Hebreerne 13:1–25

13  Fortsett å vise broderkjærlighet. 2  Glem ikke å være gjestfrie,* for ved å vise gjestfrihet har noen uten å vite det hatt engler som gjester. 3  Husk på dem som sitter i fengsel,* som om dere var fengslet sammen med dem. Og husk på dem som blir mishandlet, siden dere også selv er i kroppen.* 4  La alle se på ekteskapet som noe dyrebart, og la ekteskapet holdes rent,* for Gud skal dømme dem som praktiserer* seksuell umoral,* og dem som er utro.* 5  Lev på en måte som er fri for kjærlighet til penger, og vær tilfredse med det dere har. For Gud har sagt: «Jeg vil aldri forlate deg, og jeg vil aldri svikte deg.» 6  Vi kan derfor være ved godt mot og si: «Jehova* er min hjelper, jeg blir ikke redd. Hva kan vel et menneske gjøre meg?» 7  Husk dem som tar ledelsen blant dere, dem som har talt Guds ord til dere. Legg merke til hva deres livsførsel har ført til, og etterlign deres tro. 8  Jesus Kristus er den samme i går og i dag og for evig. 9  La dere ikke rive med av forskjellige og fremmede ideer som noen prøver å lære dere, for det er bedre at hjertet blir styrket ved ufortjent godhet enn ved mat.* De som er opptatt av slikt, har ingen nytte av det. 10  Vi har et alter som de som utfører hellig tjeneste ved teltet, ikke har rett til å spise fra. 11  Øverstepresten bærer blodet av offerdyrene inn til det hellige sted som et syndoffer, men kroppene blir brent opp utenfor leiren. 12  Derfor led også Jesus utenfor byporten for å gjøre folket hellig med sitt eget blod. 13  La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære den skammen han bar. 14  For her har vi ikke en by som vil bli stående, men vi ser ivrig fram til den som skal komme. 15  La oss ved ham alltid bære fram et lovprisningsoffer til Gud, det vil si den frukten som kommer fra våre lepper når vi offentlig forkynner om hans navn. 16  Og glem ikke å gjøre godt og å dele med andre, for slike ofre er til glede for Gud. 17  Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over dere og skal avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre dette med glede og uten å sukke, for ellers ville det være til skade for dere. 18  Fortsett å be for oss, for vi er overbevist om at vi har en ren samvittighet, og vi ønsker å være ærlige i alt. 19  Men jeg oppfordrer dere spesielt til å be om at jeg desto snarere må få mulighet til å komme tilbake til dere. 20  Måtte fredens Gud, som førte sauenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra døden med en evig pakts blod, 21  utruste dere med alt godt, så dere kan gjøre hans vilje. Og måtte han ved Jesus Kristus virke på oss, så vi kan gjøre det som gleder ham. Måtte han bli æret for evig og alltid. Amen. 22  Jeg ber dere inntrengende, brødre, om å lytte tålmodig til disse oppmuntrende ordene, for det er et kort brev jeg har skrevet til dere. 23  Dere skal vite at vår bror Timọteus er blitt løslatt. Hvis han kommer snart, skal jeg besøke dere sammen med ham. 24  Hils til alle dem som tar ledelsen blant dere, og til alle de hellige. De som er i Italia, sender dere sine hilsener. 25  Måtte den ufortjente godhet være med dere alle.

Fotnoter

El.: «vise vennlighet mot fremmede».
Bokst.: «dem som er bundet; dem som er i lenker».
El. muligens: «som om dere led sammen med dem».
El.: «La ekteskapet holdes i ære blant alle og ektesengen være ubesmittet».
El.: «begår».
Se Ordforklaringer.
El.: «og ekteskapsbrytere».
Se Tillegg A5.
Dvs. regler om mat.

Studienoter

Multimedia

Kristne lovprisningsofre er mye bedre enn dyreofre
Kristne lovprisningsofre er mye bedre enn dyreofre

Bildet viser en kristen som forkynner for to jøder mens de står ved Tempelhøyden i Jerusalem. Kristne hebreere som bodde i Jerusalem, måtte være modige for å forkynne for andre jøder at man bare kan bli frelst gjennom Jesus Kristus, den sanne Messias. Mye av det folk rundt dem gjorde i hverdagen, var basert på Moseloven og forskjellige jødiske tradisjoner. I det storslåtte templet i Jerusalem (som vises i bakgrunnen) ofret levittiske prester dyreofre i henhold til Moseloven. Det kan være at jødene viste til disse synlige tingene for å bevise at deres måte å tilbe på var den beste. Men rundt år 61 skrev Paulus et brev til de kristne hebreerne der han beviste at den kristne måten å tilbe Gud på var mye bedre enn jødedommen. Han påpekte at de kristne har et bedre tempel, nemlig et åndelig tempel, og at de har en bedre Øversteprest, nemlig «Jesus, Guds Sønn». De har også et bedre offer, som bare trengte å bli båret fram én gang for alle. Paulus forklarte alle disse himmelske realitetene. (He 4:14; 7:27, 28; 9:24, 25) Dette åndelige perspektivet motiverte helt sikkert de kristne hebreerne til å holde fast ved sin tilbedelse av Jehova Gud og ha det motet de trengte for å gjøre det. En viktig del av denne tilbedelsen er å bære fram lovprisningsofre, som Paulus beskriver som «den frukten som kommer fra våre lepper når vi offentlig forkynner om [Guds] navn». Han sier videre: «Slike ofre er til glede for Gud.» (He 13:15, 16) Det var annerledes med de dyreofrene som ble båret fram i templet, for etter år 33 kunne ikke de hjelpe noen til å bli godkjent av Gud.