Hebreerne 9:1–28
Fotnoter
Studienoter
Multimedia
I det første rommet i tabernaklet, det som ble kalt Det hellige, var det et bord som var laget av akasietre og kledd med rent gull. ‘Skuebrødene’, eller ifølge De kristne greske skrifter «de framlagte brødene», ble lagt på dette bordet. (2Mo 25:30; He 9:2) Ved hjelp av et syn som Moses fikk på Sinai-fjellet, ga Jehova ham detaljerte instrukser om hvordan dette bordet skulle lages. (2Mo 25:9, 23–29; 4Mo 8:4) Det skulle være to alen langt, en alen bredt og en og en halv alen høyt. (Se Tillegg B14.) Den hebraiske betegnelsen som er gjengitt med «skuebrød», betyr bokstavelig «ansiktsbrød». Ordet for «ansikt» står noen ganger for «nærvær». (Ord 17:18) Skuebrødene lå hele tiden framfor Jehovas ansikt som et offer. Hver sabbat måtte en prest legge tolv ferske brød på bordet. Brødene ble lagt i to stabler med seks brød i hver. (3Mo 24:4–8) Paulus nevner skuebrødsbordet når han drøfter den gamle pakt og tabernaklet og sammenligner slike fysiske ting med større himmelske realiteter. – He 8:5.
I det første rommet i tabernaklet, som ble kalt Det hellige, var det «en lampestake av rent, hamret gull» med sju lamper. Ved hjelp av et syn som Moses fikk på Sinai-fjellet, ga Jehova ham detaljerte instrukser om hvordan denne lampestaken skulle lages. (2Mo 25:31–40; 4Mo 8:4) Han sa blant annet til Moses: «Lampestakens fot, stamme, armer, begre, knopper og blomster skal være i ett stykke.» Sammen med lampene og de tilhørende redskapene skulle lampestaken veie én talent, som tilsvarer 34,2 kg. Hver morgen måtte en prest gjøre lampene i stand – han måtte for eksempel bytte ut vekene og fylle på olje. Hver kveld tente han lampene for at de skulle lyse opp i Det hellige. (2Mo 27:20, 21; 30:7, 8) Paulus nevner lampestaken når han sammenligner den gamle pakt og tabernaklet med den nye, bedre pakt og «det sanne telt» i himmelen. – He 8:2, 5.
«Paktens ark», som er nevnt i He 9:4, inneholdt to steintavler som De ti bud var skrevet på. Disse budene var de ti lovene som utgjorde grunnlaget for lovpakten mellom Jehova og nasjonen Israel. Jehova skrev selv De ti bud på forsiden og baksiden av tavlene før han ga dem til Moses på Sinai-fjellet. (2Mo 31:18; 32:15) Da Moses kom tilbake til Israels leir og så at folket drev med kalvedyrkelse, ble han rasende og kastet de to opprinnelige tavlene i bakken, slik at de ble knust. (2Mo 32:19) Jehova sa derfor til Moses at han skulle hogge ut to nye tavler, og på dem skrev Jehova De ti bud på nytt. (5Mo 10:1, 2) Både De ti bud og resten av lovpakten ble i år 33 evt. erstattet av den nye pakt mellom Jehova og det åndelige Israel. Jehova skriver billedlig talt sine lover i hjertet til dem som er med i den nye pakt. (He 8:10, 13) Men de prinsippene som De ti bud er bygd på, gjelder fortsatt for Jehovas folk. – Ro 13:8–10.
Ordningen for tilbedelse ved det hellige teltet, eller tabernaklet, i det gamle Israel «er et bilde». (He 9:9) Ved hjelp av denne ordningen viste Jehova at han skulle tilgi menneskenes synder på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. På soningsdagen utførte for eksempel øverstepresten en seremoni i tabernaklet som hadde stor symbolsk betydning. (He 9:6, 7) Denne videoen viser hvordan noen av trekkene ved den seremonien pekte fram til den tjenesten Jesus skulle utføre som «en stor øversteprest». – He 4:14.