De unge spør . . .

Hva skal jeg gjøre når foreldrene mine krangler?

DET er ikke noe rart om det går inn på deg når foreldrene dine krangler. Du er jo glad i dem, og du stoler på at de skal gi deg hjelp og støtte. Så når det virker som om de ikke klarer å komme overens, kan det være at du får forskjellige slags bekymringer. Hvorfor virker det noen ganger som om foreldrene dine absolutt ikke er på bølgelengde?

Forskjellige oppfatninger

Jesus sa at når en mann og en kvinne gifter seg, blir de «ett». (Matteus 19: 5, NO 1978/85) Men er det dermed sagt at moren og faren din alltid kommer til å oppfatte ting på samme måte? Nei, det er ikke det det betyr. Det finnes i virkeligheten ikke to mennesker som alltid er enige om alt — ikke engang om de er mann og kone og er «ett».

Hvis foreldrene dine er uenige om forskjellige ting, så betyr ikke det at ekteskapet deres er i ferd med å gå i stykker. Selv om de noen ganger går hverandre på nervene, er de høyst sannsynlig fortsatt glad i hverandre. Men hvorfor krangler de da? Kanskje de ser på visse ting fra forskjellige synsvinkler. Det er ikke alltid noe galt i det, og det betyr heller ikke at ekteskapet deres er dømt til å mislykkes.

For å illustrere det med et eksempel: Har du noen gang sett en film sammen med noen gode venner og oppdaget at du hadde en annen oppfatning av filmen enn de hadde? Det hender at det er sånn. Selv noen som står hverandre nær, kan ha forskjellig mening om noe.

Slik kan det være med foreldrene dine også. Kanskje begge to er bekymret for familiens økonomi, men har forskjellig syn på hva man skal bruke pengene på; kanskje begge to vil planlegge en familieferie, men så har de forskjellig oppfatning av hva det vil si å koble av; kanskje begge to gjerne vil at du skal gjøre det bra på skolen, men så har de forskjellig mening om hvordan de best kan motivere deg. Poenget er: Samhold betyr ikke at man alltid må ha samme mening. Selv et ektepar, som er «ett», kan ha forskjellig oppfatning.

Men hvorfor hender det at foreldrene dine hisser seg opp når de er uenige? Hvorfor kan noe så uskyldig som en annens synspunkt føre til en diskusjon som etter hvert blir til en skikkelig krangel?

Alle er ufullkomne

En krangel skyldes i mange tilfeller menneskenes ufullkommenhet. Bibelen sier: «Vi  snubler alle mange ganger. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann.» (Jakob 3: 2) Foreldrene dine er ikke perfekte, og det er ikke du heller. Det hender at vi alle sier noe som vi egentlig ikke mener, og noen ganger kan ordene våre såre som «sverdstikk». — Ordspråkene 12: 18.

Du har sannsynligvis erfart noe lignende selv. Kan du for eksempel komme på en gang da det kom til kraftig munnhoggeri mellom deg og en som stod deg nær? Det kan du sikkert. «Alle kommer litt på kant med noen av og til,» innrømmer en ungdom som vi kan kalle Marie. * «Det kan faktisk være at de jeg er mest glad i, også er de som irriterer meg mest — sikkert fordi jeg venter så mye av dem!» Kristne ektefeller venter mye av hverandre, siden Bibelen setter en høy norm for dem. (Efeserne 5: 24, 25) Fordi de er ufullkomne, er det bare et spørsmål om tid før den ene eller begge to gjør noe de ikke skulle ha gjort. Bibelen sier: «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet.» — Romerne 3: 23; 5: 12.

Du må derfor regne med at det i hvert fall noen ganger blir et spent forhold mellom foreldrene dine. Apostelen Paulus skrev faktisk at ektepar vil oppleve «trengsel i sitt kjød», eller som en annen oversettelse sier: «vil få vanskeligheter». (1. Korinter 7: 28; NO 1978/85) En krevende sjef, en saktegående bilkø, en uventet regning — dette er bare noen av de formene for stress som kan føre til at trykket i hjemmet øker.

Det at du vet at foreldrene dine er ufullkomne, og at de til tider er under stort press, kan hjelpe deg til å se kranglingen deres i det rette perspektiv. Det var det Marie fant ut. «Det virker som om foreldrene mine småkrangler mer nå enn før,» sier hun, «og noen ganger lurer jeg på om de begynner å gå lei av hverandre. Men så tenker jeg med meg selv: ’Ærlig talt — 25 års ekteskap og fem barn krever sitt!’» Kanskje du kan gjøre som Marie og vise «samfølelse» ved å huske på at det er mye som kreves av foreldrene dine. — 1. Peter 3: 8.

Hvordan du kan takle situasjonen

Det kan være at du skjønner at foreldrene dine er ufullkomne, og at du vet at de møter forskjellige former for press i hverdagen. Men spørsmålet er fortsatt: Hva kan du gjøre når de krangler? Prøv å følge disse forslagene:

▪ Ikke bland deg inn. (Ordspråkene 26: 17) Det er ikke din oppgave å spille ekteskapsrådgiver eller å løse dine foreldres konflikter. Prøver du å blande deg inn, vil det sannsynligvis virke mot sin hensikt uansett. «Før har jeg prøvd å fungere som dommer, men vanligvis gir de meg da beskjed om ikke å bry meg,» sier den 18 år gamle Charlotte. La foreldrene dine løse problemet selv.

▪ Se tingene i det rette perspektiv. (Kolosserne 3: 13) Som sagt betyr ikke det at foreldrene dine krangler en gang iblant, automatisk at de er på nippet til å gå fra hverandre. La  derfor ikke det at det av og til blir en knute på tråden mellom dem, gjøre deg unødig bekymret. Melanie, som er 20 år, sier om foreldrene sine: «Selv om de skulle krangle, vet jeg at de er glad i hverandre og i de andre i familien. De skal nok finne ut av det.» Det samme kan godt være tilfellet med foreldrene dine når de er uenige.

▪ Be til Gud om bekymringene dine. Du trenger ikke å stenge bekymringene dine inne. Bibelen sier: «Kast din byrde på Jehova, og han skal støtte deg.» (Salme 55: 22) Bønn kan være til stor hjelp. Apostelen Paulus skrev til dem som bodde i Filippi: «La i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud . . . og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 6, 7.

▪ Ta vare på deg selv. Det er uklokt å bli stresset over noe en ikke kan gjøre noe med. Det kan til og med gå ut over ens eget ve og vel. Bibelen sier: «Engstelse i en manns hjerte gjør det nedbøyd.» (Ordspråkene 12: 25) Prøv å dempe bekymringene dine ved å være sammen med oppmuntrende venner og engasjere deg i sunne aktiviteter.

▪ Snakk med foreldrene dine. Selv om du ikke trenger å blande deg inn når foreldrene dine krangler, kan du så avgjort la dem få vite hvordan det virker på deg. Velg et tidspunkt som kan passe godt, til å ta opp saken med en av dem. (Ordspråkene 25: 11) Snakk med «et mildt sinn og dyp respekt». (1. Peter 3: 15) Ikke anklag dem. Bare beskriv hvordan kranglingen deres virker på deg.

Hvorfor ikke prøve å følge disse forslagene? Det kan være at foreldrene dine reagerer positivt. Og om de ikke skulle gjøre det, kan det i hvert fall være godt for deg å vite at selv om du ikke kan bestemme over foreldrene dine, så kan du gjøre noe med hvordan du selv reagerer når de krangler.

Flere artikler fra artikkelserien «De unge spør . . .» finnes på engelsk på nettsiden www.watchtower.org/ype

[Fotnote]

NOE Å TENKE OVER

▪ Hvorfor synes foreldre at det noen ganger er vanskelig å komme overens?

▪ Hva vil du si til en yngre bror eller søster hvis det går veldig inn på ham eller henne når foreldrene deres krangler?

[Ramme på side 20]

NOEN ORD TIL FORELDRE

Det er ikke til å unngå at det oppstår uoverensstemmelser i et ekteskap. Men dere velger selv hvordan dere vil håndtere situasjonen. Barn og unge blir i høy grad berørt når foreldrene krangler. Dette er noe dere bør se alvorlig på, siden ekteskapet deres i virkeligheten fungerer som et forbilde som barna deres sannsynligvis vil følge hvis de selv gifter seg. (Ordspråkene 22: 6) Hvorfor ikke bruke uoverensstemmelser som oppstår, til å vise hvordan man kan løse konflikter på en god måte? Prøv å følge rådene nedenfor.

Hør godt etter. Bibelen sier at «ethvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede». (Jakob 1: 19) Gjør ikke vondt verre ved å ’gjengjelde ondt med ondt’. (Romerne 12: 17) Selv om det skulle virke som om din ektefelle ikke er villig til å lytte, kan du velge å gjøre det.

Gå inn for å forklare i stedet for å kritisere. Fortell din ektefelle på en rolig måte hvordan hans eller hennes oppførsel har virket på deg. («Jeg føler meg såret når . . .») Motstå trangen til å anklage og kritisere. («Du bryr deg ikke om meg.» «Du hører aldri etter.»)

Ta en time-out. Noen ganger er det best å la saken ligge en stund og så fortsette diskusjonen når gemyttene har lagt seg. Bibelen sier: «Begynnelsen på en strid er som når en slipper løs vannmasser; trekk deg derfor tilbake før tretten bryter ut.» — Ordspråkene 17: 14.

Be hverandre — og også barna, hvis det er på sin plass — om unnskyldning. Benedicte, som er 14 år, sier: «Noen ganger når foreldrene mine har kranglet, ber de meg og storebroren min om unnskyldning, for de vet hvordan det virker på oss.» Noe av det viktigste dere foreldre kan lære barna deres, er ydmykt å si «unnskyld» eller «jeg er lei for det».

Se flere opplysninger i Våkn opp! for 8. januar 2001, sidene 8—14, og for 22. januar 1994, sidene 3—12.

[Bilde på side 19]

Ikke anklag dem. Bare beskriv hvordan du føler det