DEN australske torndjevelen (Moloch horridus) trekker til seg vann fra fuktig luft, tåke og våt sand. Dette vannet ledes så til munnen. Hvordan? Svaret finner vi kanskje i torndjevelens helt spesielle hud.

Tenk over dette: Torndjevelens hud er dekket av skjell. Noen forskere tror at den fuktigheten eller duggen som blir samlet på skjellene, renner ned til den røffe hudoverflaten, til hudens nettverk av halvåpne kanaler, eller riller, mellom skjellene. Disse kanalene står i forbindelse med hverandre og fører til munnvikene.

Men hvordan blir vannet sugd opp – oppover bena og tvers over kroppen og inn i munnen – stikk i strid med tyngdekraften? Og hvordan trekker torndjevelen til seg væske fra fuktige overflater ved å gni buken mot dem?

Det ser ut til at forskere har avslørt torndjevelens hemmelighet. Ved hjelp av små rør er kanalene på hudoverflaten forbundet med et annet nettverk av kanaler som ligger dypere, det vil si i huden. På grunn av disse kanalenes struktur blir vannet ledet mot munnen ved hjelp av kapillarkraft – et fenomen som gjør at væske blir ledet inn i trange rør, til og med i strid med tyngdekraften. Torndjevelens hud virker på den måten som en svamp.

Janine Benyus, lederen av Biomimicry Institute, sier at ved å etterligne fuktighetsutvinnende metoder i naturen vil ingeniører kunne designe et system som tar opp fuktighet fra luften for å kjøle ned bygninger mer effektivt og også for å skaffe drikkevann.

Hva mener du? Har torndjevelens hud blitt til ved evolusjon? Eller står det en Designer bak?