1, 2. (a) Hva slags utfordringer står mange familier overfor, og hvilke spørsmål oppstår? (b) Hvordan kan foreldre og barn møte de utfordringene som kan komme når foreldrene blir gamle?

DET kan være forferdelig vondt å se at ens foreldre, som før var sterke og selvstendige, ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv. Kanskje mor eller far har falt og brukket lårhalsen, har blitt desorientert og gått seg bort eller har fått en alvorlig diagnose. De eldre på sin side finner det kanskje vanskelig å akseptere at fysiske forandringer eller andre forhold gjør dem mer avhengig av andre. (Job 14:1) Hva kan gjøres? Hvordan kan de bli tatt vare på?

² I en artikkel om eldreomsorg står det: «Det er vanskelig å snakke sammen om spørsmål som har med aldring å gjøre, men en familie som har drøftet mulige løsninger og blitt enige om en plan, vil bedre kunne takle det som måtte komme.» Man forstår verdien av en slik drøftelse når man innser at problemer som kommer med alderen, ikke er til å unngå. Det kan derfor være bra å gjøre visse forberedelser og ta noen avgjørelser på forhånd. Vi skal nå se på hvordan familiemedlemmer på en kjærlig måte kan samarbeide om å legge planer for hvordan de skal takle noen av utfordringene.

3. Hva kan det være at familier må gjøre når aldrende foreldre trenger stadig mer hjelp? (Se det første bildet i artikkelen.)

³ For de fleste eldre vil den tid komme da de ikke fullt ut  er i stand til å ta vare på seg selv og vil trenge noe hjelp. (Les Forkynneren 12:1–7.) Når aldrende foreldre ikke lenger klarer seg på egen hånd, bør de og barna deres finne ut hva slags hjelp som passer best, og gjennomføre løsninger de har råd til. Det er vanligvis klokt å ha et familieråd for å drøfte samarbeid, behov og strategier. Alle involverte, spesielt foreldrene, bør åpent fortelle hva de føler og mener, og se realistisk på saken. De kan kanskje drøfte muligheten for at foreldrene kan fortsette å bo hjemme hvis de får ekstra hjelp. * De kan vurdere hvordan hvert familiemedlem kan bruke sine muligheter og evner til å ta hånd om de forskjellige ansvarsoppgavene. (Ordsp 24:6) Det kan for eksempel være at noen kan komme og hjelpe til daglig, mens andre har større mulighet til å gi økonomisk støtte. Alle bør være klar over at de har en rolle, men denne rollen kan forandre seg med tiden, og kanskje de må vurdere å la noen av oppgavene gå på omgang.

4. Hvor kan familiemedlemmer vende seg for å få hjelp?

⁴ Når du skal gå i gang med omsorgsarbeid, bør du ta deg tid til å lære så mye som mulig om din fars eller mors helseproblemer. Hvis han eller hun har en sykdom som vil føre til stadig større svekkelse, kan du prøve å finne ut hva slags sykdomsforløp du kan regne med videre. (Ordsp 1:5) Kontakt kommunale omsorgstjenester. Finn ut hvilke tilbud som er tilgjengelige, og som kan gjøre oppgaven din lettere og omsorgen bedre. Den forandringen som nærmer seg i familiesituasjonen, kan kanskje få deg til å reagere med sorg, sjokk eller forvirring. Del tankene dine med en god venn. Framfor alt: Lett ditt hjerte for Jehova. Han kan gi deg den indre ro du trenger for å kunne takle en hvilken som helst situasjon. – Sal 55:22; Ordsp 24:10; Fil 4:6, 7.

5. Hvorfor er det fornuftig å skaffe seg informasjon om omsorgsalternativer en tid i forveien?

⁵ Noen eldre og familiene deres skaffer seg på forhånd informasjon om omsorgsalternativer – om det for eksempel vil være praktisk at forelderen bor hos en sønn eller datter, flytter til en omsorgsbolig eller benytter seg av andre lokale tilbud. De har sett potensielle vanskeligheter god tid i forveien og forberedt seg på dem. (Sal 90:10) Altfor mange familier lar være å legge planer, og dermed blir de nødt til å ta avgjørelser i hui og hast når det oppstår en krisesituasjon. Dette «er nesten alltid det verst tenkelige tidspunktet å ta en slik avgjørelse på», sies det i en bok om eldreomsorg. I en slik hektisk situasjon er familiemedlemmene kanskje stresset, og det kan oppstå konflikter. Hvis man på den annen side legger planer god tid i forveien, blir forandringene mindre traumatiske. – Ordsp 20:18.

6. Hvorfor bør de eldre og barna deres snakke sammen om de eldres bosituasjon?

⁶ Du synes kanskje det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om at det kan bli nødvendig å gjøre forandringer i boligen deres, eller at de en dag kan bli nødt til å flytte. Men mange som har hatt slike samtaler, har sagt at de viste seg å være veldig nyttige senere. Hvorfor? Fordi de gav partene anledning til å legge praktiske planer i en atmosfære preget av nærhet og forståelse. Det at de utvekslet synspunkter på forhånd på en vennlig og kjærlig måte, gjorde det mye lettere å ta de nødvendige avgjørelsene da den tiden kom. Selv når eldre ønsker å bo for seg selv og ha kontroll over sin egen situasjon så lenge som mulig, er det helt klart en fordel  om de snakker med barna sine om hva slags omsorg de ville foretrekke hvis behovet skulle oppstå.

7, 8. Hvilke emner bør familier snakke om, og hvorfor?

⁷ Under en slik samtale bør du som er forelder, fortelle familien din om hva du ønsker og foretrekker, og hva du har råd til. Da blir det mulig for dem å ta avgjørelser i tråd med dette hvis du ikke skulle være i stand til det. De vil sannsynligvis ta hensyn til det du ønsker, og gjøre det de kan for at du skal kunne fortsette å være så selvstendig som mulig. (Ef 6:2–4) Forventer du at en av barna dine skal la deg flytte inn hos ham eller henne, eller forventer du noe annet? Vær realistisk og innse at ikke alle nødvendigvis ser tingene på samme måte som deg, og at det tar tid for alle – både foreldre og barn – å tenke i nye baner.

⁸ Alle i familien bør innse at man kan unngå problemer ved å snakke sammen og legge planer. (Ordsp 15:22) Man bør også snakke sammen om hva som foretrekkes når det gjelder helsehjelp. De punktene som er med på det medisinske fullmaktskortet som Jehovas vitner bruker, er avgjort emner man bør ta opp under disse samtalene. Hver og én har rett til å få informasjon om behandlingsformer som måtte bli tilbudt, og til å godta eller nekte dem. Det er bra å skrive et medisinsk dokument der man på forhånd gir uttrykk for sine ønsker i denne forbindelse. Ved å velge seg en fullmektig i helsespørsmål (der det er mulig og akseptert juridisk sett) kan man sikre seg at en man stoler på, vil ta de riktige avgjørelsene for en hvis det skulle bli nødvendig. De involverte parter gjør vel i å ha kopier av relevante medisinske dokumenter lett tilgjengelig i tilfelle det skulle bli behov for dem. Noen oppbevarer slike dokumenter sammen med testamentet sitt og andre viktige papirer, som forsikrings- og bankpapirer og brev fra offentlige kontorer.

9, 10. Hvilke forandringer kan føre til at eldre trenger mer hjelp?

⁹ I mange tilfeller går de eldre og barna deres inn for en løsning som betyr at de eldre kan fortsette å være så selvstendige som deres evner og begrensninger tillater. Det kan være at de eldre uten problemer klarer å lage mat, gjøre rent, ta medisiner og kommunisere, og at barna deres derfor ikke trenger å engasjere seg altfor mye i deres hverdag. Men etter hvert kan det være at foreldrene blir mindre mobile og ikke klarer å gjøre innkjøp eller begynner å bli veldig glemsomme, og da må barna kanskje gjøre noe med situasjonen.

¹⁰ Aldring kan medføre depresjon, forvirring, inkontinens og dårligere hørsel, syn og hukommelse. Det kan godt være at det finnes effektiv hjelp, så man bør oppsøke lege så snart slike problemer oppstår.  Kanskje barna trenger å ta initiativet i den forbindelse. Det kan også være at de på et tidspunkt må begynne å ta initiativet i andre personlige saker som forelderen tidligere har klart å ordne med selv. For at foreldre skal få så god omsorg som mulig, må barna kanskje bli deres talspersoner, sekretærer, sjåfører og så videre. – Ordsp 3:27.

11. Hva kan gjøre det lettere å tilpasse seg forandringer?

¹¹ Hvis foreldrene dine har helseproblemer som er permanente, kan det bli nødvendig å gjøre forandringer med hensyn til omsorg eller boforhold. Jo enklere forandringer, desto lettere vil det sannsynligvis være å tilpasse seg. Hvis du bor et stykke unna foreldrene dine, vil det da være tilstrekkelig om en trosfelle eller en nabo stikker innom dem regelmessig og så sier ifra til en av barna om hvordan det står til? Trenger foreldrene dine bare hjelp med matlaging og rengjøring? Vil mindre forandringer i boligen gjør det lettere og tryggere for dem å gå omkring, dusje og så videre? Kanskje de eldre klarer å være så selvstendige som de ønsker, hvis de får hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Men hvis det ikke er trygt for dem å bo for seg selv, vil det være bra om de får mer omfattende hjelp. Uansett hvordan situasjonen er, bør du undersøke hvilke omsorgstilbud som finnes lokalt. * – Les Ordspråkene 21:5.

12, 13. Hvordan har voksne barn som bor langt fra foreldrene sine, fortsatt å ære dem og vise dem omsorg?

¹² Vi er glad i foreldrene våre og vil at de skal ha det godt. Når vi vet at de får den omsorgen de trenger, har vi en viss fred i sinnet. Mange voksne barn som på grunn av andre forpliktelser ikke bor i nærheten av foreldrene sine, bruker ferier til å besøke dem for å hjelpe til med å dekke deres behov og gjøre ting for dem som de ikke lenger klarer å gjøre selv. Barna kan forsikre foreldrene om at de er glad i dem, ved å ringe dem regelmessig – kanskje til og med hver dag, hvis det er mulig – eller ved å skrive brev eller e-post. – Ordsp 23:24, 25.

¹³ Uansett om du bor langt fra foreldrene dine eller ikke, må du vurdere om de får den daglige omsorgen de trenger. Hvis du ikke bor i nærheten av dem og de er Jehovas vitner, kan du snakke med de eldste i menigheten deres og spørre hva de anbefaler. Og husk å nevne saken i bønnene dine. (Les Ordspråkene 11:14.) Også hvis foreldrene dine ikke er Jehovas vitner, ønsker du å ‘ære din far og din mor’. (2. Mos 20:12; Ordsp 23:22) Alle familier kommer selvfølgelig ikke fram til de samme avgjørelsene. Noen ordner med at en forelder flytter inn hos dem eller nærmere dem. Men dette er ikke alltid mulig. Noen foreldre foretrekker å ikke bo sammen med voksne barn og deres familie. De liker å være selvstendige og ønsker ikke å være til byrde for barna. Noen har råd til – og foretrekker kanskje – å betale for omsorgstjenester de kan få i sitt eget hjem. – Fork 7:12.

14. Hvilke utfordringer kan en hovedomsorgsperson møte?

¹⁴ I mange familier faller mye av omsorgsarbeidet på én sønn eller datter, den som bor nærmest foreldrene. En slik omsorgsperson bør prøve å finne den rette balansen mellom å ta seg av foreldrene og å ta seg av sin egen familie. Det er grenser for hvor mye tid og krefter den enkelte har. Det kan også være at omsorgspersonens situasjon forandrer seg,  slik at det blir nødvendig å foreta en revurdering. Kan det være at én i familien har for mye ansvar? Kan de andre barna gjøre mer for foreldrene, kanskje på omgang?

15. Hva kan gjøres for at en omsorgsperson ikke skal bli utbrent?

¹⁵ Når en forelder trenger hjelp hele tiden, er det fare for at omsorgspersonen blir utbrent. (Fork 4:6) Barn som er glad i foreldrene sine, ønsker å gjøre det de kan for dem, men den konstante omsorgen kan bli for krevende. Omsorgspersoner som befinner seg i en slik situasjon, må være realistiske, og kanskje de trenger å be om hjelp. Hvis de får avlastning fra tid til annen, er kanskje dette alt som skal til for at foreldrene ikke må flytte til et sykehjem tidligere enn nødvendig.

16, 17. Hvilke utfordringer kan man møte når man tar seg av sine aldrende foreldre, og hvordan kan man takle dem? (Se også rammen «Glad for å gi omsorg».)

¹⁶ Det går inn på oss å se hvordan alderen tærer på våre kjære foreldre. Det er ikke uvanlig at omsorgspersoner føler tristhet, engstelse, frustrasjon, sinne, skyld og bitterhet. En aldrende forelder er kanskje utakknemlig eller sier uvennlige ting. Hvis du opplever det, så prøv å ikke ta det ille opp. En spesialist innen mental helse sier: «Den beste måten du kan håndtere en hvilken som helst følelse på, særlig en ubehagelig en, er å innrømme for deg selv at du har den. Ikke benekt følelsen og ikke fordøm deg selv fordi du føler det slik du gjør.» Snakk med ektefellen din, en annen i familien eller en god venn om hvordan du føler det. Slike samtaler kan hjelpe deg til å se de følelsesmessige reaksjonene dine i det rette perspektiv.

¹⁷ Det kan være at den tiden kommer da en familie verken har de ressurser eller den kompetanse som skal til for å fortsette å ta seg av en eldre far eller mor hjemme. De kommer kanskje til at den eldre må på sykehjem. En søster som besøkte moren sin på sykehjemmet nesten hver dag, sier om familien sin: «Vi klarte rett og slett ikke å gi mamma den omsorgen og pleien hun trengte døgnet rundt. Avgjørelsen om at hun skulle på sykehjem, var ikke lett å ta. Følelsesmessig var det veldig, veldig tøft. Men det var den beste løsningen for henne de siste månedene hun levde, og hun godtok det.»

18. Hva kan omsorgspersoner få erfare?

¹⁸ Ansvaret for å ta seg av foreldre etter hvert som de kommer opp i årene, kan være sammensatt og følelsesmessig krevende. Det er ikke slik at det finnes ett sett med riktige løsninger. Men med god planlegging, godt samarbeid, god kommunikasjon og framfor alt inderlige bønner kan du ivareta det ansvaret du har for å ære dine kjære foreldre. Da kan du ha gleden av å vite at de får den oppmerksomheten og omsorgen de trenger. (Les 1. Korinter 13:4–8.) Og viktigst av alt: Du får Jehovas velsignelse og den fred i sinnet som han gir. – Fil 4:7.