FØR Galileis tid trodde mange at solen, planetene og stjernene gikk i bane rundt jorden. Den oppfatningen var en del av den katolske kirkes offisielle lære.

Men med teleskopet sitt så Galilei beviser for at det som var en alminnelig akseptert oppfatning blant vitenskapsmenn, ikke stemte. Når han for eksempel så at solflekker tilsynelatende beveget seg over solens overflate, forstod han at solen dreier seg om en akse. Disse og lignende observasjoner førte til at menneskene fikk betydelig større kunnskap om universet, men også til at Galilei kom i direkte konflikt med den katolske kirke.

Flere tiår tidligere hadde den polske astronomen Nicolaus Copernicus lagt fram en teori om at jorden beveger seg rundt solen. Galilei studerte Copernicus’ verk om himmellegemenes bevegelser og samlet materiale som støttet teorien. Til å begynne med var det noen observasjoner Galilei nølte med å offentliggjøre av frykt for at de skulle bli spottet og latterliggjort.  Men han klarte ikke å holde tilbake begeistringen for det han så gjennom teleskopet, så til slutt gjorde han det han hadde oppdaget, offentlig kjent. Noen vitenskapsmenn syntes resonnementene hans var provoserende, og snart begynte prester å rakke ned på ham fra prekestolene.

Kardinal Bellarmino, en av datidens ledende teologer, informerte i 1616 Galilei om et katolsk dekret som gikk imot Copernicus’ ideer, og som nylig var blitt utstedt. Han oppfordret Galilei inntrengende til å rette seg etter dekretet, og i flere år etter dette tok ikke Galilei offentlig til orde for at jorden beveger seg rundt solen.

I 1623 ble Urban VIII pave. Han var en venn av Galilei. I 1624 bad Galilei paven om å oppheve dekretet av 1616. I stedet bad Urban Galilei om å forklare Copernicus’ og Aristoteles’ motstridende teorier på en måte som ikke støttet noen av dem.

Galilei skrev deretter en bok med tittelen Dialogo sopra i Due Massimi Sistemi del Mondo (Dialog over de to største verdenssystemer). Selv om paven hadde sagt at Galilei skulle være nøytral, gav boken inntrykk av å favorisere Copernicus’ oppfatninger. Etter kort tid hevdet Galileis fiender at boken latterliggjorde paven. Galilei ble anklaget for kjetteri og truet med tortur og dermed tvunget til å fornekte Copernicus’ lære. I 1633 dømte den romerske inkvisisjonen ham til livsvarig husarrest og forbød skriftene hans. Galilei døde i sitt hjem i Arcetri, i nærheten av Firenze, 8. januar 1642.

I flere hundre år ble noen av Galileis verker stående i den katolske kirkes indeks over bøker som katolikker ikke fikk lov til å lese. Men i 1979 tok kirken det inkvisisjonen hadde gjort 300 år tidligere, opp til ny vurdering. Og endelig, i 1992, innrømmet pave Johannes Paul II at det hadde vært galt av den katolske kirke å fordømme Galilei.