«Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker»

’Jah er til frelse for meg’

JEHOVAS folk stod overfor et valg. Ville de rette seg etter kravene til den gudløse herskeren i det gamle Egypt? Eller ville de være lydige mot Jehova Gud, reise fra dette stedet, hvor de var slaver, og bosette seg i det lovte land?

Fordi Egypts farao var trassig og nektet å sette Jehovas folk fri, sendte Jehova de ti plager over landet. For et vitnesbyrd om hans makt! Egypts guddommer kunne ikke gjøre noe for å forhindre disse plagene.

Da farao ble bedt om å la Guds folk dra, sa han hånlig: «Hvem er Jehova, så jeg skulle adlyde hans røst og sende Israel bort? Jeg kjenner slett ikke Jehova, og hva mer er, jeg kommer ikke til å sende Israel bort.» (2. Mosebok 5: 2) Som følge av det kom disse plagene over Egypt: (1) vannet ble til blod, (2) frosker, (3) mygg, (4) brems, (5) pest kom over buskapen, (6) byller på mennesker og dyr, (7) hagl, (8) gresshopper, (9) mørke og (10) egypternes førstefødte døde, blant dem faraos sønn. Til slutt lot farao hebreerne få reise. Ja, han bad dem til og med innstendig om å dra! — 2. Mosebok 12: 31, 32.

Omkring tre millioner mennesker — israelittiske menn, kvinner og barn foruten en stor blandet flokk — drog straks av sted. (2. Mosebok 12: 37, 38) Men snart satte farao etter dem med en veldig hær. Det virket som om israelittene var fanget i en felle mellom Rødehavet, den fryktinngytende ødemarken og faraos styrker. Men Moses sa til folket: «Vær ikke redde. Stå fast og se Jehovas frelse.» — 2. Mosebok 14: 8—14.

Ved et mirakel delte Jehova Rødehavet, slik at israelittene kunne unnslippe. Men da egypterne fulgte etter, fikk Jehova vannmassene til å vende tilbake. «Faraos vogner og hans militære styrker har [Jehova] kastet i havet.» (2. Mosebok 14: 26—28; 15: 4) Farao fikk et sørgelig endelikt fordi han hovmodig hadde nektet å ære Jehova.

Ved Rødehavet viste Jehova seg å være «en stridsmann». (2. Mosebok 15: 3) «Israel fikk også se den store hånd som Jehova anvendte mot egypterne,» sier den inspirerte beretningen, «og folket begynte å frykte Jehova og å tro på Jehova.» (2. Mosebok 14: 31; Salme 136: 10—15) De gav uttrykk for sin inderlige takknemlighet overfor Gud. Sammen med Moses istemte mennene en seierssang, mens Moses’ søster, Mirjam, ledet kvinnene i dans. *

Jehova er fortsatt en Befrier

Tjenere for Jehova i vår tid kan lære av denne trosstyrkende beretningen om hvordan Gud utfridde sitt folk. Én ting vi lærer, er at Jehova har ubegrenset makt og kan støtte sitt folk fullt ut. Moses og israelittene sang triumferende i sin seierssang: «Din høyre hånd, Jehova, viser seg mektig i dyktighet, din høyre hånd, Jehova, kan knuse en fiende.» — 2. Mosebok 15: 6.

Noe annet vi lærer, er at Den Allmektige har et sterkt ønske om å beskytte sitt folk. Israelittene sang: «Min styrke og min kraft er Jah, for han er til frelse for meg. Dette er min Gud, og jeg skal prise ham.» Vi lærer også at ingen med hell kan sette seg opp imot Jehova  Guds vilje. I sin seierssang sang Guds utfridde folk: «Hvem blant gudene er som du, Jehova? Hvem er som du, som viser deg mektig i hellighet? Den som skal fryktes med lovsanger, den som gjør undere.» — 2. Mosebok 15: 2, 11.

I likhet med farao i det gamle Egypt forfølger herskere i vår tid Jehovas folk. Det hender at arrogante ledere ’taler ord mot Den Høyeste og til stadighet plager Den Aller Høyestes hellige’. (Daniel 7: 25; 11: 36) Men Jehova forsikrer sitt folk: «Ikke noe som helst våpen som blir formet mot deg, skal ha framgang, og enhver tunge som reiser seg mot deg i retten, skal du domfelle. Dette er Jehovas tjeneres arvelodd.» — Jesaja 54: 17.

Guds motstandere kommer til å mislykkes, akkurat som farao og hans hær mislyktes. Jehovas frelsesgjerninger, for eksempel utgangen av Egypt, viser at det er riktig å følge det prinsippet Jesu apostler framholdt: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» — Apostlenes gjerninger 5: 29.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 9]

VISSTE DU DETTE?

• Jehova fikk en sterk vind til å blåse hele natten, slik at israelittene kunne gå gjennom Rødehavet på tørt land. — 2. Mosebok 14: 21, 22.

• For at millioner av israelitter skulle kunne krysse Rødehavet på så kort tid, må det ha vært nødvendig med en passasje som var minst en kilometer bred.

[Bilder på side 9]

Egypts falske guder var ikke i stand til å stanse de ti plagene fra Jehova

[Rettigheter]

Alle tre figurene: Fotografiet er tatt med tillatelse av British Museum