Seksåringen din kommer og spør deg: «Kommer du til å dø?» Du blir overrumplet og tenker: «Er han stor nok til å forstå svaret? Hva skal jeg si til ham om døden?»

Barn tenker på døden. Det hender til og med at de leker at noen dør. Så det bør ikke være tabu å snakke om døden, og du bør svare villig på alle spørsmål barnet stiller om dette emnet. Når du av og til snakker åpent om døden, vil du gjøre det lettere for barnet å takle det hvis noen det er glad i, dør.

Ikke tenk at barnet vil bli plaget av uhyggelige tanker hvis du snakker med det om døden. Det vil tvert imot bli mindre redd. Men du må kanskje rette opp noen misoppfatninger. Noen eksperter sier for eksempel at mange barn under seks år ikke forstår at døden er endelig. Når de leker, kan de være «døde» det ene øyeblikket og «levende» det neste.

Etter hvert som barnet blir litt eldre, begynner det å forstå hvor alvorlig døden er. Det kan gjøre at det får nye spørsmål og blir bekymret og til og med redd, spesielt hvis en det er glad i, dør. Derfor er det veldig viktig at du snakker med barnet om døden. En ekspert på mental helse som heter Marion Haza, sier: «Et barn vil utvikle angst for døden hvis det føler at det ikke får lov til å snakke om dette emnet hjemme.»

Ikke vær altfor bekymret for hva du skal si. En studie viser at det eneste barn vil, er å høre sannheten fortalt på en vennlig måte. Og et barn vil vanligvis ikke stille et spørsmål hvis det ikke er klar for å høre svaret.

Benytt deg av muligheter til å snakke om døden. Hvis barnet ser en død fugl langs veien, eller hvis det har et kjæledyr som dør, så still enkle spørsmål som oppmuntrer det til å snakke. Du kan for eksempel spørre: «Har et dødt dyr det vondt? Fryser det, eller er det sultent? Hvordan vet vi at et dyr eller et menneske er død?» – Bibelsk prinsipp: Forkynneren 3:1, 7.

Ikke skjul sannheten. Når en venn eller en slektning er død, er det lurt å unngå å si ting som kan være forvirrende, som: «Hun har gått bort.» Barnet ditt kan tenke at den døde snart kommer hjem igjen. Si heller ting på en enkel og forståelig måte. Du kan for eksempel si: «Da bestemor døde, sluttet kroppen hennes å virke. Vi kan ikke snakke med henne lenger, men vi kommer aldri til å glemme henne.» – Bibelsk prinsipp: Efeserne 4:25.

Prøv å berolige barnet. Et barn kan tro at noen er død på grunn av noe barnet har tenkt eller gjort. Istedenfor bare å si at det ikke er barnet som er ansvarlig for det som har skjedd, kan du spørre: «Hvorfor tror du at det er din skyld?» Hør godt etter og ikke bagatelliser de følelsene det gir uttrykk for. Små barn kan også være redde for at det å dø er smittsomt, så pass på å forsikre dem om at de er trygge.

Hjelp barnet til å åpne seg. Snakk åpent om personer som er døde, også slektninger som barnet aldri har møtt. Du kan trekke fram gode minner om tanter, onkler eller besteforeldre og fortelle morsomme historier om dem. Når du snakker åpent om dem, hjelper du barnet til å forstå at det ikke må la være å snakke om dem eller tenke på dem. Men du bør heller ikke tvinge barnet til å snakke. Du kan alltids bringe emnet på banen senere, når anledningen byr seg. – Bibelsk prinsipp: Ordspråkene 20:5.