1. Samuelsbok 13:1–23
13 Saul var ...* år gammel da han ble konge,+ og han regjerte over Israel i to år.
2 Saul valgte ut 3000 mann av Israel. Av disse var 2000 hos Saul i Mikmasj og i fjellområdet ved Betel, og 1000 var hos Jonatan+ i Gịbea+ i Benjamin. Saul sendte resten av folket hjem, hver til sitt telt.
3 Deretter slo Jonatan den filistergarnisonen+ som var i Geba,+ og filisterne fikk høre om det. Saul sørget for at det ble blåst i horn+ over hele landet, og sa: «La hebreerne høre det!»
4 Hele Israel hørte nyheten: «Saul har slått en filistergarnison, og nå er Israel blitt en stank for filisterne.» Da ble folket kalt sammen til Gilgal for å følge Saul.+
5 Filisterne samlet seg for å kjempe mot Israel. De hadde 30 000 stridsvogner og 6000 ryttere og like mange krigere som sandkornene på havets strand.+ De dro opp og slo leir i Mikmasj, øst for Bet-Aven.+
6 Og Israels menn så at de var i fare, for de var hardt presset. De gjemte seg derfor i huler,+ groper, klippesprekker, kjellere* og cisterner.
7 Noen av hebreerne gikk til og med over Jordan til Gads og Gịleads land.+ Men Saul var fremdeles i Gilgal, og alle som fulgte ham, skalv av redsel.
8 Han ventet i sju dager, til den tiden Samuel hadde fastsatt. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og mennene begynte å spre seg og forlate Saul.
9 Til slutt sa Saul: «Hent brennofferet og fellesskapsofrene til meg.» Så ofret han brennofferet.+
10 Men da han akkurat var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Saul gikk derfor ut for å møte ham og hilse ham velkommen.*
11 Da sa Samuel: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at mennene begynte å forlate meg,+ og du kom ikke til den fastsatte tiden, og filisterne samlet seg i Mikmasj.+
12 Så jeg sa til meg selv: ‘Nå vil filisterne komme ned mot meg i Gilgal, og jeg har ikke gjort noe for å oppnå Jehovas velvilje.’* Derfor følte jeg meg tvunget til å ofre brennofferet.»
13 Da sa Samuel til Saul: «Du har handlet uklokt. Du har ikke vært lydig mot det budet som Jehova din Gud ga deg.+ Hvis du hadde vært det, ville Jehova latt deg og etterkommerne dine herske som konger over Israel for alltid.
14 Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå.+ Jehova skal finne en mann etter sitt hjerte,+ og Jehova skal utnevne ham til leder for sitt folk,+ for du var ikke lydig mot det Jehova befalte deg.»+
15 Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal opp til Gịbea i Benjamin, og Saul telte folket. Det var omkring 600 mann som fortsatt var hos ham.+
16 Saul, hans sønn Jonatan og de mennene som fortsatt var hos dem, oppholdt seg i Geba+ i Benjamin, og filisterne hadde slått leir ved Mikmasj.+
17 Fra filisternes leir dro det ut plyndrere i tre grupper. Én gruppe tok veien til Ofra, til Sjual-landet,
18 den andre gruppen tok Bet-Horon-veien,+ og den tredje gruppen tok veien til grensen som vender mot Sẹbo’im-dalen, mot ødemarken.
19 På den tiden fantes det ingen smed i hele Israel, for filisterne hadde sagt: «Hebreerne må ikke kunne lage seg sverd og spyd.»
20 Så alle israelittene måtte dra ned til filisterne for å få slipt plogskjærene, hakkene, øksene og sigdene sine.
21 Det kostet en pim* å få slipt plogskjær, hakker, høygafler* og økser og å få festet piggen på en piggstav.
22 Og når de gikk til kamp, hadde ingen av dem som var med Saul og Jonatan, sverd eller spyd i hånden.+ Det var bare Saul og hans sønn Jonatan som hadde våpen.
23 En filistergarnison* hadde dratt ut til ravinepasset ved Mikmasj.+
Fotnoter
^ Tallet mangler i den hebraiske teksten.
^ El.: «hvelv».
^ Bokst.: «og velsigne ham».
^ El.: «ikke gjort Jehovas ansikt mildere stemt».
^ Gammel vektenhet, ca. to tredjedeler av en sekel.
^ El.: «tretindede redskaper».
^ El.: «filisterforpost».