Jeg og familien bodde i Tellancourt, en landsby nordøst i Frankrike. Faren min var fra Frankrike, og moren min er fra Italia. Da jeg var åtte, flyttet vi til Italia, til en fattig arbeiderklasseforstad til Roma. Det begynte å bli vanskelig hjemme. Foreldrene mine kranglet voldsomt på grunn av økonomiske problemer.

Da jeg var 15, sa moren min at jeg burde komme meg ut og få meg noen venner. Så jeg begynte å være hjemmefra i lengre og lengre perioder. Snart havnet jeg i dårlig selskap. En dag kom en mann som virket hyggelig, bort til meg. Han tilbød meg narkotika, og jeg tok imot siden jeg ville virke voksen. Jeg ble dratt inn i en verden av narkotika og umoral. Flere ganger ble jeg voldtatt. Livet betydde ikke noe for meg lenger, det var helt likegyldig om jeg var død eller levende. Jeg var forferdelig ensom. Da jeg var 16, prøvde jeg å begå selvmord ved å drikke en flaske whisky og hoppe ut i en innsjø. Det endte med at jeg lå i koma i tre dager.

Jeg begynte å sette pris på livet, men jeg ble også voldelig og utspekulert. Jeg kunne tilby noen sex og så dope dem ned hjemme hos dem og stjele alt de hadde av verdi. Store kriminelle organisasjoner brukte meg som langer rundt om i Italia. Jeg hadde stadig trøbbel med politiet. Livet mitt var ute av kontroll og virket meningsløst. Men likevel trodde jeg at det måtte være en grunn til at jeg eksisterte. Jeg spurte Gud om han kunne la meg få bare ett år med fred og glede.

Da jeg var 24, bestemte jeg meg for å flytte til Storbritannia. Jeg var i livsfare fordi jeg jobbet med langere. Før jeg drog, besøkte jeg moren min. Jeg ble overrasket da jeg så en som heter Annunziato Lugarà, snakke med henne om Bibelen. * Jeg kjente til den kriminelle bakgrunnen hans, så jeg ble redd og spurte hva han gjorde der. Han fortalte meg om de store forandringene  han hadde gjort i livet for å bli et Jehovas vitne, og han fikk meg til å love å snakke med Jehovas vitner når jeg kom til Storbritannia. Men da jeg kom dit, fortsatte jeg med den samme livsstilen.

En dag møtte jeg et Jehovas vitne som tilbød folk Vakttårnet og Våkn opp! i en travel gate i London. Da husket jeg det jeg hadde lovt Annunziato, og spurte om jeg kunne få et bibelstudium.

Det jeg lærte fra Bibelen, var helt fantastisk. Jeg ble for eksempel rørt av det som står om Gud i 1. Johannes 1:9: «Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss våre synder og renser oss.» Dette verset traff meg rett i hjertet, for jeg følte meg veldig skitten på grunn av livsstilen min. Da begynte jeg å gå på møter i Rikets sal sammen med Jehovas vitner. De tok hjertelig imot meg. Jeg så at de som var der, var nære venner, noe jeg alltid hadde savnet, og jeg fikk lyst til å bli en del av den familielignende organisasjonen deres.

Det var ikke så vanskelig å slutte å bruke stoff og leve umoralsk, men det var mye verre å forandre personlighet. Jeg forstod at jeg måtte vise respekt og ha omtanke for folk. Jeg kjemper faktisk fortsatt med noen dårlige egenskaper. Men Jehova har hjulpet meg til å forbedre meg. Seks måneder etter at jeg begynte å studere Bibelen, ble jeg døpt som et av Jehovas vitner. Det var i 1997.

Etter dåpen giftet jeg meg med Barbara. Hun hadde også nettopp blitt et Jehovas vitne. Da en av mine gamle venner så hvor store forandringer jeg hadde gjort, begynte han å studere Bibelen. Etter hvert ble han et Jehovas vitne, og det samme ble søsteren hans. Så begynte søsteren til bestemoren min å studere. Hun var over 80 år gammel, og hun ble døpt før hun døde.

Nå tjener jeg som eldste i menigheten min, og kona og jeg er heltidsforkynnere. Vi er med på å lære italiensktalende i London om Bibelen. Når jeg tenker på det livet jeg levde før, hender det at jeg blir nedfor, men Barbara er en enorm støtte for meg. Endelig har jeg fått den stabile familien og den kjærlige Faren som jeg alltid har savnet. Jeg bad Gud om bare ett år med fred og glede, men han har gitt meg så uendelig mye mer!