Migrene – hva kan du gjøre med det?

Joyce, en livlig kontormedarbeider, kikker på det dokumentet hun holder. Plutselig virker det som om siden er helt blank noen steder. Så begynner blinkende lysprikker å danse foran øynene hennes og blir etter hvert en slags surrealistisk kunst – hun ser sikksakklinjer og merkelige geometriske mønstre. Etter noen minutter har hun problemer med å se i det hele tatt. Hun skjønner hva som skjer, og putter fort i seg en liten kapsel beregnet på akkurat slike akutte situasjoner.

JOYCE har migrene, en tilstand som skiller seg fra vanlig hodepine på flere måter. I motsetning til tilfeldig hodepine følger migrene for eksempel et mønster som gjentar seg. Dessuten er tilstanden alvorlig nok til å få en til å slutte med normale aktiviteter.

Hva er symptomene på migrene? Smerten er en pulserende dunking, ofte bare i den ene siden av hodet. En kan bli kvalm og få problemer med å tåle sterkt lys. Anfallet kan vare fra noen timer til flere dager.

Mens spenningshodepine (tensjonshodepine, stresshodepine) er noe som de fleste av oss får fra tid til annen, forekommer migrene hos bare én av ti. Flere kvinner enn menn rammes. Noen tilfeller er alvorligere enn andre, men de fleste som lider av migrene, har flere dagers arbeidsfravær hvert år. Migrene kan forårsake inntektstap og kan gå ut over ens familieliv og sosiale liv. Verdens helseorganisasjon regner derfor migrene blant verdens 20 fremste årsaker til nedsatt funksjonsevne.

Noen har kort tid før et migreneanfall slike symptomer som kalde hender, tretthet, sultfølelse eller humørforandringer. Så, rett før hodepinen kommer, kan man oppleve  svimmelhet, summende lyd i ørene, prikking og stikking, dobbeltsyn, talevansker eller muskelsvakhet.

Man forstår ikke helt årsakene til migrene, men man antar at det er en forstyrrelse i nervesystemet som rammer blodårer i hodet. Det at hodepinen er bankende, har tydeligvis sammenheng med den pulserende blodstrømmen gjennom irriterte årer. Tidsskriftet Emergency Medicine sier: «Migrenepasienter har arvet et nervesystem som er usedvanlig følsomt, og som kan bli forstyrret av en rekke ting i livet, for eksempel søvnmangel, sterke lukter, reising, dropping av måltider, stress og forandringer i hormonnivåer.» De som har migrene, kan også ha lett for å få irritabel tarm-syndrom, angstanfall og depresjon.

Hvordan kan du forebygge nye anfall?

Du kan ikke forandre det nervesystemet du har arvet. Men det kan være at du kan hindre migreneanfall i å bli trigget, eller utløst. Ved å føre dagbok har noen klart å finne ut hvilke matvarer eller forhold som utløser anfall.

Hver persons tilfelle er forskjellig. En som heter Lorraine, oppdaget at hennes migreneanfall har sammenheng med hennes månedlige syklus. Hun sier: «Omtrent midt i syklusen kan en hvilken som helst overdreven aktivitet eller stimulus – hardt arbeid, hete eller kulde, høye lyder eller til og med krydret mat – føre til et migreneanfall. Så jeg prøver å ta det med ro og gjøre alt med måte de dagene.» Joyce, som har hatt migreneanfall i over 60 år, sier: «Jeg har funnet ut at appelsiner, ananas og rødvin utløser et migreneanfall med én gang, så jeg holder meg unna de tingene.»

Det er ikke lett å finne ut hvilke ting som utløser et anfall, for som regel er det en kombinasjon av flere triggere inne i bildet. Det kan for eksempel være at du i ett tilfelle kan spise sjokolade uten å bli dårlig, mens det en annen gang fører til migrene, kanskje på grunn av en trigger nummer to.

Selv om du ikke skulle klare å finne ut hva som fører til migreneanfall hos deg, eller å holde deg unna ting som utløser anfall, er det andre måter å redusere muligheten for et anfall på. Eksperter anbefaler at man prøver å ha et fast søvnmønster sju dager i uken. Hvis du vil sove lenger i helgene, anbefaler de at du står opp til vanlig tid, gjør et eller annet i noen minutter og så går og legger deg igjen. Forandring i koffeininntaket kan trigge et migreneanfall, så prøv å begrense deg til to kopper kaffe eller to colabokser om dagen. Siden sult kan være en utløsende faktor, bør du la være å hoppe over måltider. Stress, som så ofte er inne i bildet ved migrene, er ikke lett å unngå, men det kan være at du klarer å finne måter å slappe av på, kanskje ved å gjøre litt om på timeplanen, lese Bibelen eller høre på rolig musikk.

Hvordan kan migrene behandles?

Det finnes en rekke forskjellige måter å få hjelp mot migrene på. * Søvn er for eksempel noe av det som hjelper best. Reseptfrie smertestillende midler kan kanskje gi såpass lindring at en klarer å sove.

I 1993 kom triptaner – en ny gruppe reseptpliktige medikamenter spesielt beregnet på migrenepasienter – på markedet. Et medisinsk tidsskrift kalte dette «et viktig framskritt i behandlingen» og skrev også: «Det at triptanene kom på markedet . . . , betydde for migrene og clusterhodepine [klasehodepine] nesten det samme som penicillin for bakterieinfeksjoner!» – The Medical Journal of Australia.

Migrene er ikke livstruende. Så midlene mot migrene redder ikke liv, slik midlene mot infeksjoner gjør. Men triptaner har ført til  en dramatisk forbedring for noen som i årevis jevnlig har vært sterkt plaget av migrene. Man må uansett gjøre de tingene som er nevnt ovenfor, men noen migrenepasienter har kalt triptaner «mirakelmedisin».

Alle medikamenter har imidlertid både fordeler og ulemper. Hva er de dårlige nyhetene om triptaner? For det første er disse medikamentene veldig dyre, så de er vanligvis forbeholdt dem som har fra moderat til alvorlig migrene. For det andre virker ikke triptaner på alle, og for det tredje har noen en helsetilstand som gjør at de ikke engang bør prøve dem. Selv om det ikke finnes noe kjent middel som kurerer den fysiske tilstanden som migrenepasienter har arvet, skriver Emergency Medicine: «Nå som det finnes nye og bedre migrenemedikamenter, er det ingen grunn til at pasienter skal fortsette å lide.»

[Fotnote]

[Bilde på side 23]

Ved å føre dagbok har noen klart å finne ut hvilke matvarer eller forhold som utløser anfall

[Bilde på side 23]

Rolig musikk kan redusere stress, som ofte er en utløsende faktor ved migrene

[Bilde på side 23]

Migrene er en arvelig, funksjonsnedsettende sykdom som leger ofte kan behandle effektivt