NOEN mener at Satan ikke er en virkelig person. De hevder at han ganske enkelt er et produkt av menneskenes fantasi. Et slikt syn er ikke av ny dato. Dikteren Charles-Pierre Baudelaire, som levde på 1800-tallet, skrev: «Djevelens største bedrag er å overbevise oss om at han ikke eksisterer.»

Er Satan en virkelig person? Hvor kommer han i så fall fra? Er han den usynlige makt som står bak de problemene som verden er hjemsøkt av? Hvordan kan du unngå hans onde innflytelse?

Bibelen omtaler Satan som en virkelig person som eksisterer i den usynlige åndeverdenen. (Job 1: 6) Den forteller om hans ondskapsfulle og ubarmhjertige personlighetstrekk og om hans onde handlinger. (Job 1: 13—19; 2: 7, 8; 2. Timoteus 2: 26) Den forteller også om samtaler som Satan hadde med Gud og med Jesus. — Job 1: 7—12; Matteus 4: 1—11.

Hvor kom en slik ond skapning fra? Lenge før mennesket ble til, skapte Gud sin «førstefødte» Sønn, som etter hvert ble kjent som Jesus. (Kolosserne 1: 15) Med tiden ble andre «Guds sønner» — engler — skapt. (Job 38: 4—7) Alle var fullkomne og rettferdige. Men en av disse englene ble Satan.

 Hans opprinnelige navn, som han fikk da han ble skapt, var ikke Satan. Satan er et beskrivende navn, som betyr «motstander; fiende; anklager». Han ble kalt Satan fordi han valgte å leve i opposisjon til Gud.

Denne åndeskapningen ble mer og mer stolt og fikk et stadig sterkere ønske om å rivalisere med Gud. Han ville at andre skulle tilbe ham. Da Guds førstefødte Sønn, Jesus, var på jorden, prøvde Satan til og med å få ham til å ’foreta en tilbedelseshandling’ overfor ham. — Matteus 4: 9.

Satan «stod ikke fast i sannheten». (Johannes 8: 44) Han antydet at Gud var en løgner, når det i virkeligheten var han selv som løy. Han sa til Eva at hun kunne bli lik Gud, mens det var han som ønsket å være lik Gud. Og ved å bedra Eva fikk han oppfylt sitt selviske ønske. Han fikk Eva til å betrakte ham som høyere enn Gud. Ved å adlyde Satan godtok Eva ham som sin gud. — 1. Mosebok 3: 1—7.

Ved å egge til opprør gjorde denne en gang så betrodde engelen seg selv til Satan — en motstander og fiende av Gud og mennesker. Betegnelsen «Djevelen», som betyr «baktaler», ble også brukt for å beskrive denne onde personen. Med tiden påvirket han andre engler, slik at de ble ulydige mot Gud og sluttet seg til ham i opprøret. (1. Mosebok 6: 1, 2; 1. Peter 3: 19, 20) Disse englene gjorde ikke situasjonen lettere for menneskene. Fordi de etterlignet Satans selviske handlemåte, ’ble jorden full av vold’. — 1. Mosebok 6: 11; Matteus 12: 24.

En forbryter fjerner gjerne fingeravtrykkene sine fra gjerningsstedet i et forsøk på ikke å bli avslørt. Men når politiet kommer, forstår de at det må stå en forbryter bak hvis det er blitt begått en kriminell handling. Satan, den opprinnelige «manndraper», prøver å skjule hvem han er. (Johannes 8: 44; Hebreerne 2: 14) Da han snakket med Eva, skjulte han sin identitet bak en slange. Han forsøker å skjule seg i vår tid også. Han har «blindet de ikke-troendes sinn» for å skjule omfanget av sin sterke innflytelse. — 2. Korinter 4: 4.

Jesus viste imidlertid at det er Satan som står bak den fordervede verden vi lever i. Han kalte Satan «denne verdens hersker». (Johannes 12: 31; 16: 11) «Hele verden ligger i den ondes makt,» skrev apostelen Johannes. (1. Johannes 5: 19) Satan bruker på en effektiv måte «kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av», for å ’villede hele den bebodde jord’. (1. Johannes 2: 16; Åpenbaringen 12: 9) Han er den menneskene i sin alminnelighet adlyder.

Som i Evas tilfelle gjør de som adlyder Satan, ham i virkeligheten til sin gud. Satan er derfor «denne tingenes ordnings gud». (2. Korinter 4: 4) Virkningene av hans styre er blant annet hykleri og løgn; krig, tortur og ødeleggelse; kriminalitet, griskhet og korrupsjon.

Bibelen advarer: «Vær fornuftige, vær årvåkne.» Hvorfor? Fordi «deres motstander, Djevelen, går omkring som en brølende løve og søker å sluke noen». (1. Peter 5: 8) Dette skriftstedet er tankevekkende, men samtidig er det betryggende å vite at det bare er de som ikke er fornuftige — de som ikke er årvåkne — som kommer til å bli «overlistet av Satan». — 2. Korinter 2: 11.

Det er viktig at vi er klar over at Satan virkelig eksisterer, og at vi lar Gud ’gjøre oss faste’ og ’gjøre oss sterke’. På den måten kan vi «stå ham [Satan] imot» og stille oss på Guds side. — 1. Peter 5: 9, 10.