«SEKSUELT misbruk av barn er . . . et overveldende, skadelig og ydmykende angrep på et barns sinn, sjel og kropp . . . Misbruket trenger seg inn i enhver side av tilværelsen.» Det sier boken The Right to Innocence av Beverly Engel.

Ikke alle barn reagerer på misbruk på samme måte. * Barn har forskjellig personlighet, forskjellig evne til å takle problemer og forskjellige følelsesmessige ressurser. Mye er også avhengig av barnets forhold til gjerningsmannen, graden av misbruk, hvor lenge misbruket varte, barnets alder og andre faktorer. Og hvis misbruket kommer for dagen og et barn får kjærlig hjelp av voksne, kan skaden ofte reduseres betraktelig. Men det er mange offer som får dype følelsesmessige sår.

Bibelen gir oss innsikt i hvorfor slik skade oppstår. Forkynneren 7: 7 (NW) sier: «Undertrykkelse kan få den vise til å handle vettløst.» Hvis dette gjelder en voksen, kan vi jo forestille oss hvilken virkning brutal undertrykkelse vil få på et lite barn — særlig hvis misbrukeren er barnets far, som hun har tillit til. De første få årene av barnets liv er jo avgjørende for den følelsesmessige og åndelige utviklingen. (2. Timoteus 3: 15) Det er i disse første årene barnet begynner å utvikle moralske grenser og en følelse av egenverd. Ved å få et nært forhold til foreldrene lærer hun også hva kjærlighet, trygghet og tillit vil si. — Salme 22: 10.

«Hos misbrukte barn blir denne prosessen hvor tilliten bygges opp, avsporet,» forklarer dr. J. Patrick Gannon. Misbrukeren skuffer barnets tillit; han berøver henne alt som ligner trygghet, privatliv og selvrespekt, og bruker henne som et middel til å tilfredsstille seg  selv. * Små barn forstår ikke betydningen av de umoralske handlingene som blir påtvunget dem, men de oppfatter nesten bestandig opplevelsen som noe urovekkende, skremmende og ydmykende.

Misbruk av barn er derfor blitt kalt «det verste svik det går an å begå». Dette minner oss om Jesu spørsmål: «Er det noen av dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød?» (Matteus 7: 9) Men overgriperen gir et barn den grusomste «stein» av alle — seksuelt overgrep — istedenfor kjærlighet og hengivenhet.

Ordspråkene 22: 6 lyder: «Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» Det er tydelig at foreldrenes påvirkning kan vare livet ut. Men hva om et barn læres opp til å tro at hun ikke er i stand til å hindre seksuelle overgrep? Hva om hun læres opp til å gjøre perverse handlinger i bytte for «kjærlighet»? Hva om hun læres opp til å betrakte seg selv som en som ikke er verd noe, som en skitten person? Kan det ikke være at det fører til destruktiv oppførsel gjennom hele livet? Det er ikke dermed sagt at misbruk en er blitt utsatt for som barn, rettferdiggjør upassende oppførsel i voksen alder, men det kan bidra til å forklare hvorfor personer som er blitt misbrukt, kan ha en tendens til å handle eller føle på en bestemt måte.

Mange som har vært offer for seksuelt misbruk, lider av en rekke symptomer, deriblant depresjon. Noen har også en vedvarende og til sine tider overveldende følelse av skyld, skam og raseri. Andre stenger kanskje følelsene ute; de klarer ikke å gi uttrykk for følelser eller å ha følelser i det hele tatt. Liten selvaktelse og maktesløshet plager også mange. Sissel, som ble misbrukt av sin onkel, forteller: «Hver gang han misbrukte meg, følte jeg meg maktesløs og frossen, nummen, stiv og forvirret. Jeg spurte meg selv: Hvorfor skjedde dette?» Psykologen Cynthia Tower sier: «Undersøkelser viser at personer som er blitt misbrukt som barn, i mange tilfelle vil oppfatte seg selv som et offer livet igjennom.» Det kan være at de gifter seg med en mann som mishandler, at de omgir seg med en aura av sårbarhet, eller at de føler at de ikke er i stand til å forsvare seg når de blir truet.

Normalt har barn omkring 12 år på seg til å forberede seg på de følelsene som blir vakt i puberteten. Men når utuktige handlinger blir påtvunget et barn, kan hun bli overveldet av de følelsene som blir vakt. Som en undersøkelse viste, kan dette senere hemme hennes evne til å glede seg over et intimt forhold i ekteskapet. Et offer som heter Linda, innrømmer: «Jeg synes at den seksuelle siden av ekteskapet er det vanskeligste i livet mitt. Jeg får den fryktelige følelsen av at det er min far som er der, og jeg får panikk.» Andre offer reagerer kanskje helt motsatt og utvikler sterke umoralske lyster. «Jeg levde et seksuelt tøylesløst liv, og det førte til at jeg hadde seksuelle forbindelser med helt fremmede mennesker,» innrømmer Jorunn.

Personer som er blitt misbrukt, kan også ha vanskeligheter med å bevare et godt forhold til andre. Noen kan simpelthen ikke forholde seg  til menn eller til personer som har myndighet. Noen ødelegger vennskap og ekteskap ved å bli harde eller dominerende. Andre igjen har en tendens til helt å unngå et nært forhold til andre.

Det er til og med noen som retter sine destruktive følelser mot seg selv. «Jeg hatet kroppen min fordi den hadde reagert på den stimuleringen som overgrepet medførte,» innrømmer Rut. Tragisk nok er spiseforstyrrelser, * arbeidsnarkomani og alkohol- og narkotikamisbruk vanlig blant dem som har vært seksuelt misbrukt. På den måten forsøker de desperat å begrave sine følelser. Det kan også være at dette selvhatet gir seg utslag på mer direkte måter. «Jeg har skåret meg opp, klort opp armene mine og brent meg,» sier Rut. «Jeg mente at jeg fortjente å bli mishandlet.»

Men ikke trekk den forhastede konklusjon at alle som føler det slik eller oppfører seg slik, nødvendigvis er blitt seksuelt misbrukt. Andre fysiske eller følelsesmessige faktorer kan være inne i bildet. Eksperter sier for eksempel at lignende symptomer er vanlige blant voksne som er vokst opp i familier hvor foreldrene slo dem, undervurderte dem og ydmyket dem, ignorerte deres fysiske behov eller var narkomane eller alkoholikere.

Den aller mest lumske virkningen misbruk av barn kan få, er den åndelige skade det kan medføre. Overgrep er en «urenhet på kjød og ånd». (2. Korinter 7: 1, EN) Ved å foreta perverse handlinger mot et barn, ved å krenke hennes fysiske og moralske grenser og ved å svikte hennes tillit forurenser en overgriper barnets ånd, det vil si hennes dominerende mentale tilbøyelighet. Dette kan senere hemme offerets moralske og åndelige vekst.

Boken Facing Codependence av Pia Mellody sier dessuten: «Enhver alvorlig mishandling . . . er også åndelig mishandling, for det flekker til den tillit barnet har til en høyere Makt.» En kristen kvinne som heter Ellen, spør for eksempel: «Hvordan kan jeg tenke på Jehova som en Far når jeg oppfatter en jordisk far som en grusom, voldsom mann?» Et annet offer, Trine, sier: «Jeg så aldri på Jehova som en Far. Som Gud, Herre, Overherre, Skaper, ja! Men som Far, nei!»

Slike personer er ikke nødvendigvis åndelig svake eller personer som mangler tro. Det at de hele tiden bestreber seg på å følge bibelske prinsipper, vitner tvert imot om at de er åndelig sterke! Men tenk deg hvordan noen kanskje føler det når de leser et slikt skriftsted som Salme 103: 13, hvor det står: «Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham.» Noen skjønner nok dette forstandsmessig, men uten en sunn oppfatning av hva en far er, kan det være vanskelig for dem å reagere med følelser på dette skriftstedet.

Det kan også være at noen synes det er vanskelig å være «likesom et lite barn» overfor Gud — sårbar, ydmyk og tillitsfull. Det kan være at de holder tilbake det de egentlig føler, når de ber til Gud. (Markus 10: 15) Det kan være at de har vanskelig for å anvende Davids ord i Salme 62: 8, 9 på seg selv: «Min frelse og min ære har sin grunn i Gud. Han er mitt faste fjell, jeg søker tilflukt hos ham. Folk, stol alltid på Gud, øs ut for ham det som fyller hjertet! Gud er vår tilflukt.» Skyldfølelse og en følelse av å være uverdige kan til og med svekke deres tro. Et offer sa: «Jeg tror virkelig på Jehovas rike. Men jeg tror egentlig ikke at jeg er god nok til å få være der.»

Alle offer blir selvfølgelig ikke rammet på samme måte. Noen er blitt dratt til Jehova som en kjærlig Far og føler ikke at det er noe som helst som hindrer dem i å ha et nært forhold til ham. Hvis du ble seksuelt misbrukt som barn, kan du, uansett hvordan det forholder seg i ditt tilfelle, finne det svært verdifullt å fastslå hvordan det har virket inn på livet ditt. Noen er kanskje fornøyd med å la situasjonen være som den er. Men hvis du synes at skaden er betydelig, kan du fatte mot. Dine sår kan leges.