Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Døden — virkelig slutten på alt?

Døden — virkelig slutten på alt?

I FEBRUAR 1987 valgte en 85 år gammel mann å avbryte de regelmessige dialysebehandlingene som hadde holdt ham i live. Han døde stille og fredelig hjemme to uker senere med sin eneste sønn hos seg.

Den siste tiden de hadde sammen, gav dem mulighet til å reflektere over et spørsmål som de hadde drøftet før: Er det et liv etter døden? Faren, en velutdannet mann, var skeptisk. Han var påvirket av utviklingslæren og tok avstand fra religiøst hykleri. Han kalte seg selv agnostiker og mente at det var umulig å vite om det finnes en Gud.

Sønnen, som ønsket å gi faren trøst og håp, viste ham hvorfor det er en reell mulighet for at det er et liv etter døden. Da det nærmet seg slutten for faren, innrømmet han at han godt kunne tenke seg å få leve igjen med god helse og fornyet styrke.

Trøst når en står overfor døden

De fleste mennesker, om ikke alle, ville ha ønsket å få leve igjen med god helse og fornyet styrke i en fredelig verden. Menneskene er forskjellig fra dyrene, som i Bibelen blir beskrevet som «fornuftløse», eller som «skapninger med instinkt». (2. Peter 2: 12, New International Version) Vi mennesker begraver våre døde. Vi planlegger framtiden. Vi ønsker ikke å bli gamle og syke og å dø. For oss er dette realiteter.

Når vi vet at døden nærmer seg, enten det dreier seg om oss selv eller en av våre nærmeste, er det noe som gjør oss triste. Bibelen sier imidlertid: «Bedre er det å gå til sørgehuset enn å gå til gjestebudshuset.» Den sier videre: «Den som lever, bør legge seg det på hjertet.» (Forkynneren 7: 2) Hvorfor bør vi legge oss døden på hjertet, eller tenke alvorlig over saken?

Vi har først og fremst et medfødt ønske om å leve og glede oss over livet under fredelige og trygge forhold. Døden — en tilstand av ikke-eksistens — er i seg selv frastøtende. Den er vanskelig, for ikke å si umulig, å akseptere. Bibelen forklarer hvorfor: «Også evigheten har [Gud] lagt i menneskenes sinn», eller «i deres hjerte». (Forkynneren 3: 11; Revised Standard Version) Vi ønsker å leve — ikke å dø. Tenk over dette: Ville dette ønsket ha vært så sterkt hvis ikke Skaperens opprinnelige hensikt hadde vært at vi skulle leve evig? Er det mulig å leve i evig lykke uten noen gang å bli syk?

Hvorfor vi kan tro på det

I artikkelen «Et liv etter døden», som stod i Den amerikanske pensjonistforenings medlemsblad, AARP The Magazine, i fjor, ble det referert til en spørreundersøkelse blant en rekke personer over 50 år. Den viste at «nesten tre fjerdedeler (73 prosent) av de spurte var enig i uttalelsen ’jeg tror på et liv etter døden’». Bladet meldte på den annen side at nesten 25 prosent var enig i uttalelsen «jeg tror at døden er slutten på alt». Men er det dette folk virkelig ønsker å tro?

Ifølge den samme artikkelen skal en katolikk fra New York som heter Tom, ha sagt: «Presten preker om et liv etter døden, ikke sant? Men ærlig talt, folk sier så mye. En må bare gjøre seg opp sin egen mening. Jeg går til messe, og jeg lever som om det er et liv etter døden, men jeg tror ikke at det er det. Hvis det er det, er det selvfølgelig bare et pluss.»

Mange er i likhet med Tom skeptiske. Det var også den faren som blir omtalt innledningsvis. Han hadde ofte sagt til sønnen: «For dem som ikke kan takle dødens realiteter, er det fint å ha en religion.» Men som både han og andre som har vært skeptiske, har vært nødt til å innse, gir troen på en allmektig Skaper oss svaret på ellers uforståelige mirakler.

Allerede tre uker etter at et barn er unnfanget, for eksempel, begynner menneskeembryoet å danne hjerneceller. Disse cellene har sine vekstspurter. Til sine tider dannes det opptil 250 000 celler i minuttet! Ni måneder senere blir det født et barn med en hjerne som har en enestående kapasitet til å lære. Molekylarbiologen James Watson kalte menneskehjernen «det mest komplekse vi hittil har oppdaget i universet».

Blir du, som de fleste andre, fylt med ærefrykt når du tenker over slike underverk? Har det at du har gjort deg slike refleksjoner, hjulpet deg til å finne svaret på det spørsmålet som en mann stilte for lenge siden: «Om en sunn og sterk mann dør, kan han da leve igjen?» Han sa tillitsfullt til Gud: «Du skal rope, og jeg skal svare deg. Du vil lengte etter dine henders verk.» — Job 14: 14, 15.

Vi gjør absolutt klokt i å undersøke de bevisene som ligger til grunn for å tro at et liv etter døden er mulig.