En konge som utrettet store ting

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I KAMERUN

IBRAHIM NJOYA var den 17. kongen over bamunfolket, en stor etnisk folkegruppe som fremdeles bor på gresslettene i den vestlige delen av Kamerun. Han var konge fra 1889 til sin død i 1933, slik det framgår av oversikten på neste side, som viser navnet på herskerne fra 1300-tallet og fram til vår tid. I løpet av Njoyas regjeringstid prøvde franskmennene og tyskerne å kolonisere bamunfolkets område.

Allerede som ung viste Njoya seg å være en svært intelligent mann med stor intuitiv sans. Han omgav seg med likesinnete, intellektuelle personer og folk som hadde evne til å tenke i nye baner, og som delte hans visjoner. Det storslåtte palasset han bygde, som du kan se på bildet nedenfor, bekrefter hans store dyktighet når det gjaldt arkitektur. Han får også æren for å ha funnet opp en kvern som kan brukes til å male mais med, og som det er bilde av her. Men det som spesielt er verdt å merke seg, er at han utviklet et skriftsystem for bamunspråket.

Historien nedskrevet

Fram til slutten av 1800-tallet var bamunfolkets historie bare blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Njoya var klar over at dette utgjorde en fare for at detaljer kunne bli utelatt eller lagt til. Han kjente til arabisk, for han hadde skaffet seg bøker på det språket via handelsmenn og reisende kjøpmenn som drog gjennom hans kongerike. Han kjente trolig også til vai-skriften, som var blitt utviklet noe tidligere, og som på den tiden var i bruk i Liberia. Han begynte så å utvikle et system for å kunne skrive sitt eget språk.

 Til å begynne med laget Njoya flere hundre tegn, hovedsakelig bildesymboler og ideogrammer. Dette systemet krevde at hans undersåtter måtte huske hva hvert tegn betydde. Men med hjelp fra sine betrodde hoffmenn klarte han med tiden å forenkle det. De innførte i stedet et system for stavelser, og de kunne dermed fjerne mange tegn som de ikke hadde bruk for. Ved å kombinere flere tegn, eller bokstaver, kunne man danne bestemte ord. Det ble derfor langt færre bokstaver og tilhørende lyder som leseren trengte å lære seg. Da Njoya var ferdig, bestod det nye skriftsystemet, a-ka-u-ku, av 70 bokstaver.

Njoya oppmuntret folk til å bruke det nye systemet, og han bestemte at det skulle bli undervist i det på skolene, og at det skulle bli brukt innen alle offentlige instanser. Han sørget for at landets og hans eget dynastis imponerende historie ble skrevet ned ved hjelp av de nye skrifttegnene. Bamunfolket kunne dermed for første gang lese om sine tradisjoner, lover og skikker. Njoya sørget også for at resepter ble skrevet med de nye tegnene. Over 8000 av disse originale dokumentene er fremdeles oppbevart i palassets arkiv.

Kort tid etter at de tyske kolonistene kom til Kamerun i 1902, ble det tydelig at dette nye skriftsystemet hadde en fordel. Selv om Njoya tjente penger på den økonomiske utviklingen som fulgte, var han ikke alltid helt på bølgelengde med de tyske myndighetene. Så han tok i bruk de nye tegnene, som tyskerne ennå ikke hadde klart å tyde. Men hvordan har det gått med bamunspråket?

Under den første verdenskrig (1914—1918) mistet Tyskland herredømmet over Njoyas område. Senere sørget det nyopprettede Folkeforbundet for at bamunfolkets territorium ble fransk mandat. Njoya var riktignok åpen for nye ideer, men han var stolt av sin arv, og han hadde et sterkt ønske om å bevare og utvikle den kulturen som tilhørte folket hans. Det var derfor ikke til å unngå at han gjorde opprør mot det franske kolonistyret. Men i 1931 avsatte franskmennene ham, slik de hadde gjort med andre ledere som ikke var lojale mot kolonimakten. To år senere døde Njoya i et fengsel.

Fordi franskmennene forbød bruken av bamunfolkets skriftsystem i skolen, og fordi Njoya ikke lenger var der og kunne kjempe dets sak, gikk det ikke lang tid før det gikk ut av bruk. Det gikk derfor i glemmeboken blant størstedelen av bamunfolket. Da kristenhetens misjonærer kom til dette området, studerte de det språket som bamunfolket snakket, og de laget så en grammatikk som de brukte på skolene sine. Men i motsetning til Njoya lånte misjonærene de fleste elementene fra det allerede eksisterende latinske alfabetet og dets fonetikk.

I det siste er det blitt gjort en stor innsats for å fornye interessen for bamunfolkets gamle skriftsystem. Ibrahim Mbombo Njoya, som nå er sultan, har åpnet en skole i det palasset som bestefaren hans bygde. Her får skolebarna i området på nytt lære dette skriftsystemet, slik at det kan bli bevart for ettertiden.

[Bilde på side 27]

En tavle som viser bamundynastiet fra 1300-tallet og fram til i dag, skrevet med latinske bokstaver på venstre side og med bamunfolkets skriftsystem på høyre side

[Bilderettigheter på side 26]

Alle bildene: Gjengitt med tillatelse av sultan Ibrahim Mbombo Njoya, Foumban, Kamerun