Dommerne 2:1–23
2 Så kom Jehovas engel+ opp fra Gilgal+ til Bokim og sa: «Jeg førte dere opp fra Egypt og inn i det landet som jeg med ed lovte deres forfedre.+ Jeg sa: ‘Jeg skal aldri bryte min pakt med dere.+
2 Og dere skal ikke inngå en pakt med innbyggerne i dette landet,+ og dere skal rive ned altrene deres.’+ Men dere har ikke vært lydige mot meg.+ Hvorfor gjorde dere ikke som jeg sa?
3 Derfor sa jeg også: ‘Jeg kommer ikke til å drive dem bort foran dere.+ De vil lede dere på avveier,+ og gudene deres vil lokke dere bort.’»+
4 Da Jehovas engel sa dette til israelittene, begynte folket å gråte høyt.
5 Derfor ga de stedet navnet Bokim,* og de ofret til Jehova der.
6 Da Josva sendte folket bort, dro hver israelitt til sitt tildelte område* for å innta landet.+
7 Folket fortsatte å tjene Jehova så lenge Josva levde, og så lenge de eldste levde, de som levde lenger enn Josva, og som hadde sett alle de store gjerningene som Jehova hadde gjort for Israel.+
8 Så døde Josva, Nuns sønn, Jehovas tjener, 110 år gammel.+
9 De gravla ham i hans eget område, i Timnat-Heres+ i Ẹfraims fjellområde, nord for Gaasj-fjellet.+
10 Hele den generasjonen ble samlet til sine forfedre,* og etter dem kom det en annen generasjon, som ikke kjente Jehova eller visste hva han hadde gjort for Israel.
11 Så gjorde israelittene det som var ondt i Jehovas øyne, og tjente* Baal-gudene.+
12 Slik forlot de Jehova, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt.+ Og de fulgte andre guder, gudene til de folkene som var rundt dem.+ De bøyde seg for dem og krenket Jehova.+
13 De forlot Jehova og tilba Baal og Ạsjtoret-figurene.+
14 Da flammet Jehovas vrede opp mot Israel, og han lot røvere plyndre dem.+ Han overga* dem til de fiendene som var rundt omkring,+ og de kunne ikke lenger stå imot fiendene sine.+
15 Overalt hvor de dro, var Jehovas hånd imot dem og førte ulykke over dem,+ slik Jehova hadde sagt, og slik Jehova hadde sverget overfor dem,+ og de hadde det svært vanskelig.+
16 Jehova ga dem da dommere som reddet dem fra røverne.+
17 Men ikke engang dommerne ville de høre på, og de drev åndelig prostitusjon med andre guder og bøyde seg for dem. De var raske til å forlate den veien som forfedrene deres hadde vandret på. Forfedrene deres hadde adlydt Jehovas bud,+ men det gjorde ikke de.
18 Hver gang Jehova ga dem en dommer,+ var Jehova med dommeren og reddet dem fra fiendene så lenge dommeren levde. For Jehova syntes synd på dem*+ når de stønnet på grunn av dem som undertrykte dem+ og behandlet dem dårlig.
19 Men når dommeren døde, begynte de igjen å handle verre enn sine fedre. De fulgte andre guder, tjente dem og bøyde seg for dem.+ De forandret ikke sin handlemåte eller sin trassige oppførsel.
20 Til slutt flammet Jehovas vrede opp mot Israel,+ og han sa: «Fordi denne nasjonen har brutt den pakten+ som jeg påla forfedrene deres, og de har vært ulydige mot meg,+
21 vil jeg ikke drive ut foran dem en eneste av de nasjonene som var igjen i landet da Josva døde.+
22 Dette er for å se om Israel kommer til å holde seg til Jehovas vei+ og gå på den, slik deres fedre gjorde.»
23 Derfor lot Jehova disse nasjonene bli igjen. Han drev dem ikke ut med en gang, og han lot ikke Josva beseire dem.
Fotnoter
^ Betyr «de gråtende».
^ El.: «sin arv».
^ Et poetisk uttrykk som betyr å dø.
^ El.: «tilba».
^ Bokst.: «solgte».
^ El.: «følte beklagelse».