1, 2. (a) Hvorfor var menigheten i Kolossai i fare? (b) Hvilken veiledning hjalp de kristne i Kolossai til å være trofaste mot Jehova?

ENHETEN i den kristne menigheten i Kolossai var i fare! Noen i menigheten skapte splittelse ved å argumentere for at alle måtte følge Moseloven. Andre var forkjempere for askese, en hedensk filosofi som innbefattet ekstrem selvfornektelse. Apostelen Paulus skrev et brev til kolosserne der han imøtegikk disse urette oppfatningene. Han advarte: «Pass på: Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens elementære ting og ikke i samsvar med Kristus.» – Kol 2:8.

² Hvis disse salvede kristne fokuserte på «verdens elementære ting», ville de vende ryggen til Jehovas ordning for frelse. (Kol 2:20–23) For å hjelpe dem til å verne om sitt dyrebare forhold til Gud formante Paulus dem: «Hold deres sinn rettet mot de ting som er der oppe, ikke mot de ting som er på jorden.» (Kol 3:2) Ja, Kristi brødre skulle konsentrere seg om sitt håp om å motta en uforgjengelig arv som var ‘gjemt for dem i himlene’. – Kol 1:4, 5.

3. (a) Hvilket håp har de salvede kristne sinnet rettet mot? (b) Hvilke spørsmål skal vi ta for oss i denne artikkelen?

 ³ De salvede kristne i dag har også sinnet rettet mot Guds himmelske rike og mot håpet om å bli «Kristi medarvinger». (Rom 8:14–17) Men hva med dem som har et jordisk håp? Hvordan kan Paulus’ ord anvendes på dem? På hvilken måte kan de «andre sauer» ha sinnet rettet mot «de ting som er der oppe»? (Joh 10:16) Og hva kan vi alle lære av slike trofaste menn som Abraham og Moses, som hadde sinnet rettet mot de ting som er der oppe, trass i de vanskelighetene de opplevde?

4. Hvordan kan de andre sauer holde sinnet rettet mot de ting som er der oppe?

⁴ Selv om de andre sauer ikke har et himmelsk håp, kan også de ha sinnet rettet mot de ting som er der oppe. Hvordan? Ved å sette Jehova Gud og Rikets interesser på førsteplassen i livet. (Luk 10:25–27) Det var dette Jesus gjorde, og vi ønsker å følge hans eksempel. (1. Pet 2:21) I likhet med våre brødre i det første århundre er vi omgitt av falske resonnementer, verdslige filosofier og materialistiske holdninger i Satans verden. (Les 2. Korinter 10:5.) Som etterlignere av Jesus må vi være på vakt mot slike ting, som kan skade vår åndelighet.

5. Hvordan kan vi ransake oss selv når det gjelder vårt syn på materielle ting?

⁵ Har vi latt verdens syn på materielle ting påvirke oss? Det vi tenker på, og det vi gjør, viser vanligvis hva vi bryr oss mest om. Jesus sa: «Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» (Matt 6:21) For å finne ut hvor hjertet vårt leder oss, trenger vi å ransake oss selv fra tid til annen. Spør deg selv: Hvor mye tid bruker jeg på å tenke på ting som har med penger å gjøre? Er tanker i forbindelse med forretningsvirksomhet eller investeringer eller hvordan jeg kan oppnå en mer komfortabel livsstil, noe som tar en stor del av tiden min? Eller går jeg inn for å la øyet være fokusert på åndelige ting? (Matt 6:22) Jesus pekte på at de som legger vekt på å ‘samle seg skatter på jorden’, setter seg selv i en veldig farlig situasjon åndelig sett. – Matt 6:19, 20, 24.

6. Hvordan kan vi vinne kampen mot våre kjødelige tilbøyeligheter?

⁶ Siden vi er ufullkomne, kan vi ofte føle oss fristet til å gjøre det som er galt, fordi det appellerer til sansene våre. (Les Romerne 7:21–25.) Hvis vi ikke lar Guds hellige ånd virke i livet vårt, risikerer vi at vi begynner å gjøre «de gjerninger som hører mørket til». Det kan omfatte «vill festing og fyllelag, . . . ulovlig omgang og løsaktig oppførsel». (Rom 13:12, 13) For å vinne kampen mot «de ting som er på jorden» – ting som appellerer til vårt ufullkomne kjød – må vi fortsette å ha sinnet rettet mot de ting som er der oppe. Dette krever anstrengelser. Det var derfor Paulus sa: «Jeg slår løs på kroppen min og fører den som en slave.» (1. Kor 9:27) Det er tydelig at vi ikke kan ta lett på denne kampen hvis vi skal fortsette i løpet for livet! La oss se på hva to trofaste menn i fortiden gjorde for å ‘behage Gud’. – Hebr 11:6.

7, 8. (a) Hvilke vanskeligheter møtte Abraham og Sara? (b) Hva rettet Abraham sinnet mot?

⁷ Da Jehova befalte Abraham å ta  med seg familien sin og flytte til Kanaan, adlød han villig. På grunn av den tro og lydighet Abraham viste, inngikk Jehova en pakt med ham. Han sa: «Jeg skal gjøre deg til en stor nasjon, og jeg skal velsigne deg.» (1. Mos 12:2) Men årene gikk, og Abraham og hans kone, Sara, var fortsatt barnløse. Hadde Jehova glemt det løftet han hadde gitt Abraham? Livet i Kanaan var dessuten ganske vanskelig. Abraham og hans husstand hadde forlatt sitt hjem og sine slektninger i Ur, en velstående by i Mesopotamia. De hadde reist over 150 mil for å komme fram til Kanaan, der de bodde i telt, opplevde hungersnød og måtte kjempe mot plyndrere. (1. Mos 12:5, 10; 13:18; 14:10–16) Likevel hadde de ikke noe ønske om å dra tilbake til det komfortable livet i Ur. – Les Hebreerne 11:8–12, 15.

⁸ Abraham fokuserte ikke på «de ting som er på jorden», men «trodde på Jehova». (1. Mos 15:6) Han hadde sinnet rettet mot de ting som er der oppe – han tenkte stadig på Guds løfter. Og Abraham ble belønnet for sin tro da Jehova åpenbarte seg for ham og sa: «‘Jeg ber deg, se opp mot himlene og tell stjernene, hvis du da er i stand til å telle dem.’ Og han sa videre til ham: ‘Slik skal din ætt bli.’» (1. Mos 15:5) Så betryggende det må ha vært for Abraham å høre dette! Hver gang han så opp på stjernehimmelen, ble han sikkert minnet om Jehovas løfte om at han skulle få mange etterkommere. Og da Jehovas tid var inne til det, fikk Abraham en sønn og arving, akkurat som han hadde fått løfte om. – 1. Mos 21:1, 2.

9. Hvordan kan Abrahams eksempel oppmuntre oss til å være travelt opptatt i tjenesten for Gud?

⁹ I likhet med Abraham venter vi også på oppfyllelsen av Guds løfter. (2. Pet 3:13) Hvis vi ikke retter sinnet mot de ting som er der oppe, kan det virke som om oppfyllelsen av disse løftene er forsinket, og det kan føre til at vi setter ned tempoet i tjenesten. Har du tidligere ofret noe for å kunne tjene som pioner eller for å kunne utvide tjenesten din på andre måter? Hvis du har gjort det, fortjener du ros. Hvordan er det nå? Husk at Abraham fortsatte å ha sinnet rettet mot «den byen som har virkelige grunnvoller». (Hebr 11:10) Han «viste tro på Jehova, og det ble tilregnet ham som rettferdighet». – Rom 4:3.

10. Hvordan var Moses’ liv da han vokste opp?

¹⁰ En annen som hadde sinnet rettet mot de ting som er der oppe, var Moses. Da han var ung, ble han «opplært i all egypternes visdom». Dette var ikke noen vanlig utdannelse. Egypt var datidens verdensmakt, og Moses vokste opp ved faraos hoff. Med denne spesielle utdannelsen er det ikke rart at Moses ble «mektig i sine ord og gjerninger». (Apg 7:22) Tenk hvilke muligheter dette må ha gitt ham! Men Moses hadde sinnet rettet mot mer opphøyde ting – mot det å gjøre Guds vilje.

11, 12. Hvilken opplæring var mest verdifull for Moses, og hvordan vet vi det?

¹¹ Da Moses var liten, lærte han helt sikkert om hebreernes Gud av moren sin, Jokebed. Kunnskapen om Jehova var mer verdifull for Moses enn noe annet. Han gav derfor avkall på de privilegiene og mulighetene som han sannsynligvis ville ha fått fordi han tilhørte faraos husstand. (Les Hebreerne 11:24–27.) Moses’ åndelige opplæring  og hans tro på Jehova fikk ham til å rette sinnet mot de ting som er der oppe.

¹² Moses fikk den beste verdslige utdannelsen som det var mulig å få på hans tid, men brukte han den til å gjøre karriere i Egypt, bli berømt eller skaffe seg materielle ting? Nei. Han nektet «å bli kalt sønn av faraos datter, idet han valgte å bli dårlig behandlet sammen med Guds folk framfor å ha den midlertidige nytelse av synd». Moses brukte den åndelige opplæringen han hadde fått, til å fremme Jehovas hensikt.

13, 14. (a) Hva hjalp Moses til å bli kvalifisert til å utføre det oppdraget Jehova ville gi ham? (b) Hva må vi i likhet med Moses gjøre?

¹³ Moses elsket Jehova og hans folk. Da Moses var 40 år, mente han selv at han var klar til å utfri Guds folk fra slaveriet i Egypt. (Apg 7:23–25) Men før Jehova kunne gi ham et slikt oppdrag, måtte han utvikle egenskaper som ydmykhet, tålmodighet, mildhet og selvkontroll. (Ordsp 15:33) Moses trengte opplæring som ville forberede ham på prøvelser og vanskeligheter som skulle komme. Noen tiår som gjeter ville hjelpe ham til å utvikle de nødvendige egenskapene.

¹⁴ Hvordan ble Moses formet av denne praktiske opplæringen? Guds Ord sier at Moses ble «den mest saktmodige av alle mennesker som var på jordens overflate». (4. Mos 12:3) Han hadde utviklet ydmykhet, noe som hjalp ham til å være tålmodig med forskjellige slags mennesker og deres problemer. (2. Mos 18:26) På lignende måte må vi utvikle åndelige egenskaper som vil hjelpe oss til å overleve «den store trengsel» og komme inn i Guds rettferdige, nye verden. (Åp 7:14) Kommer vi godt overens med andre, også med dem vi synes er temperamentsfulle og nærtagende? Vi bør følge apostelen Peters formaning: «Ær alle slags mennesker, elsk hele samfunnet av brødre.» – 1. Pet 2:17.

15, 16. (a) Hvorfor er det helt nødvendig at vi holder sinnet rettet mot de riktige tingene? (b) Hvorfor er det viktig at vi som kristne har en god oppførsel?

¹⁵ Vi lever i ‘kritiske tider som er vanskelige å mestre’. (2. Tim 3:1) Så for å fortsette å være åndelig våkne må vi holde sinnet rettet mot de riktige tingene. (1. Tess 5:6–9) Tenk over hvordan vi kan gjøre det på tre forskjellige områder.

¹⁶ Vår oppførsel: Peter pekte på hvor viktig det er å ha en god oppførsel. Han sa til de kristne: «Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene, for at de . . . kan ære Gud . . . som følge av deres gode gjerninger, som de er øyenvitner til.» (1. Pet 2:12) Enten vi er hjemme, på jobben eller på skolen eller vi deltar i tjenesten eller holder på med fritidsaktiviteter, gjør vi alt vi kan for å bringe ære til Jehova ved å ha en god oppførsel. Som ufullkomne mennesker gjør vi naturligvis feil. (Rom 3:23) Men ved å fortsette å ‘stride troens gode strid’ kan vi vinne kampen mot vårt ufullkomne kjød. – 1. Tim 6:12.

17. Hvordan kan vi etterligne den innstillingen Jesus hadde? (Se det første bildet i artikkelen.)

¹⁷ Vår innstilling: Det å ha en god oppførsel er nær knyttet til det å ha en rett innstilling. Paulus sa: «Bevar denne sinnsinnstilling i dere som også var i Kristus Jesus.» (Fil 2:5)  Hva slags innstilling hadde Jesus? Han var ydmyk, og det fikk ham til å være selvoppofrende i tjenesten. Å forkynne det gode budskap om Guds rike var det han var mest opptatt av. (Mark 1:38; 13:10) Jesus så på Guds Ord som den høyeste autoritet. (Joh 7:16; 8:28) Han studerte flittig De hellige skrifter for å kunne sitere dem, forsvare dem og forklare dem. Hvis vi er ydmyke og tar vår tjeneste og vårt personlige bibelstudium alvorlig, vil vi bli mer lik Kristus i vår måte å tenke på.

18. På hvilken viktig måte kan vi støtte Jehovas arbeid?

¹⁸ Vår støtte til Jehovas arbeid: Det er Jehovas hensikt at «i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen, og deres som er på jorden». (Fil 2:9–11) Selv om Jesus har en opphøyd stilling, underordner han seg ydmykt under sin Far. (1. Kor 15:28) Hvordan kan vi følge hans eksempel? Ved å gi vår helhjertete støtte til det arbeidet vi har fått i oppdrag å utføre, nemlig å ‘gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene’. (Matt 28:19) Vi ønsker også å «gjøre det som er godt, mot alle» – både mot våre brødre og mot andre. – Gal 6:10.

19. Hva bør vi være fast bestemt på å gjøre?

¹⁹ Så takknemlige vi er for at Jehova minner oss om å holde sinnet rettet mot de ting som er der oppe! Vi må «med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss», og fokusere på de rette tingene. (Hebr 12:1) Måtte vi alle ‘arbeide av hele vår sjel, som for Jehova’. Da vil vår himmelske Far belønne oss rikelig. – Kol 3:23, 24.