Daniel 6:1–28
6 Dareios bestemte seg for å utnevne 120 satraper over hele riket.+
2 Over dem satte han tre høytstående embetsmenn, og en av dem var Daniel.+ Satrapene+ skulle avlegge rapport til dem for at kongen ikke skulle lide noe tap.
3 Daniel utmerket seg framfor de andre høytstående embetsmennene og satrapene, for det var en helt spesiell ånd i ham,+ og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
4 På den tiden prøvde de høytstående embetsmennene og satrapene å finne noe å anklage Daniel for i saker som angikk staten.* Men de kunne ikke finne noe å anklage ham for eller noe uhederlig ved ham, for han var pålitelig. Han var verken forsømmelig eller uhederlig.
5 Da sa mennene: «Vi kommer ikke til å finne noe å anklage denne Daniel for, hvis vi da ikke finner noe mot ham som har med hans Guds lov å gjøre.»+
6 De høytstående embetsmennene og satrapene gikk da inn til kongen i samlet flokk og sa til ham: «Kong Dareios, måtte du leve evig!
7 Alle de kongelige embetsmennene, prefektene, satrapene, de kongelige rådgiverne og stattholderne er blitt enige om at kongen bør utstede et forbud og en bestemmelse om at den som de neste 30 dagene ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen.+
8 Utsted nå denne bestemmelsen, konge, og undertegn den,+ så den ikke kan forandres, for medernes og persernes lov kan ikke oppheves.»+
9 Kong Dareios undertegnet da bestemmelsen og forbudet.
10 Men så snart Daniel fikk vite at bestemmelsen var undertegnet, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem.+ Og tre ganger om dagen la han seg på kne og ba og frambar lovprisning framfor sin Gud, slik han regelmessig hadde gjort før dette.
11 Nå stormet disse mennene inn og så at Daniel ba og bønnfalt sin Gud om velvilje.
12 Så trådte de fram for kongen og minnet ham om det kongelige forbudet: «Har ikke du undertegnet et forbud om at den som i 30 dager ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, og saken står fast i samsvar med medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»+
13 Straks sa de til kongen: «Daniel, en av dem som er ført hit i eksil fra Juda,+ bryr seg verken om deg, konge, eller om det forbudet som du har undertegnet, men han ber tre ganger om dagen.»+
14 Da kongen hørte dette, ble han svært ulykkelig, og han prøvde å tenke ut en måte å hjelpe Daniel på. Helt til solnedgang gjorde han alt han kunne for å redde ham.
15 Til slutt gikk mennene i samlet flokk inn til kongen og sa til ham: «Husk, konge, at ifølge medernes og persernes lov er det ikke mulig å forandre et forbud eller en bestemmelse som kongen har utstedt.»+
16 Kongen ga da befalingen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen.+ Kongen sa til Daniel: «Din Gud, som du så trofast tjener, kommer til å redde deg.»
17 Man hentet en stein som ble lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sin egen signetring og med sine stormenns signetring, slik at ingenting kunne forandres i forbindelse med Daniel.
18 Så gikk kongen tilbake til slottet. Han fastet hele natten og ville ikke bli underholdt,* og han fikk ikke sove.*
19 Tidlig om morgenen, så snart det begynte å bli lyst, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
20 Da han nærmet seg hulen, ropte han på Daniel med sorg i stemmen. Kongen spurte: «Daniel, du som tjener den levende Gud, har din Gud, som du så trofast tjener, kunnet redde deg fra løvene?»
21 Daniel svarte kongen med en gang: «Konge, måtte du leve evig!
22 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap+ så de ikke skadet meg,+ for jeg var uskyldig i hans øyne. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
23 Kongen ble veldig glad, og han befalte at Daniel skulle løftes opp av løvehulen. Da Daniel kom opp av hulen, var han helt uskadd, for han hadde stolt på sin Gud.+
24 Kongen befalte nå at de mennene som hadde anklaget* Daniel, skulle hentes, og de ble kastet ned i løvehulen sammen med barna og konene sine. De hadde ikke nådd bunnen av hulen før løvene kastet seg over dem og knuste hvert ben i kroppen på dem.+
25 Så skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og språkgrupper over hele jorden:+ «Måtte dere ha stor fred!
26 Hermed sender jeg ut en befaling om at folk i alle deler av mitt rike skal skjelve av frykt for Daniels Gud.+ For han er den levende Gud og vil alltid være til. Hans rike skal aldri bli ødelagt, og hans herredømme* varer evig.+
27 Han redder+ og utfrir og gjør tegn og undere i himmelen og på jorden,+ for han reddet Daniel fra løvenes klør.»
28 Daniel hadde framgang mens Dareios regjerte,+ og mens perseren Kyros regjerte.+
Fotnoter
^ Bokst.: «riket».
^ El. muligens: «og ingen musikere ble ført inn».
^ Bokst.: «søvnen flyktet fra ham».
^ El.: «baktalt».
^ El.: «overherredømme; suverenitet».