Hva Bibelen sier

Hva skjer når man dør?

FRA først av var det ikke meningen at Guds menneskelige barn skulle dø. (Romerne 8: 20, 21) Den første gangen Jehova nevnte døden for Adam, sa han ikke at døden var noe menneskene normalt skulle vente seg, men at den var straffen for ulydighet mot Gud. (1. Mosebok 2: 17) Adam forstod hva døden innebar, for han hadde sett dyr dø.

Adam syndet, og som straff for dette døde han da han var 930 år gammel. (1. Mosebok 5: 5; Romerne 6: 23) Da han ble utelukket fra Guds familie på grunn av sin ulydighet, ble han ikke lenger betraktet som en sønn av Gud. (5. Mosebok 32: 5) Om de sørgelige følgene dette fikk for menneskeheten, sier Bibelen: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og  døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» — Romerne 5: 12.

Hva skjer med vår tankevirksomhet?

Bibelen sier: «Det er et endelikt for menneskesønnene og et endelikt for dyrene, og de får det samme endelikt. Som den ene dør, så dør den andre; og de har alle én ånd, så mennesket har ikke noe fortrinn framfor dyret, for alt er tomhet. Alle går til ett sted. De er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.» (Forkynneren 3: 19, 20) Hva vil det si å vende tilbake til støvet?

Ordene ’vender tilbake til støvet’ minner oss om hva Gud sa til det første mennesket: «Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1. Mosebok 3: 19) Dette vil si at menneskene i likhet med dyrene er fysiske, eller kjødelige, skapninger. Vår tenkeevne kan derfor ikke fortsette å fungere etter at kroppen er død. Bibelen sier om et menneske som dør: «Han puster sitt siste åndedrag, han vender tilbake til støvet; og i samme time ender all hans tenkning.» — Salme 146: 4, The New English Bible.

Hvis det er dette som skjer, hvilken tilstand befinner da de døde seg i? Guds Ord gir et tydelig svar på dette: «De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9: 5) Det er altså ikke slik at døden er som en venn som hilser oss velkommen til et bedre liv; nei, døden blir i Bibelen kalt «den siste fiende», for den setter en stopper for all vår virksomhet. (1. Korinter 15: 26; Forkynneren 9: 10) Betyr dette at det ikke finnes noe håp for dem som dør?

Oppløftende opplysninger om døden

For millioner av mennesker er døden lik en søvn som de kommer til å våkne fra. Da en venn av Jesus og disiplene hadde dødd, sa Jesus til disiplene: «Lasarus, vår venn, er gått til hvile, men jeg drar dit for å vekke ham av søvnen.» Da Jesus var på vei til minnegraven, traff han mange som sørget. Da han kom fram til minnegraven, fikk han noen til å åpne graven og ropte: «Lasarus, kom ut!» Han som da hadde vært død i fire dager, kom ut. (Johannes 11: 11—14, 39, 43, 44) Siden Lasarus’ legeme allerede hadde begynt å gå i forråtnelse, viste Jesus på denne måten at Gud kan huske alt angående de døde — deres personlighet, deres minne og deres utseende. Han kan gjøre dem levende igjen. En annen gang sa Jesus: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans [Jesu] røst og komme ut.» — Johannes 5: 28, 29.

Bibelen gir oss også en annen oppløftende opplysning når den sier: «Som den siste fiende skal døden bli gjort til intet.» (1. Korinter 15: 26) Aldri mer kommer det til å finnes sørgende mennesker som må gå til en gravlund for å begrave en de er glad i. Bibelen sier: «Døden skal ikke være mer.» (Åpenbaringen 21: 4) Er du ikke enig i at det er trøst å finne i det Bibelen sier om hva som skjer når man dør?

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Er de døde ved bevissthet? — Forkynneren 9: 5.

▪ Er alt håp ute når et menneske dør? — Johannes 5: 28, 29.

[Uthevet tekst på side 29]

«Han puster sitt siste åndedrag, han vender tilbake til støvet; og i samme time ender all hans tenkning.» — Salme 146: 4, «The New English Bible»