32  «Lytt, du himmel, og jeg vil tale. La jorden høre ordene fra min munn.  ² Min undervisning skal falle som regn. Mine ord skal dryppe som dugg,som lett regn på gressetog som øsende regnskurer på det som gror.  ³ For jeg vil forkynne Jehovas navn.+ Fortell om vår Guds storhet!+  ⁴ Klippen, fullkomment er alt han gjør,+for hans måte å handle på er alltid rett.+ En trofast Gud+ som aldri er urettferdig.+ Rettferdig og rettskaffen er han.+  ⁵ Det er de som har handlet ondt.+ De er ikke hans barn, feilen er deres egen.+ De er en falsk og vrang generasjon!+  ⁶ Er det slik dere bør oppføre dere mot Jehova,+du ufornuftige og ukloke folk?+ Er han ikke din Far, som skapte deg,+som formet deg og gjorde deg til en nasjon?  ⁷ Husk de gamle dager,tenk på årene da tidligere generasjoner levde. Spør din far, og han kan fortelle deg,+de eldre, og de vil gi deg svar.  ⁸ Da Den Høyeste ga nasjonene hver sin arv,+da han skilte Adams sønner* fra hverandre,+fastsatte han folkenes grenser+etter tallet på Israels sønner.+  ⁹ For Jehovas folk er hans andel,+Jakob er hans arv.+ ¹⁰ Han fant ham i en ødemark,+i en tom, hylende ørken.+ Han vernet om ham, tok seg av ham+og beskyttet ham som pupillen i sitt eget øye.+ ¹¹ Lik en ørn som får sine flygeferdige unger ut av redetog svever over dem,brer ut vingene, tar dem,bærer dem på sine svingfjær,+ ¹² slik fortsatte Jehova alene å lede ham.*+ Ingen fremmed gud var med ham.+ ¹³ Han lot ham dra fram over jordens høyder,+og han spiste markens grøde.+ Han ga ham honning fra fjellklippen,olje av en flinthard klippe, ¹⁴ smør fra storfeet og melk fra småfeet,de beste* sauene,Basjan-værer og geitebukkerog den fineste* hvete.+ Og du drakk vin av drueblod.* ¹⁵ Da Jẹsjurun* ble fet, sparket han opprørsk bakover. Du ble fet, du ble tykk, du ble oppblåst.+ Han forlot Gud, som hadde formet ham,+og viste forakt for sin frelses Klippe. ¹⁶ De vakte hans harme med fremmede guder.+ De krenket ham med det som var avskyelig.+ ¹⁷ De ofret til demoner, ikke til Gud,+til guder som de ikke kjente,nye guder som nylig var kommet til,til guder som var ukjente for forfedrene deres. ¹⁸ Du glemte Klippen,+ som er din far,og du husket ikke den Gud som fødte deg.+ ¹⁹ Da Jehova så det, forkastet han dem,+for hans sønner og døtre hadde krenket ham. ²⁰ Derfor sa han: ‘Jeg vil skjule mitt ansikt for dem.+ Jeg vil se hvordan det går med dem. For de er en fordervet generasjon,+sønner som det ikke er trofasthet i.+ ²¹ De har vakt min harme med det som ikke er en gud,+de har krenket meg med sine verdiløse avguder.+ Derfor vil jeg gjøre dem sjalu med det som ikke er et folk,+jeg vil krenke dem med en uklok nasjon.+ ²² For min vrede har tent en ild+som vil brenne helt til gravens* dyp.+ Den vil fortære jorden og dens grødeog sette fjellenes grunnvoller i brann. ²³ Jeg skal la det komme mange ulykker over dem. Jeg skal bruke opp mine piler på dem. ²⁴ De vil bli utmattet av sult+og fortært av brennende feber og bitter tilintetgjørelse.+ Jeg skal sende rovdyr* mot dem+og giftige slanger* som kryper i støvet. ²⁵ Ute vil et sverd ta fra dem barna.+ Inne er det frykt+hos både ung mann og jomfru,spedbarn og gråhåret mann.+ ²⁶ Jeg ville si: «Jeg skal spre dem. Jeg skal utslette minnet om dem blant mennesker.» ²⁷ Men jeg sa det ikke, for jeg var redd for hvordan fienden skulle reagere,+siden motstanderne kunne misforstå det.+ De ville kanskje si: «Vi har seiret av egen kraft.+ Det var ikke Jehova som gjorde alt dette.» ²⁸ For Israel er en nasjon som mangler fornuft,*og det er ingen forstand blant dem.+ ²⁹ Om de bare var vise!+ Da ville de grunne på dette.+ De ville tenke på hvordan det ville gå med dem til slutt.+ ³⁰ Hvordan kunne én forfølge 1000,og to drive 10 000 på flukt,+hvis ikke deres Klippe hadde solgt dem+og Jehova hadde overgitt dem til fienden? ³¹ For deres klippe er ikke som vår Klippe,+det har til og med våre fiender forstått.+ ³² For deres vinranke er fra Sodọmas vinrankeog fra Gomọrras terrasser.+ Deres druer er giftige,deres drueklaser er bitre.+ ³³ Deres vin er slangegift,kobraers grusomme gift. ³⁴ Er ikke dette samlet hos meg,forseglet i mitt forrådshus?+ ³⁵ Hevnen er min, og gjengjeldelsen,+når de til fastsatt tid mister fotfestet,+for dagen for deres ulykke er nær,og det som venter dem, kommer snart.’ ³⁶ For Jehova skal dømme sitt folk,+og han vil synes synd på* sine tjenere+når han ser at deres kraft har avtatt,og at det bare er hjelpeløse og svake igjen. ³⁷ Da skal han si: ‘Hvor er deres guder,+klippen som de søkte tilflukt hos, ³⁸ som spiste fettet fra slaktofrene* deresog drakk vinen fra drikkofrene deres?+ La dem komme og hjelpe dere. La dem bli et tilfluktssted for dere. ³⁹ Se nå at det er jeg som er Gud,*+og det finnes ingen andre guder enn meg.+ Jeg tar liv, og jeg gjør levende.+ Jeg påfører skade,+ og jeg vil helbrede,+og ingen kan redde noen fra min hånd.+ ⁴⁰ For jeg løfter hånden mot himmelen,og jeg sverger: «Så sant jeg lever for evig»+ – ⁴¹ når jeg sliper mitt lynende sverdog gjør hånden klar til dom,+vil jeg ta hevn over mine motstandere+og gjengjelde dem som hater meg. ⁴² Jeg skal gjøre mine piler beruset av blod,blodet av de drepte og av fangene,og la mitt sverd spise kjøtt,hodene av fiendens ledere.’ ⁴³ Gled dere, dere nasjoner, sammen med hans folk,+for han skal hevne sine tjeneres blod,+han skal ta hevn over sine motstandere+og gjøre soning for* sitt folks land.» ⁴⁴ Moses kom og framførte alle ordene i denne sangen for folket,+ han og Hosjẹa,*+ Nuns sønn. ⁴⁵ Etter at Moses hadde framført alle disse ordene for hele Israel, ⁴⁶ sa han til dem: «Legg dere på hjertet alle de advarende ordene jeg gir dere i dag,+ så dere kan lære barna deres at de må være nøye med å følge alle ordene i denne loven.+ ⁴⁷ For dette er ikke bare tomme ord, men de betyr liv for dere.+ Ved disse ordene kan dere leve lenge i det landet som dere går over Jordan for å innta.» ⁴⁸ Samme dag talte Jehova til Moses og sa: ⁴⁹ «Gå opp på Ạbarim-fjellet,+ på fjellet Nebo,+ som ligger i Moabs land, rett overfor Jeriko, og se landet Kạnaan, som jeg gir israelittene til eiendom.+ ⁵⁰ Der, på det fjellet som du nå går opp på, skal du dø og bli samlet til ditt folk,* slik din bror Aron døde på fjellet Hor+ og ble samlet til sitt folk. ⁵¹ Det er fordi dere begge var illojale mot meg blant israelittene ved Merịba-kilden+ ved Kadesj i Zin-ødemarken og ikke helliget meg foran Israels folk.+ ⁵² Du skal få se landet på avstand, men du skal ikke få komme inn i det landet som jeg gir Israels folk.»+