PLANTER bruker en komplisert prosess, fotosyntesen, for å hente energi fra sollyset og produsere næring. Studier av visse arter har vist at de har enda en ferdighet – de beregner den optimale hastigheten for absorbering av energi gjennom natten.

Tenk over dette: Om dagen omdanner plantene vann og karbondioksid i luften til stivelse og sukker. I løpet av natten bruker mange arter den stivelsen de har lagret i løpet av dagen. På den måten unngår de å sulte og opprettholder produktiviteten, deriblant veksten. Dessuten bruker de den lagrede stivelsen i akkurat riktig tempo – ikke for fort, og ikke for sakte – slik at de har brukt opp cirka 95 prosent innen daggry, når de begynner å produsere mer.

Funnene er basert på eksperimenter på vårskrinneblom, en plante i korsblomstfamilien. Forskere oppdaget at denne planten rasjonerte ut «matreservene» sine i forhold til hvor lang natten var, uansett om det var 8, 12 eller 16 timer til daggry. Planten fordelte altså den stivelsen den hadde, på den tiden som var igjen til daggry, og beregnet dermed den optimale forbrukshastigheten.

Hvordan vet planter hvor mye stivelse de har lagret? Hvordan måler de tiden? Og hvilke mekanismer hjelper dem til å gjøre utregninger? Videre forskning kan kanskje kaste lys over disse spørsmålene.

Hva mener du? Er plantenes matematiske ferdigheter blitt til ved evolusjon? Eller står det en Designer bak?