Varme måltider fra hjem til kontor i Mumbai

DU DRAR på jobb hver dag, og går hjemmefra så tidlig som fem om morgenen. Ved lunsjtid kunne du godt tenke deg et hjemmelaget måltid krydret akkurat slik du liker det. Tusener som arbeider i Mumbai i India, har mulighet til å få det, takket være dabbawalaene, de som leverer hjemmelagde, indiske måltider. *

Ser mulighetene

Mot slutten av 1800-tallet var Mumbai, som da het Bombay, et handelssentrum i vekst med både britiske og indiske forretningsmenn som ofte måtte reise langt til kontoret sitt. Transporten gikk sakte, og det var langt mellom restaurantene. Mange ønsket seg hjemmelaget lunsj og ansatte derfor tjenere som skulle bringe den tilberedte lunsjen fra hjemmet til kontoret. En forutseende forretningsmann som forstod at dette kunne bli god forretning, fikk tak i arbeidsløse ungdommer fra forskjellige landsbyer og satte i gang en fast leveringstjeneste fra hjemmene til kontorene. Denne spede begynnelsen var starten på en blomstrende forretning.

Ønsket om hjemmelaget mat har ikke avtatt. Det er riktignok flere restauranter nå, men hjemmelaget mat er fortsatt økonomisk og populært. Mange har dessuten helseproblemer og må følge en spesiell diett. Andre har religiøse restriksjoner. Noen spiser for eksempel ikke løk, mens andre holder seg unna hvitløk. Restaurantmat inneholder ofte mange av disse ingrediensene, så levering fra hjemmet til kontoret eliminerer problemer som har med diett å gjøre.

 En svært pålitelig tjeneste

Det relativt enkle leveringssystemet har forandret seg lite i årenes løp, bortsett fra i omfang. I dag frakter over 5000 menn og også noen kvinner mer enn 200 000 lunsjmåltider hver dag fra hjem i sitt eget nærområde til kontorer spredt omkring i denne urbane ansamlingen av mer enn 20 millioner mennesker. Noen dabbawalaer dekker et område innenfor en radius på 60 kilometer til fots – kanskje ved å frakte de 30–40 boksene i håndkjerrer – mens andre bruker sykkel eller forstadstog. Uansett leverer de riktig leveranse til riktig person til riktig tid. Det sies faktisk at de bare har en feilmargin på 1 av 6 millioner leveringer! Hvordan klarer de dette?

I 1956 ble dabbawalaene registrert som en veldedig stiftelse med et styre og andre ledere. Grupper av arbeidere fungerer sammen med en arbeidsleder som selvstendige enheter. Alle er imidlertid partnere og aksjonærer i organisasjonen – og dette, hevdes det, er grunnen til at denne tjenesten har så stor suksess. Det har faktisk ikke vært noen streiker siden den ble opprettet for over hundre år siden.

Dabbawalaer går med identitetskort og er lett gjenkjennelige med sine karakteristiske hvite skjorter, sine vide bukser og sin hvite lue. Hvis de ikke har på seg luen, er sent ute, er borte uten god grunn eller blir tatt i å  drikke alkohol på jobb, risikerer de å bli oppsagt.

Den daglige rutinen

Innen klokken halv ni har noen hjemme hos kunden, kanskje kona, laget og pakket et måltid i en lunsjboks, eller tiffinboks – en dabba. Dabbaer består av flere deler som passer oppå hverandre og blir holdt sammen av metallkroker. Dabbawalaen henter flere bokser i et område, laster dem på sykkelen eller kjerren og kommer seg raskt av gårde til jernbanestasjonen, hvor han møter andre i sin gruppe. Der sorterer de boksene etter hvor de skal, lik postmenn som sorterer post.

Hver boks har en kode med bokstaver, tall og farger som viser hvor maten kommer fra, den nærmeste jernbanestasjonen, den stasjonen den skal til, navnet på bygningen og nummeret på etasjen. Bokser som skal til et bestemt område, blir samlet og lastet på lange trerammer med plass til opptil 48 bokser. Når toget kommer, blir boksene lastet inn i en spesiell vogn nærmest vognen til togføreren. Når det så kommer til en større stasjon, blir boksene sortert på nytt og brakt videre til den stasjonen de skal til. Der blir de sortert enda en gang før de blir levert til kunden ved hjelp av sykkel eller håndkjerre.

Slike transportmåter er ikke bare effektive, men også billige. Og dabbawalaen blir ikke hindret av trafikkorker – han tråkker bare ned en sidegate eller mellom bilrekkene. Som følge av det blir maten levert til riktig kontor innen klokken halv ett. Så, mellom kvart over ett og to, etter at den hardt arbeidende dabbawalaen selv har spist lunsj, samler han sammen de tomme boksene. Disse blir levert tilbake til den enkeltes hjem, hvor et familiemedlem vasker utstyret og gjør det klart til neste dag. Fra begynnelse til slutt er hele prosessen rask og effektiv, som et stafettløp!

En beskjeden, men høyt verdsatt tjeneste

Dabbawalaenes utmerkede leveringstjeneste er blitt lagt merke til. Andre organisasjoner har analysert leveringssystemet for å kunne dra nytte av det de har lært, i ulike forretningsmessige sammenhenger. Det er blitt laget dokumentarfilmer om dabbawalaene. Bladet Forbes Global Magazine tildelte dem et Six Sigma-sertifikat på grunn av deres nærmest perfekte statistikk. De er blitt nevnt i Guinness Rekordbok og i kasusstudier ved Harvard Business School i USA. Dabbawalaene har til og med fått besøk av rangspersoner, deriblant et medlem av den britiske kongefamilien som ble så imponert over arbeidet deres at han inviterte noen av dem til bryllupet sitt i England.

I dag gjør dabbawalaer bruk av data og mobiltelefoner for å ta imot bestillinger og føre regnskap. Men leveringsmåten er den samme. Når det nærmer seg lunsjtid, er det mange sultne kontorarbeidere i Mumbai som er sikre på at det snart kommer til å stå et varmt, hjemmelaget måltid på skrivebordet deres – og ikke et minutt for sent!

[Fotnote]

[Bilde på side 11]

Leveringsklare dabbaer blir lastet om bord på et tog

[Bilde på side 11]

En dabba består av forskjellige deler som kan stables oppå hverandre, slik at det er lett å bære og transportere den

[Bilde på side 12]

Mange firmaer har lært av dabbawalaenes effektive leveringssystem