Det andre brevet til Timoteus: Slike titler som dette var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. Gamle håndskrifter viser at titlene ble føyd til senere, utvilsomt for at det skulle bli lettere å skille bøkene fra hverandre. For eksempel inneholder det kjente håndskriftet Codex Sinaiticus fra 300-tallet tittelen «Til Timoteus» til slutt i brevet. Andre tidlige håndskrifter inneholder tittelen «Andre til Timoteus».

en apostel: Se studienote til Ro 1:1.

mitt kjære barn: Paulus og Timoteus hadde fått et spesielt nært og fortrolig forhold til hverandre. Ja, Paulus var blitt en åndelig far for Timoteus. (1Kt 4:17; Flp 2:22) I sitt første brev til Timoteus kalte Paulus ham «et ekte barn» og «mitt barn». (1Ti 1:2, 18) Da Paulus skrev sitt andre brev til Timoteus, hadde de to tjent sammen i minst 14 år. Paulus forsto nå at han snart skulle dø, så han kan ha sett på dette brevet som sitt siste skriftlige budskap til Timoteus. (2Ti 4:6–8) Han forsikrer Timoteus om sin kjærlighet ved å kalle ham «mitt kjære barn». – Se studienoter til 1Ti 1:2, 18.

vise deg ufortjent godhet og barmhjertighet og gi deg fred: Se studienote til Ro 1:7.

Jeg er takknemlig mot Gud: Paulus ga uttrykk for takknemlighet i innledningen til mange av brevene sine. (Ro 1:8; 1Kt 1:4; Ef 1:15, 16; Flp 1:3–5; Kol 1:3, 4; 1Te 1:2, 3; 2Te 1:3; Flm 4) Nå som han er i fangenskap i Roma, vet han at han snart skal dø. (2Ti 4:6–8) Han har møtt alvorlig motstand, og noen av vennene hans har forlatt ham. (2Ti 4:10–12, 14–17) Likevel innleder han ikke dette brevet i en pessimistisk tone, men sier at han er takknemlig mot Gud. Senere i verset nevner han en av grunnene til at han er takknemlig, nemlig at han har en god venn i Timoteus, som han husker på i bønnene sine «natt og dag». Paulus er spesielt glad for Timoteus’ enestående tro, som han omtaler som ‘oppriktig’. – 2Ti 1:5.

Gud, som jeg utfører hellig tjeneste for: Eller: «Gud, som jeg tjener (tilber)». Paulus tilber Gud, i likhet med sine trofaste jødiske forfedre, menn som hadde en fremtredende rolle i De hebraiske skrifter. Paulus forteller her at han er takknemlig for å ha dette privilegiet. Uttrykket ‘utføre hellig tjeneste’ kan sikte til det å tilbe Gud, både under den jødiske ordningen og i den kristne menighet. Når det for eksempel står i 5Mo 6:13 at Moses befalte folket å tjene Jehova, bruker Septuaginta det samme greske ordet som Paulus bruker her. I Mt 4:10 siterer Jesus fra denne uttalelsen i 5. Mosebok når han sier til Djevelen: «Det er bare [Jehova] du skal tjene.» (Se studienote til Mt 4:10; se også 2Mo 3:12; 5Mo 10:12, 20; Jos 22:5; LXX) I brevet til romerne viser Paulus at et viktig trekk ved hellig tjeneste er å forkynne det gode budskap om Guds Sønn. – Se studienote til Ro 1:9.

med en ren samvittighet: Paulus er i fangenskap, bundet med lenker som en forbryter (2Ti 1:16), men han føler seg sikker på at han har tjent Jehova Gud trofast og med et rent, uselvisk motiv. (Se studienote til 2Ti 1:12.) Han hadde tidligere skrevet til trosfellene sine i Korint: «Vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.» – 2Kt 7:2; se studienoter til Ro 2:15; 1Ti 1:5.

Jeg glemmer ikke dine tårer: Paulus synes ikke det er flaut å snakke om Timoteus’ tårer – og heller ikke sine egne. (2Kt 2:4; Flp 3:18) Han kan ha sett Timoteus gråte i løpet av den tiden da de samarbeidet om å hjelpe trosfeller som slet med problemer eller hadde opplevd tragiske ting. Timoteus kan ha grått på grunn av de lidelsene Paulus ble utsatt for. (Ro 12:15; 2Ti 3:10, 11) Paulus kan også ha sett Timoteus gråte da de to tok avskjed med hverandre for siste gang. (Se også Apg 20:37, 38.) Slike tårer var et tegn på at Timoteus var en varm, medfølende og omsorgsfull person.

oppriktige tro: Eller: «tro uten hykleri». – Se studienote til 1Ti 1:5.

din mormor Lo’is: Det greske ordet som er gjengitt med «mormor», betyr bare «bestemor», men Lo’is var høyst sannsynlig mor til Eunike, Timoteus’ mor, og det ser ut til at familien bodde i byen Lystra. (Apg 16:1–3) Det greske ordet er mạmme, et ord barn brukte for å uttrykke hengivenhet for bestemoren sin, i kontrast til det mer formelle ordet tẹthe. Det at Paulus valgte å bruke dette ordet, kan tyde på at Timoteus og mormoren hans hadde et nært og kjærlig forhold til hverandre. Lo’is hjalp antagelig Eunike med å undervise Timoteus ut fra De hebraiske skrifter. – Se studienote til 2Ti 3:15.

din mor Eunike: Eunike og Lo’is ble sannsynligvis kristne under Paulus’ første opphold i Lystra, omkring år 47–48. (Apg 14:6) Paulus roser her begge to for at de hadde ‘oppriktig tro’. Eunike måtte utvilsomt vise slik tro da Timoteus reiste hjemmefra for å være med Paulus på misjonsreisene hans. Hun var jo klar over at Paulus var blitt steinet under sitt tidligere besøk i byen deres. (Apg 14:19) Det gode eksemplet til Eunike og Lo’is og den grundige undervisningen de hadde gitt Timoteus, bidro helt sikkert til at Timoteus selv hadde ‘oppriktig tro’ og gjorde store åndelige framskritt. (Apg 16:2; Flp 2:19–22; 1Ti 4:14) Eksemplet deres var ekstra imponerende fordi Timoteus’ greske far tydeligvis ikke var en kristen. – Se studienoter til Apg 16:1, 3.

la … flamme opp som en ild: Med dette språkbildet oppfordrer Paulus Timoteus til å fortsette å gjøre god bruk av sin gave. Formen av det greske verbet som er gjengitt med «la … flamme opp som en ild», angir vedvarende handling. En bibelkommentator mener at det betyr «å la ilden fortsette å brenne med full styrke». I gammel tid var det vanlig at folk tok vare på ulmende glør, slik at de hadde ild lett tilgjengelig. Paulus antyder ikke her at Timoteus’ åndelige ‘gave fra Gud’ er som en slokket ild som må tennes på nytt. Den er i stedet som en ild fra varme kullstykker som man bare trenger å røre opp i for at ilden skal brenne enda sterkere.

gaven fra Gud: Som i sitt forrige brev skriver Paulus om en gave som Timoteus hadde fått tidligere. (Se studienote til 1Ti 4:14.) Men det er noen forskjeller mellom de to beskrivelsene. Paulus sier her at det var han som la hendene på Timoteus. Han nevner ikke eldsterådet, og han sier heller ikke noe om en profeti, slik han gjorde i det forrige brevet. Man kan derfor ikke vite om han sikter til den samme hendelsen eller til en annen. Uansett ser det ut til at den gaven Paulus omtaler her, er knyttet til den hellige ånd. Ved hjelp av den hellige ånd fikk Timoteus en eller annen spesiell evne som hjalp ham til å utføre oppdraget sitt.

jeg la hendene på deg: Se studienote til Apg 6:6.

Gud har ikke gitt oss en ånd som: I denne sammenhengen kan det greske ordet for «ånd» (pneuma) sikte til Guds hellige ånd eller til den innstillingen som preger en person. (Se Ordforklaringer: «Ånd».) Paulus kan ha hatt begge betydningene i tankene. Hovedtanken kan uttrykkes slik: «Den hellige ånd som Gud gir oss, får oss ikke til å ha en feig innstilling, men en innstilling som er forbundet med kraft, kjærlighet og et sunt sinn.»

feige: Det greske ordet som er gjengitt med «feige», sikter til en usunn frykt, en moralsk svakhet. Slik frykt kunne ta fra en kristen alt mot og få ham til å forlate den sanne tilbedelse.

en ånd som gir kraft: Ved å bruke dette uttrykket forsikrer Paulus Timoteus om at de kristne ikke er avhengige av sitt personlige mot for å kunne overvinne frykt. I stedet vil Gud gi dem den kraften de trenger for å utføre sin tjeneste og takle alle problemer og utfordringer. – 2Kt 4:7–10; 12:9, 10; Flp 4:13.

en ånd som gir … kjærlighet: Sterk kjærlighet til Jehova er motmidlet mot frykt. (1Jo 4:18) Kristi disiplers kjærlighet får dem til å sette andres behov foran sine egne. Den gjør at de til og med er villige til å risikere livet for andres skyld. – Se studienoter til Joh 13:34; Ro 16:4.

en ånd som gir … et sunt sinn: Paulus kommer flere ganger inn på det å ha et sunt sinn. (Ro 12:3; 1Ti 2:9, 15; 3:2 og studienote) Her viser han at denne egenskapen hjelper de kristne til å bevare likevekten også når de møter farer som ellers kunne ha skapt panikk hos dem. Det å ha et sunt sinn hjelper dessuten en kristen til å huske at det ikke er noe som betyr mer enn hans forhold til Jehova. Alle disse tre egenskapene – kraft, kjærlighet og et sunt sinn – kommer fra Gud, ikke fra en persons eget indre. Paulus forsikrer altså Timoteus om at han er godt rustet til å gjøre bruk av sin gave og til å utholde vanskeligheter. – 2Ti 1:6, 8.

Du skal derfor ikke skamme deg: Det greske ordet som er gjengitt med ‘skamme seg’, kan betegne at en person ikke har mot til å stå for noe fordi han er redd for å bli ydmyket. I både den greske og den romerske kulturen var det vanlig at man var svært opptatt av skam, ære og andres meninger. Paulus hadde ikke latt seg påvirke av disse verdslige holdningene. Han holdt fast ved tilbedelsen av Jehova uten å skamme seg over det. (Se 2Ti 1:12 og studienote.) Paulus antyder ikke her at Timoteus skammer seg, men han oppfordrer ham til aldri å gi etter for en slik følelse. – Se også Mr 8:38.

å forkynne om vår Herre: Denne formuleringen siktet blant annet til det å fortelle andre om at Jesus døde på en torturpæl, en henrettelsesmetode som var ment å være ydmykende og vanærende. (Se studienote til 1Kt 1:23.) Likevel sa Paulus at han ‘ikke skammet seg over det gode budskap’ om Jesus, heller ikke det som gjaldt Jesu ydmykende død. – Ro 1:16.

over meg, som er fange for hans skyld: Noen mente tydeligvis at Paulus’ fangenskap var forbundet med skam. Det var en vanlig oppfatning at det var vanærende å bli bundet, straffet eller satt i fangenskap av myndighetene. Paulus ønsket likevel at Timoteus og andre kristne ikke skulle skamme seg, men heller bli oppmuntret av at han holdt trofast ut under en slik prøvelse. (Flp 1:14) Paulus visste at de selv ville møte lignende prøvelser. – 2Ti 3:12.

fange for hans skyld: Bokstavelig: «hans fange». Paulus ser på seg selv som en fange for Herren Jesu Kristi skyld, det vil si at han var fange fordi han var en disippel av Kristus og forkynte det gode budskap. Han hadde brukt lignende uttrykk i noen av de brevene han skrev under sitt første fangenskap i Roma. (Ef 3:1 og studienote; 4:1; Flm 1, 9) Dette andre brevet til Timoteus ble skrevet under Paulus’ siste fangenskap i Roma, trolig omkring år 65. – 2Ti 4:6–8.

Denne godheten ble vist oss i forbindelse med Kristus Jesus: Paulus sikter til en spesiell ‘ufortjent godhet’ som Jehova hadde vist noen mennesker – et hellig kall til å herske i himmelen sammen med Kristus. Med tanke på det hadde Jehova på forhånd bestemt at han skulle adoptere en gruppe av Jesu disipler som sine sønner. Grunnlaget for denne ufortjente godheten var Kristi Jesu gjenløsningsoffer. – Ro 8:15–17; 2Ti 2:10; se studienote til Ef 1:5.

for lang tid siden: Jehovas hensikt om å la en gruppe av Jesu disipler få herske sammen med hans Sønn i det himmelske riket var forbundet med profetien i 1Mo 3:15. (Ga 3:16, 29) Jehova kunngjorde denne hensikten like etter at Adam syndet, tusenvis av år før Paulus skrev til Timoteus. Det er derfor Paulus kan si at den ufortjente godheten ble vist «for lang tid siden». Noen oversettelser gjengir dette uttrykket med «fra evighet av», noe som gir inntrykk av at de hendelsene Paulus drøfter, var forutbestemt fra evighet av. Men en ordbok sier om det greske uttrykket for «lang tid siden» at det i denne sammenhengen «sikter til en periode som strekker seg langt bakover i tiden». (Se også Ro 16:25; se også studienote til Ro 8:28.) Gud forutsier lang tid i forveien hvordan begivenheter vil utvikle seg, og hans hensikter vil med sikkerhet bli gjennomført. – Jes 46:10; Ef 1:4.

vår Frelser, Kristus Jesus, har stått fram: Eller: «vår Frelser, Kristus Jesus, er blitt tilkjennegitt». Her forklarer Paulus at Guds «ufortjente godhet», som er nevnt i vers 9, ble «gjort helt tydelig» ved at ‘Kristus Jesus sto fram’. Jehova sørget for dette ved å sende sin Sønn til jorden for at han skulle leve som menneske. Det at Jesus sto fram på denne måten, er også nevnt i Joh 1:14, der det står at «Ordet ble menneske og bodde iblant» mennesker. I 1Ti 3:16 (se studienote) står det i tråd med det at Jesus «ble gjort kjent som menneske». Dette uttrykket gjelder hans jordiske liv og tjeneste, tydeligvis fra det tidspunktet da han ble døpt i Jordan-elven. Gjennom hele sin tjeneste lærte Jesus mennesker hvordan de kunne bli frelst fra syndene sine og få evig liv. – Mt 1:21; Lu 2:11; 3:6.

Kristus Jesus … har … kastet lys over liv og uforgjengelighet: De hebraiske skrifter nevner de dødes oppstandelse og håpet om evig liv. (Job 14:14, 15; Sl 37:29; Jes 26:19; Da 12:2, 13) Men det var mange ting som ikke ble åpenbart og klargjort i disse inspirerte skriftene. Jesus blir kalt «det sanne lys, som gir lys». (Joh 1:9) Så det er naturlig at det var han som «kastet lys» over dette håpet. Han omtalte seg selv som «livet», og han lovte at alle som viste tro på hans ord, skulle få «evig liv». (Joh 5:24; 6:40; 14:6) Jesus «kastet lys over liv» også ved å forklare at han skulle gi sitt liv som en løsepenge for å fjerne døden. (Mt 20:28; Joh 3:16; 5:28, 29; 11:25, 26) I tillegg åpenbarte han at noen mennesker skulle få liv i himmelen og herske sammen med ham. (Lu 12:32; Joh 14:2, 3) Og når de får denne himmelske belønningen, blir de ‘oppreist uforgjengelige’. – 1Kt 15:42 og studienote; 1Pe 1:3, 4.

ble jeg satt til å være forkynner: Se studienote til 1Ti 2:7.

apostel: Se studienote til 1Ti 2:7.

lærer: Se studienote til 1Ti 2:7.

jeg skammer meg ikke: Paulus er klar over at de lidelsene han for tiden opplever, er en følge av at han er blitt satt til å være forkynner, apostel og lærer. (2Ti 1:11) Forfølgernes mål kan ha vært å få ham til å føle skam og frykt, slik at han sluttet å utføre disse oppgavene. Men i likhet med Jesus, som «utholdt … smerten på en torturpæl uten å bry seg om skammen», skammet ikke Paulus seg over å bli forfulgt og bli satt i fangenskap fordi han gjorde Jehovas vilje. (He 12:2) Han ville at Timoteus og andre kristne skulle se det på samme måte. – Se studienote til 2Ti 1:8; se også studienote til Mt 16:24.

For jeg kjenner ham som jeg har kommet til tro på: Paulus nevner her den viktigste grunnen til at han ikke skammer seg. Han har lært Jehova Gud å kjenne og har fått et nært forhold til ham. (Se studienote til Ga 4:9.) Paulus så det som en ære å utføre en hvilken som helst oppgave som han fikk av sin kjærlige Far.

det som jeg har overgitt til ham: Bokstavelig: «depositumet mitt». Paulus mente sannsynligvis at han hadde betrodd Gud sitt liv. Han skulle snart dø, men han var sikker på at Jehova ville huske hans trofaste livsførsel helt til «den dagen» da Han ville gi ham livet tilbake. (Ro 8:38, 39) Det greske ordet for «depositum; betrodd gods; betrodde midler» er en juridisk betegnelse for noe man betror en annen for at han skal ta vare på det. (Det blir brukt et beslektet verb i Apg 14:23 og 20:32 om mennesker som er blitt ‘overgitt til Jehova’, og som man ‘vet at Gud vil beskytte’.) Noen bibeloversettelser gjengir 2Ti 1:12 på en måte som formidler den tanken at det var Paulus som skulle beskytte noe som var blitt overgitt til ham. (Se også 1Ti 6:20 og 2Ti 1:14, der Paulus oppfordrer Timoteus til å «ta vare på» det han var blitt betrodd.) Men sammenhengen her viser at det var Gud som beskyttet noe som var blitt overgitt til ham.

mønster: Det greske ordet for «mønster» kan også gjengis med «standard; norm; mal». Det kan dessuten sikte til en skisse som en kunstner bruker når han skal lage et fullt ferdig maleri. ‘Mønsteret av sunne ord’ gir en kristen klar veiledning, slik at han kan forstå hva Jehova Gud krever av ham, og slik at han kan oppfatte prinsippene bak den kristne lære. Timoteus kunne sammenligne enhver ny idé med ‘mønsteret’ og dermed unngå å bli ført vill av falske lærere. – Ga 1:7; 2Ti 2:16–18.

sunne ord: Det greske uttrykket for «sunne ord» er gjengitt med «den sunne veiledningen» i 1Ti 6:3. Der forklarte Paulus at denne veiledningen er «fra vår Herre Jesus Kristus». Uttrykket sikter altså til den sanne kristne lære. (Se studienote til 1Ti 6:3.) Det Jesus lærte og gjorde, er i harmoni med resten av Skriftene, og derfor kan uttrykket «sunne [eller: «oppbyggende»] ord» i prinsippet anvendes på hele Bibelens lære.

Ta vare på dette verdifulle som du er blitt betrodd: Det verdifulle som Timoteus var blitt betrodd, innbefatter det Paulus nevnte i det forrige verset, nemlig de «sunne ord», eller den sannheten som finnes i Bibelen. I sitt første brev til Timoteus oppfordret Paulus ham på lignende måte: «Ta vare på det du er blitt betrodd.» (1Ti 6:20 og studienote) Timoteus skulle ta vare på det han var blitt betrodd, ved å forkynne den sanne kristne lære både i og utenfor menigheten, slik at den ble beskyttet mot dårlig påvirkning fra falske lærere og frafalne. (2Ti 4:2, 5) Timoteus skulle gjøre dette ved å støtte seg til Jehovas hellige ånd og hans Ord. – 2Ti 3:14–17.

den hellige ånd som bor i oss: Guds hellige ånd bodde i Paulus og Timoteus – og i alle åndssalvede kristne – i den forstand at den virket på dem på en spesiell måte. (Ro 8:11; Ef 3:20) Ånden ville hjelpe dem til å ta vare på det ‘verdifulle som de var blitt betrodd’ – den kristne lære og den tjenesten de var blitt satt til å utføre. I videre forstand hjelper den hellige ånd alle kristne til å gjennomføre sin tjeneste og til å utvikle «åndens frukt». – Ga 5:22, 23; Apg 1:8.

provinsen Asia: Se Ordforklaringer: «Asia».

Måtte Herren vise barmhjertighet: Paulus ber her om at Jehova må vise barmhjertighet mot «husstanden til Onesiforos». Da Onesiforos var i Roma, gjorde han seg store anstrengelser for å finne ut hvor Paulus satt i fangenskap, og han viste ham stor vennlighet og omsorg. (2Ti 1:17; se studienoten til han skammet seg ikke over mine lenker i dette verset.) Paulus’ bønn var altså i tråd med det Jesus sa i Bergprekenen: «Lykkelige er de barmhjertige, for de skal bli vist barmhjertighet.» (Mt 5:7 og studienote) Både i De hebraiske skrifter og i De kristne greske skrifter blir Jehova beskrevet som en Gud som er «barmhjertig» og «rik på barmhjertighet». – 2Mo 34:6; Ef 2:4; se også 2Ti 1:18.

Onesiforos: Denne trofaste kristne mannen støttet Paulus lojalt og uselvisk på en enestående måte. Paulus roser ham for «alt det han [tidligere] gjorde i sin tjeneste i Efesos». Det virker sannsynlig at Timoteus kjente ham. Formuleringen «da han [Onesiforos] var i Roma» viser at Onesiforos hadde reist dit, men det framgår ikke av beretningen om han hadde gjort det for å treffe Paulus, eller om det var av en annen grunn. (2Ti 1:17, 18) Paulus ber her om at Gud må velsigne husstanden til Onesiforos. Senere, da Paulus avslutter dette brevet, sender han dem sine hilsener. – 2Ti 4:19.

han skammet seg ikke over mine lenker: Onesiforos var helt annerledes enn de to mennene Paulus nevnte i det forrige verset. De og andre i provinsen Asia hadde sviktet Paulus da han fikk det vanskelig. (2Ti 1:15, 17, 18) Det er mulig at de som besøkte Paulus under hans andre og endelige fangenskap, risikerte å bli fengslet og til og med henrettet. Uansett hvordan det forholdt seg, følte ikke Onesiforos frykt eller skam. I stedet ga han ofte Paulus ny styrke. Han besøkte Paulus gang på gang for å gi ham så mye hjelp og trøst han kunne. Ordet «lenker» kan sikte til Paulus’ fangenskap i generell forstand. Men det er sannsynlig at Paulus var bundet med bokstavelige lenker, en situasjon som gjorde at han satte desto mer pris på hjelpen fra Onesiforos.

lette han grundig etter meg: Under Paulus’ andre fangenskap gjorde Onesiforos seg store anstrengelser for å finne Paulus i Roma. Byen hadde omkring en million innbyggere, og det fantes ikke gatenavn eller husnumre. Onesiforos fant til slutt det stedet der Paulus satt i fangenskap og ventet på å bli ført for retten. Det var utvilsomt til stor trøst for Paulus at han fikk slik hjelp.

Måtte Herren la ham bli vist barmhjertighet fra Jehova: Ordet «Herren» sikter tydeligvis til Jehova Gud både i vers 16 og i vers 18. (2Ti 1:16 og studienote) Her i vers 18 bruker Paulus en ganske uvanlig formulering. Han ber om at Herren (Jehova) må la noen bli vist barmhjertighet fra ham selv (fra Jehova). Men man finner lignende gjentagelser også i De hebraiske skrifter, og den greske oversettelsen Septuaginta følger det samme mønsteret. I 1Mo 19:24 står det for eksempel bokstavelig på hebraisk: «Jehova lot det regne svovel og ild fra Jehova.» Det betyr rett og slett at Jehova sendte svovel og ild fra seg selv. (Se også Ho 1:6, 7; Sak 10:12.) Gjentagelsen her i 2Ti 1:18 understreker muligens at Jehova både lar en person finne barmhjertighet og også viser denne barmhjertigheten. – Les om hvorfor Guds navn er brukt her, i Tillegg C3 innledning; 2Ti 1:18.

Du kjenner godt til: Eller muligens: «Du vet bedre enn meg». Paulus sier at Timoteus var klar over alt det Onesiforos gjorde i sin tjeneste i Efesos. Formuleringen på gresk kan også bety at Timoteus visste mer om Onesiforos’ gode gjerninger i Efesos enn det Paulus gjorde.