døperen: Eller: «neddukkeren». Uttrykket blir tydeligvis brukt som et slags tilnavn, noe som viser at det å døpe i vann var karakteristisk for Johannes. Den jødiske historieskriveren Flavius Josefus skrev om «Johannes, med tilnavnet døperen».

Johannes: Den gresk-latinske formen av det hebraiske navnet Jehohanan eller Johanan, som betyr «Jehova har vist velvilje; Jehova har vært nådig».

forkynte: Det greske ordet har grunnbetydningen «å kunngjøre som offentlig budbringer». Det framhever måten noe blir gjort kjent på – vanligvis en åpen, offentlig kunngjøring til forskjell fra en tale til en gruppe.

Judea-ødemarken: Den stort sett ubebodde, ufruktbare skråningen på østsiden av Judas fjellområde som strekker seg nedover mot den vestlige bredden av Jordan og Dødehavet. Terrenget har et fall på cirka 1200 m. Johannes begynner sin tjeneste i den delen av denne ødemarken som lå nord for Dødehavet.

angre: Det greske ordet som blir brukt her, kan bokstavelig gjengis med «å endre sinn». Det sikter til en forandring i tenkemåte, holdning eller hensikt. I denne sammenhengen har «anger» å gjøre med en persons forhold til Gud. – Se studienoter til Mt 3:8, 11 og Ordforklaringer: «Anger».

himmelens rike: Dette uttrykket forekommer rundt 30 ganger og bare i Matteus’ evangelium. Markus og Lukas bruker det parallelle uttrykket «Guds rike» i sine evangelier. Bruken av de parallelle uttrykkene viser at «Guds rike» har sitt regjeringssete i den åndelige himmelen, og at det hersker derfra. – Mt 21:43; Mr 1:15; Lu 4:43; Da 2:44; 2Ti 4:18.

rike: Eller: «kongerike; kongedømme». Dette er den første forekomsten av det greske ordet basileia, som sikter til et styre utøvd av en konge og til det området og den befolkningen som en konge hersker over. Av de 162 gangene dette greske ordet står i De kristne greske skrifter, finner man 55 i Matteus’ beretning, og det sikter som oftest til Guds himmelske styre. Matteus bruker dette ordet så ofte at hans evangelium er blitt kalt evangeliet om Riket. – Se Ordforklaringer: «Guds rike».

er kommet nær: Sikter her til at den framtidige herskeren i det himmelske riket snart skulle stå fram.

Jehovas: I dette sitatet fra Jes 40:3 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. (Se Tillegg C.) Matteus anvender denne profetien på det som døperen Johannes gjorde for å bane vei for Jesus. I Johannes’ evangelium anvender døperen Johannes denne profetien på seg selv. – Joh 1:23.

Gjør hans veier jevne: Sikter kanskje til en praksis blant herskere i fortiden. Når de skulle foreta en reise, sendte de ofte noen menn i forveien for at de skulle rydde vei for kongens vogn ved å fjerne store steiner, jevne ut hauger og bygge veifyllinger.

klær av kamelhår: Johannes’ klær av vevd kamelhår og hans lærbelte minner om klesdrakten til profeten Elia. – 2Kg 1:8; Joh 1:21.

gresshopper: Gresshopper er proteinrike, og ifølge Moseloven var de rene og kunne spises. – 3Mo 11:21, 22.

vill honning: Det vil si honning fra ville bier i ødemarken, ikke fra bikuber som mennesker tar hånd om. Det var ikke uvanlig at folk som bodde i ødemarken, spiste gresshopper og vill honning.

De bekjente åpent sine synder: Sikter til folk som offentlig innrømmet sine synder mot lovpakten.

døpt: Eller: «neddukket». – Se studienote til Mt 3:11.

fariseerne: Se Ordforklaringer.

saddukeerne: Se Ordforklaringer.

Hoggormyngel: Blir kalt dette på grunn av deres ondskap og den dødbringende åndelige skade de kunne påføre godtroende mennesker.

frukt som viser at dere angrer: Eller: «frukt som passer for anger». Sikter til handlinger og andre synlige tegn som ville vise at de som hørte på Johannes, hadde forandret tenkemåte og holdning. – Lu 3:8; Apg 26:20; se studienoter til Mt 3:2, 11 og Ordforklaringer: «Anger».

døper dere: Eller: «neddukker dere». Det greske ordet baptịzo betyr «å dyppe; å neddukke». Flere bibelske eksempler bekrefter at det er snakk om fullstendig neddukking. En gang døpte Johannes på et sted i Jordandalen i nærheten av Salim «fordi det var mye vann der». (Joh 3:23) I forbindelse med at Filip døpte den etiopiske hoffmannen, står det at «både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet». (Apg 8:38) Det samme greske ordet er brukt i Septuaginta i 2Kg 5:14, der det står at Naaman «dukket seg sju ganger i Jordan».

angrer: Bokstavelig: «endrer sinn». – Se studienoter til Mt 3:2, 8 og Ordforklaringer.

er sterkere: I betydningen «har større myndighet».

sandalene: Å ta av noen sandalene og bære dem eller å løsne remmene på en annens sandaler (Mr 1:7; Lu 3:16; Joh 1:27) ble sett på som en triviell oppgave, en oppgave som slaver ofte tok seg av.

døpe ... med hellig ånd og med ild: Sikter til det å salve med hellig ånd og til det å tilintetgjøre med ild. Dåpen med hellig ånd begynte på pinsedagen i år 33 evt. Dåpen med ild skjedde i år 70, da romerske hærstyrker ødela Jerusalem og brente ned templet.

kornspaden: Eller: «kasteskovlen». Et redskap som sannsynligvis var laget av tre, og som ble brukt til å kaste det treskede kornet opp i luften med, slik at vinden kunne blåse bort stråene og agnene.

agnene: De tynne, beskyttende dekkbladene eller skallene rundt kjernene på kornsorter som bygg og hvete. Agnene ble ofte samlet og brent for at de ikke skulle blåse tilbake og forurense kornhaugene. Johannes bruker denne renseprosessen for å illustrere hvordan Messias skulle skille symbolsk hvete fra symbolske agner.

ild som ikke kan slokkes: Viser at den jødiske ordningen skulle opphøre fullstendig.

gjør alt som er rettferdig: Jesus ble ikke døpt som symbol på anger, for han var uten synd og hadde fulgt Guds rettferdige lover til fullkommenhet. Hans dåp var heller ikke et symbol på innvielse, for han tilhørte allerede et innviet folk. Jesu dåp var et symbol på at han hadde kommet for å gjennomføre det som var Jehovas rettferdige vilje i forbindelse med den rollen han hadde fått som Messias, som blant annet innebar at han skulle ofre sitt liv som en løsepenge. Jesus handlet i samsvar med profetien om ham i Sl 40:7, 8, som blir forklart i He 10:5–9.

Da ble: Eller: «Se, da ble». – Se studienote til Mt 1:20.

ble himmelen åpnet: Gud sørget tydeligvis for at Jesus nå kunne huske sin tilværelse i himmelen, deriblant sannheter han hadde lært av sin Far før han kom til jorden.

himmelen: Kan sikte til den fysiske himmelen eller til den åndelige himmelen.

han: Sikter muligens til Johannes.

som en due: Duer ble brukt til hellige formål og kunne ha symbolsk betydning. De ble båret fram som ofre. (Mr 11:15; Joh 2:14–16) De symboliserte uskyldighet og renhet. (Mt 10:16) En due som Noah sendte ut fra arken, kom tilbake med et olivenblad i nebbet, noe som viste at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden (1Mo 8:11), og at en tid med hvile og fred lå foran menneskene. (1Mo 5:29) Det kan derfor være at Jehova brukte duen ved Jesu dåp for å rette oppmerksomheten mot Jesu rolle som Messias, Guds rene og syndfrie Sønn, som skulle ofre sitt liv for menneskene og legge grunnlaget for en periode med hvile og fred under sitt styre som Konge. Da Guds ånd, eller virksomme kraft, dalte ned over Jesus i forbindelse med at han ble døpt, kan det ha minnet om hvordan en due flakser med vingene like før den lander.

ham: Det vil si Jesus.

Og en røst: Eller: «Og se, en røst». – Se studienote til Mt 1:20.

en røst fra himmelen: Den første av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte slik at mennesker kunne høre det. – Se studienoter til Mt 17:5; Joh 12:28.

Dette er min Sønn: Som åndeskapning var Jesus Guds Sønn. (Joh 3:16) Fra Jesus ble født som menneske, var han «Guds sønn» i samme forstand som den fullkomne Adam hadde vært det. (Lu 1:35; 3:38) Men det virker sannsynlig at Guds ord her skal oppfattes som mer enn bare en uttalelse om hvem Jesus var. Ved å komme med denne kunngjøringen samtidig som den hellige ånd ble utøst, viste Gud tydeligvis at mennesket Jesus ble avlet som Hans åndelige Sønn. Han ble «født på nytt» med håp om å vende tilbake til livet i himmelen, og han ble salvet med ånd til å være Guds utnevnte Konge og Øversteprest. – Joh 3:3–6; 6:51; se også Lu 1:31–33; He 2:17; 5:1, 4–10; 7:1–3.

har godkjent: Eller: «er svært fornøyd med; gleder meg stort over». Det samme uttrykket er brukt i Mt 12:18, som er et sitat fra Jes 42:1 om den lovte Messias, eller Kristus. Det at den hellige ånd ble utøst, og den kunngjøringen Gud kom med om sin Sønn, gjorde det klart at Jesus var den lovte Messias. – Se studienote til Mt 12:18.