Esekiel 11:1–25
11 Og en ånd løftet meg opp og førte meg til den østlige porten i Jehovas hus, den som vender mot øst.+ Der, ved inngangen til porten, så jeg 25 menn, og blant dem var Jaasạnja, Assurs sønn, og Pelạtja, Benạjas sønn, fyrster over folket.+
2 Så sa Gud til meg: «Menneskesønn, dette er de mennene som legger onde planer og gir skadelige råd i* denne byen.
3 De sier: ‘Er det ikke nå vi skal bygge hus?+ Byen* er gryten,*+ og vi er kjøttet.’
4 Derfor skal du profetere mot dem. Profeter, menneskesønn!»+
5 Da kom Jehovas ånd over meg,+ og han sa til meg: «Si: ‘Dette er hva Jehova sier: «Dere har rett i det dere sier, Israels hus, og jeg vet hva dere tenker.*
6 Dere er skyldige i at mange har dødd i denne byen, og dere har fylt gatene med døde.»’»+
7 «Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Likene som dere har strødd rundt i byen, er kjøttet, og byen er gryten.+ Men selv skal dere bli ført ut av den.’»
8 «‘Sverdet har dere fryktet,+ og sverdet skal jeg føre mot dere’, sier Den Suverene Herre Jehova.
9 ‘Jeg skal føre dere ut av byen og overgi dere til fremmede og fullbyrde dommen over dere.+
10 Dere skal falle for sverdet.+ Jeg skal dømme dere ved Israels grense,+ og dere skal innse at jeg er Jehova.+
11 Byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Jeg skal dømme dere ved Israels grense,
12 og dere skal innse at jeg er Jehova. For dere har ikke fulgt mine forskrifter eller holdt mine lover,+ men dere har levd etter lovene til nasjonene rundt dere.’»+
13 Mens jeg profeterte, døde Pelạtja, Benạjas sønn, og jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Suverene Herre Jehova! Skal du utrydde alle som er igjen av Israel?»+
14 Jehovas ord kom til meg enda en gang:
15 «Menneskesønn, innbyggerne i Jerusalem har sagt til dine brødre, dem av dine brødre som har gjenkjøpsrett, og til hele Israels hus: ‘Hold dere langt borte fra Jehova. Landet tilhører oss. Det er vi som har fått det som eiendom.’
16 Si derfor: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Selv om jeg har ført dem langt bort, ut blant nasjonene, og spredt dem i landene,+ skal jeg en kort stund bli en helligdom for dem i de landene de har kommet til.»’+
17 Si derfor: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg vil også hente dere fra folkene og samle dere fra de landene dere er blitt spredt til, og jeg vil gi dere Israels land.+
18 De skal vende tilbake dit og fjerne alle de avskyelige avgudene derfra og gjøre slutt på alt det motbydelige som foregår der.+
19 Og jeg vil gi dem et hjerte som ikke er delt,*+ og legge en ny ånd i dem.+ Jeg skal ta steinhjertet ut av kroppen deres+ og gi dem et hjerte av kjøtt,*+
20 så de kan leve etter mine forskrifter og rette seg etter mine lover og holde dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.»’
21 ‘«Men når det gjelder dem som i hjertet holder fast ved sin avskyelige avgudsdyrkelse og det motbydelige de driver med, skal jeg la deres handlinger slå tilbake på dem selv», sier Den Suverene Herre Jehova.’»
22 Kjerubene løftet nå vingene, og hjulene var rett ved siden av dem,+ og Israels Guds herlighet var over dem.+
23 Så steg Jehovas herlighet+ opp fra byen og stanset over det fjellet som ligger øst for byen.+
24 En ånd løftet meg nå opp – i et syn som Guds ånd ga meg – og førte meg til dem som var i eksil i Kaldẹa. Så forsvant det synet jeg hadde sett.
25 Og jeg begynte å fortelle folket i eksil om alt det Jehova hadde vist meg.
Fotnoter
^ El.: «mot».
^ Bokst.: «Hun», dvs. Jerusalem, der jødene trodde at de ville være beskyttet.
^ El.: «gryten med vid åpning».
^ El.: «hva som stiger opp i deres ånd».
^ Dvs. et hjerte som er mottagelig for Guds veiledning.
^ Bokst.: «ett hjerte».