Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Sannhetens såkorn når avsidesliggende områder

Sannhetens såkorn når avsidesliggende områder

Sannhetens såkorn når avsidesliggende områder

REPUBLIKKEN Tuva i Russland ligger i den sørligste delen av Sibir, med Mongolia i sør og øst. Mange i Tuva bor i avsidesliggende områder som er vanskelige å nå med budskapet om Riket. Men for en tid siden drog en gruppe mennesker fra flere av Tuvas utposter til Kyzyl, hovedstaden, for å delta på et seminar. Maria, en pioner i Kyzyl, fikk høre at de skulle komme, og hun forstod at dette bød på en sjelden anledning til å gjøre dem kjent med det gode budskap.

Maria forteller hva som skjedde: «På den skolen der jeg arbeider som lærer, skulle det holdes et seminar om behandling av stoffmisbruk. Omkring 50 personer fra de mest avsidesliggende delene av Tuva skulle være til stede. Gruppen omfattet lærere, psykologer, barnevernsinspektører og andre.» For Maria innebar dette møtet både en mulighet og en utfordring. Hun forteller: «Av natur er jeg sjenert, og jeg synes det er vanskelig å forkynne uformelt. Men jeg bad til Jehova om å få mot til å overvinne engstelsen og bruke denne anledningen til å avlegge et vitnesbyrd.» Lyktes hun?

Maria sier videre: «Jeg fant et nummer av Våkn opp! som tok opp temaet fobier. ’Det kan ha interesse for en psykolog,’ tenkte jeg, og derfor tok jeg bladet med meg på skolen. Den dagen fikk jeg besøk på kontoret av en av de lærerne som deltok på seminaret, og jeg tilbød henne bladet. Hun tok med glede imot det. Faktisk fortalte hun meg at hun hadde en fobi selv. Dagen etter hadde jeg med første bind av De unge spør – tilfredsstillende svar til henne. Hun tok med glede imot den også. Hennes positive reaksjon fikk meg til å tenke at også andre lærere kunne være interessert i den boken. Så jeg tok med meg en kartong med De unge spør og andre publikasjoner til skolen.» Det tok ikke lang tid før kartongen var tom. Maria forteller hva som skjedde: «Flere kolleger av den læreren som jeg hadde gitt De unge spør til, kom innom kontoret mitt og spurte: ’Hvor er det man kan få tak i bøkene?’» De hadde kommet til det rette stedet!

Den siste dagen av seminaret var en lørdag. Maria hadde fri den dagen, så hun plasserte litteratur på noen bord på kontoret sitt. På en tavle skrev hun: «Kjære lærere! Dere kan ta med dere litteratur til dere selv og til folk dere kjenner. Disse fine publikasjonene vil hjelpe dere i arbeidet og styrke familiene deres.» Hvordan var reaksjonen? «Jeg drog til kontoret mitt den dagen og så at det meste av litteraturen var borte. Jeg fikk raskt tak i en ny forsyning bøker og blad.» Ved slutten av seminaret hadde Maria levert 380 blad, 173 bøker og 34 brosjyrer. Da de som hadde deltatt på seminaret, drog tilbake til de isolerte områdene der de bodde og arbeidet, tok de litteraturen med seg. Maria sier: «Jeg er så glad for at sannhetens såkorn nå har nådd de mest avsidesliggende delene av Tuva!» – Fork 11:6.

[Kart på side 32]

(Se den trykte publikasjonen)

RUSSLAND

REPUBLIKKEN TUVA