De unge spør

Er jeg avhengig av elektroniske medier?

Hva har disse tre til felles?

«Jeg elsker, elsker, elsker å sende tekstmeldinger! Jeg synes det er det mest fantastiske jeg vet om. Du kan vel si at det styrer livet mitt.» – Alan. *

«Moren min kjøpte en TV som jeg kunne ha på rommet mitt, og jeg ble overlykkelig! Istedenfor å legge meg om kvelden var jeg lenge oppe og så på TV mange timer i strekk. Jeg ville heller se på TV enn å være sammen med familie og venner.» – Teresa.

«En stund kunne jeg ikke gå noe sted eller gjøre noen ting uten å lure på om en eller annen hadde lagt inn en kommentar til meg på nettsiden min. Hvis jeg våknet midt på natten, bare måtte jeg gå inn på nettet. Jeg oppdaterte bloggen min så ofte jeg kunne.» – Anna.

Hvem av disse tre ungdommene mener du er avhengig av elektroniske medier?

□ Alan □ Teresa □ Anna

DA FORELDRENE dine var i begynnelsen av tenårene, var det TV og radio som var de viktigste elektroniske mediene. På den tiden var telefoner bare telefoner – man brukte dem når man skulle snakke med andre, og de var sannsynligvis festet til veggen. Høres det håpløst gammeldags ut? En jente som heter Anna, synes det. Hun sier: «Foreldrene mine vokste opp i teknologiens mørke middelalder. De prøver fortsatt å finne ut hvordan de skal bruke noen av funksjonene på mobilen sin!»

I dag kan du ringe noen, høre på musikk, se en TV-serie, spille et spill, sende e-post til vennene dine, ta bilder og bruke Internett – alt dette med en dings du kan ha i lommen. Fordi du har vokst opp med datamaskiner, mobiltelefoner, TV og Internett, kan det være at du ikke skjønner hva som er problemet med å bruke slike ting hele tiden. Men foreldrene dine mener kanskje at du er avhengig. Hvis de sier at de er bekymret, så ikke reager med å si at de ikke skjønner noen ting. «Når noen svarer før han hører hva saken gjelder», sa den vise kong Salomo, «er det dårskap fra hans side og en ydmykelse.» – Ordspråkene 18:13.

Lurer du på hvorfor foreldrene dine er bekymret? Se om du har noen tegn på avhengighet av en eller annen type elektroniske medier, ved å ta den testen som står her.

«Er jeg avhengig?»

Et oppslagsverk definerer avhengighet som «vanemessig gjentagelse av ekstrem oppførsel som man ikke kan eller ikke vil slutte med til  tross for de skadelige konsekvensene det får». Denne definisjonen viser at alle de tre ungdommene som er sitert i begynnelsen av artikkelen, er eller har vært avhengige av elektroniske medier. Hva med deg? Se på de forskjellige delene av definisjonen nedenfor. Les hva noen unge sier, og se om du har sagt eller gjort noe lignende. Skriv så ned svarene dine.

Ekstrem oppførsel. «Jeg satt i timevis og spilte elektroniske spill. Det gjorde at jeg sov altfor lite, og spillene var det eneste jeg snakket om. Jeg isolerte meg fra familien og ble helt oppslukt av den fantasiverdenen som spillene førte meg inn i.» – Andrew.

Hvor mye tid synes du det er greit å bruke på elektroniske medier hver dag? ․․․․․

Hvor mye tid mener foreldrene dine at du kan bruke? ․․․․․

Hvor mye tid bruker du til sammen hver dag på å sende meldinger, se på TV, laste opp bilder og legge inn kommentarer på en nettside, spille elektroniske spill, og så videre? ․․․․․

Når du ser på svarene dine, vil du da si at du bruker elektroniske medier ekstremt mye?

□ Ja □ Nei

Kan ikke eller vil ikke slutte. «Foreldrene mine ser at jeg sender meldinger hele tiden, og de sier at jeg bruker altfor mye tid på det. Men sammenlignet med andre på min alder sender jeg nesten ingen meldinger i det hele tatt. Når jeg sammenligner meg med foreldrene mine, sender jeg selvfølgelig flere meldinger enn de gjør. Men det er som å sammenligne epler med appelsiner – de er 40 og jeg er 15.» – Alan.

Har foreldrene dine eller vennene dine sagt at du bruker for mye tid på en eller annen form for elektroniske medier?

□ Ja □ Nei

Har du vært uvillig eller ikke i stand til å kontrollere bruken av den type ting?

□ Ja □ Nei

Skadelige konsekvenser. «Vennene mine sender meldinger hele tiden – til og med når de kjører bil. Det er jo kjempefarlig!» – Julie.

«Da jeg fikk mobiltelefon, sendte jeg meldinger eller ringte hele tiden. Jeg gjorde ikke noe annet. Det ødela forholdet til familien og til og med til noen av vennene mine. Nå legger jeg merke til at når jeg er sammen med vennene mine og snakker med dem, sier de stadig vekk: ’Vent litt. Jeg må bare svare på en melding.’ Det er en av grunnene til at jeg ikke har noe spesielt nært forhold til disse vennene.» – Shirley.

Hender det at du leser eller sender tekstmeldinger mens du kjører bil, eller i timene?

□ Ja □ Nei

Når du snakker med familie eller venner, er det da slik at du hele tiden må svare på e-poster, telefonsamtaler eller tekstmeldinger?

□ Ja □ Nei

 Fører det at du bruker elektroniske medier, til at du får for lite søvn eller blir distrahert når du leser eller studerer?

□ Ja □ Nei

Hvordan være likevektig

Når du bruker elektronisk utstyr – enten det er en datamaskin, en mobiltelefon eller noe annet – så still deg selv de fire spørsmålene som står her. Hvis du følger de bibelske rådene i tillegg til noen få, enkle retningslinjer for hva du bør og ikke bør gjøre, vil det hjelpe deg til å unngå farer og til å ha kontroll.

1. Hva er innholdet? «Alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig – fortsett å tenke på disse ting.» – Filipperne 4:8.

Du bør holde kontakten med venner og familie og dele positive nyheter og synspunkter med dem. – Ordspråkene 25:25; Efeserne 4:29.

Du bør ikke spre skadelig sladder, sende umoralske tekstmeldinger eller bilder eller se på moralsk nedbrytende videoklipp eller programmer. – Kolosserne 3:5; 1. Peter 4:15.

2. Når bruker jeg det? «For alt er det en fastsatt tid.» – Forkynneren 3:1.

Du bør sette en grense for hvor mye tid du skal bruke på å snakke i telefonen, sende og lese tekstmeldinger, se på TV eller spille spill. Vær høflig og slå av mobilen når du er på viktige arrangementer, for eksempel kristne møter. Du kan alltids svare på meldinger senere.

Du bør ikke bruke tid på elektronisk utstyr når du har planlagt å være sammen med venner  og familie, å lese og studere eller å delta i åndelige aktiviteter. – Efeserne 5:15–17; Filipperne 2:4.

3. Hvem er jeg sammen med? «Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» – 1. Korinter 15:33.

Du bør bruke elektroniske medier til å styrke vennskapet med dem som oppmuntrer deg til å få gode vaner. – Ordspråkene 22:17.

Du bør ikke lure deg selv – du kommer til å få de samme normene, bruke det samme språket og tenke på samme måte som dem du velger å omgås via e-post, tekstmeldinger, TV, videoer eller Internett. – Ordspråkene 13:20.

4. Hvor mye tid bruker jeg på det? «[Forviss] dere om de viktigere ting.» – Filipperne 1:10.

Du bør følge med på hvor mye tid du bruker på elektroniske medier.

Du bør ikke ignorere kommentarer fra vennene dine eller veiledning fra foreldrene dine hvis de sier at du bruker for mye tid på slike ting. – Ordspråkene 26:12.

I forbindelse med det å bruke elektroniske medier på en likevektig måte sier Andrew, som er sitert tidligere: «Det er morsomt med elektronisk utstyr, men bare en stund. Jeg har lært å ikke la teknologi komme mellom meg og familie og venner.»

Flere artikler fra artikkelserien «De unge spør» finnes på nettstedet www.watchtower.org/ypn

[Fotnote]

[Ramme/bilder på side 25]

HVA ANDRE UNGE SIER

«Foreldrene mine sa til meg: ’Vi kan like godt lime hendene dine fast til mobilen, så mye som du bruker den!’ Først syntes jeg bare det var morsomt, men så skjønte jeg at de mente det. Nå sender jeg ikke så mange meldinger lenger, og jeg har aldri hatt det så bra!»

«Jeg følte at jeg måtte sjekke Internett så ofte jeg kunne, for å se om jeg hadde fått meldinger. Det gikk ut over leksene og andre ting jeg måtte lese. Nå som jeg ikke er så ofte på nettet lenger, føles det som en enorm lettelse. Løsningen er å ikke overdrive.»

[Bilder]

Jovarny

Mariah

[Ramme på side 26]

«JEG VAR AVHENGIG AV NETTSAMFUNN»

«Da vi flyttet for noen år siden, hadde jeg lyst til å holde kontakten med vennene mine. De inviterte meg til å registrere meg på en nettside der man kan dele bilder med andre. Det virket som en flott måte å holde kontakten på. Jeg skulle bare snakke med folk jeg kjente, ikke fremmede, så hva kunne gå galt?

Alt gikk fint til å begynne med. Jeg gikk inn på nettet én gang i uken for å se på bildene til vennene mine, legge inn kommentarer og lese deres kommentarer til mine bilder. Men så ble jeg helt hekta. Snart var jeg på nettsiden hele tiden. Siden jeg var så mye på nettet, begynte venner av mine venner å legge merke til det, og de inviterte meg til å være deres venn. Du vet hvordan det er – en av vennene dine sier at den eller den personen er kul, så du aksepterer ham eller henne som venn. Før du vet ordet av det, har du 50 nettvenner.

Det tok ikke lang tid før det eneste jeg tenkte på, var å være på nett. Til og med når jeg var inne på nettsiden, tenkte jeg på når jeg kunne sjekke siden neste gang, og at jeg måtte legge inn nye bilder. Jeg leste en kommentar her, la inn en video der, og plutselig hadde det gått mange timer.

Det gikk cirka et og et halvt år før jeg til slutt skjønte at jeg var avhengig. Nå er jeg veldig forsiktig når jeg bruker Internett. Jeg fokuserer på å bli venner ansikt til ansikt med andre som jeg vet har de samme moralnormene som meg. Noen av vennene mine forstår ikke hvorfor jeg er så bestemt på dette, men jeg har fått meg en lærepenge.» – Ellen, 18 år.

[Ramme på side 26]

SPØR FORELDRENE DINE

Noen ganger kan du bli overrasket når du begynner å snakke med foreldrene dine om underholdning. «En gang hadde faren min mistanke om at en av CD-ene mine ikke var så bra», sier en jente som heter Cheryl. «Jeg spurte ham om vi ikke kunne sette oss ned og høre hele CD-en sammen. Det syntes han var greit. Etterpå sa han at han ikke syntes det var noe galt med den!»

Skriv ned noe du har lyst til å spørre foreldrene dine om når det gjelder elektroniske medier.

[Ramme på side 27]

NOEN ORD TIL FORELDRE

Bruker barnet ditt for mye tid på nettet, sender og leser han eller hun for mange tekstmeldinger, eller har sønnen eller datteren din et bedre forhold til MP3-spilleren sin enn til deg? Hva kan du i så fall gjøre?

Én løsning kan ganske enkelt være å ta fra barnet ditt dette utstyret. Men ikke avskriv alle elektroniske medier som et onde. Du bruker sikkert elektronisk utstyr som dine foreldre ikke brukte. Så istedenfor bare å ta fra sønnen eller datteren din slikt utstyr – med mindre det er en nødvendig grunn til å gjøre det – kan du kanskje bruke dette som en mulighet til å lære ham eller henne å bruke elektroniske medier på en fornuftig og likevektig måte. Hvordan kan du gjøre det?

Sett deg ned og snakk med barnet ditt. For det første bør du si hva som bekymrer deg. For det andre bør du lytte til det han eller hun har å si. (Ordspråkene 18:13) For det tredje bør dere prøve å komme fram til praktiske løsninger. Ikke vær redd for å sette klare grenser, men vær rimelig. (Filipperne 4:5) Ellen, som er nevnt tidligere, sier: «Da jeg hadde det problemet at jeg sendte meldinger hele tiden, tok ikke foreldrene mine telefonen fra meg – de gav meg heller retningslinjer. Den måten de taklet situasjonen på, har hjulpet meg til å være likevektig når det gjelder tekstmeldinger, også når foreldrene mine ikke er der og følger med på hva jeg gjør.»

Hva om sønnen eller datteren din prøver å forsvare seg? Ikke tenk at den veiledningen du har gitt, ikke har nådd inn. Vær isteden tålmodig, og gi barnet ditt litt tid til å tenke over det du har sagt. Det er ikke så usannsynlig at han eller hun faktisk er enig med deg og vil gjøre de nødvendige forandringene. Mange unge har det på samme måte som en tenåring som heter Hailey. Hun sier: «Jeg ble først fornærmet da foreldrene mine sa at jeg var avhengig av datamaskinen min. Men senere, da jeg hadde fått tenkt meg om, skjønte jeg at de hadde rett.»

[Bilde på side 27]

Er det du som har kontroll over det elektroniske utstyret ditt, eller er det omvendt?