Naturgass – en viktig energikilde

NATURGASS dekker over 20 prosent av verdens totale energibehov. Hvor kommer naturgassen fra? Hvor ren er den? Og hvor mye er igjen?

Mange forskere mener at naturgass i en fjern fortid ble dannet av nedbrutte rester av planter og dyr, deriblant plankton. Ifølge denne teorien har mikrober, sammen med trykk fra opphopede sedimenter ovenfra og varme fra dypet i jorden nedenfra, over lang tid omdannet de organiske restene til fossile brensler – kull, gass og olje. Med tiden trengte mye av gassen inn i porøs stein og dannet noen ganger enorme reservoarer, eller gassfelt, som ble forseglet under et lag med ugjennomtrengelig stein. Noen gassfelt er kjempestore og inneholder flere billioner kubikkmeter gass. Hvordan finner man gassforekomster?

Leting etter naturgass

Satellitter, GPS, refleksjonsseismologi og datamaskiner har fjernet en del av gjetningene rundt gassletingen. Refleksjonsseismologi er basert på det prinsippet at lyd reflekteres fra steinlagene nede i jorden, noe som gir forskerne et akustisk bilde av hva som finnes der. Lydkildene er menneskelagde og omfatter vanligvis små eksplosiver eller vibratorer som er festet til spesielle kjøretøyer. De sjokkbølgene som oppstår, går inn i jordskorpen og reflekteres til ventende instrumenter, som hjelper forskerne til å produsere tredimensjonale datamodeller av bergformasjoner. Disse modellene kan i sin tur avdekke mulige gassforekomster.

Når det gjelder offshoreleting, blir lydbølgene laget av spesielle kanoner som skyter trykkluft, damp eller vann ned i sjøen. De trykkbølgene som oppstår, trenger igjennom havbunnen og reflekteres til hydrofoner festet til en lang kabel som slepes etter undersøkelsesfartøyet. Også her bruker forskere signalene til å lage datamodeller som kan analyseres.

 For at kostnadene ved utvinning skal kunne forsvares, må et felt inneholde nok gass. Dermed må geologene finne ut både hvor stort trykk og hvor stort volum det er i et reservoar. Trykket kan måles nokså nøyaktig ved hjelp av måleinstrumenter. Men det eksakte volumet er det vanskeligere å beregne. Én metode går blant annet ut på at man først leser av trykket, deretter slipper ut en bestemt mengde gass og så leser av trykket igjen. Et lite trykkfall indikerer at det er et stort reservoar, mens et stort trykkfall indikerer et lite reservoar.

Gassen gjøres klar til bruk

Etter at naturgassen er utvunnet, blir den ført i rørledninger til raffinerier, hvor uønskede kjemiske stoffer som karbondioksid, hydrogensulfid og svoveldioksid fjernes. Vanndamp, som kan føre til at rørledninger ruster, blir også fjernet. Naturgassen blir så destillert ved svært lav temperatur, slik at det ikke brennbare nitrogenet blir fjernet og de verdifulle gassene helium, butan, etan og propan blir gjenvunnet. Sluttproduktet er stort sett rent metan, som er uten lukt og farge og svært brennbart. Metan er et naturprodukt og blir derfor også omtalt som naturgass.

For at det skal være trygt å bruke naturgass i hjemmet, tilsetter produsentene ørsmå mengder av sterktluktende, svovelholdige stoffer, slik at lekkasjer raskt kan oppdages og trygt stoppes før det oppstår en eksplosjon. Naturgass er likevel mye renere enn andre fossile brensler, for eksempel kull og olje.

For å forenkle transporten blir noe naturgass nedkjølt til veldig lave temperaturer og omdannet til flytende naturgass. Butan og propan blir ofte brukt som flytende petroleumsgass (LPG), som er velkjent for dem som liker å lage mat på gassgrill. Det er også vanlig å bruke LPG som drivstoff til busser, traktorer, lastebiler og andre kjøretøyer. Butan og propan blir brukt i produksjon av plast, løsemidler, syntetiske fibrer og andre produkter.

Ikke en uuttømmelig energikilde

Slik tilfellet er med alle fossile brensler, er naturgass en begrenset ressurs. Ifølge beregninger er cirka 45 prosent av den gassen som kan utvinnes verden over, ennå ikke funnet. Hvis det tallet er riktig, kan forsyningen med dagens forbruk vare i omkring 60 år. Men siden energiforbruket øker i mange land, kan de nåværende prognosene være veldig unøyaktige.

Det nærmest vanvittige tempoet i industrialiseringen i noen land kan kanskje få en til å tro at jordens ressurser er ubegrensede. Det finnes riktignok også kjernekraft og dessuten fornybare energikilder, som solenergi og vindkraft. Men vil disse kunne dekke det voksende energibehovet? Og vil de vise seg å være rene og trygge med tanke på miljøet? Det vil tiden vise.

[Illustrasjon/bilde på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

Etter at naturgassen er utvunnet, blir den ført i rørledninger til et raffineri, hvor den blir foredlet før den distribueres til bedrifter og private hjem

[Illustrasjon]

Gassbrønn

Raffineri

Gasselskap

[Bilde på side 13]

Spesialutstyr blir brukt for å lage lydbølger som reflekteres til ventende instrumenter

[Bilde på side 13]

Geologer analyserer tredimensjonale modeller basert på lydbølgene

[Bilderettigheter på side 13]

Øverst: © Lloyd Sutton/Alamy; nederst: © Chris Pearsall/Alamy