Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Sann frihet for mayaene

Sann frihet for mayaene

Sann frihet for mayaene

HVEM har vel ikke hørt om mayaene? Hvert år reiser tusener av turister til Mexico for å beundre de imponerende pyramidene på Yucatán-halvøya, for eksempel de som ligger i Chichén Itzá og i Cobá. Mayaene utmerket seg ikke bare ved sin ingeniørkunst, men også ved det de utrettet når det gjaldt skriftsystem, matematikk og astronomi. De utviklet en avansert hieroglyfskrift, brukte begrepet null og utviklet en kalender med 365 dager som hadde korreksjoner som minner om skuddår.

Men når det gjelder religion, var situasjonen en ganske annen. Mayaene var polyteister; de hadde guder for solen, månen, regnet, maisen og mye annet. Prestene studerte stjernene nøye. I tillegg til bruk av røkelse og gudebilder omfattet religionsutøvelsen selvlemlestelse, rituell årelating og menneskeofringer — det var særlig fanger, slaver og barn som ble ofret.

Spanierne kommer

Det var denne komplekse sivilisasjonen spanierne fant da de kom i begynnelsen av 1500-tallet. Conquistadorene, som de spanske eventyrerne ble kalt, hadde to mål: å skaffe nytt land og rikdommer og å omvende mayaene til katolisismen for å frigjøre dem fra barbariske hedenske skikker. Førte så den spanske erobringen til sann frihet for mayaene — i religiøs henseende eller på andre områder?

Spanierne, deriblant de katolske prestene, tok mayaenes fellesjord, som mayaene i uminnelige tider hadde dyrket på sitt tradisjonelle vis ved hjelp av svibruk. Denne beslagleggingen førte til store vanskeligheter og mye fiendskap. Kolonistene tok også kontroll over cenotene, det vil si de dype, naturlige brønnene, som så å si var de eneste vannkildene på Yucatán-halvøya. Forholdene ble enda vanskeligere da kirken påla mayaene en årlig koppskatt — 12,5 realer * for hver mann og 9 realer for hver kvinne — i tillegg til den tyngende statsskatten de var pålagt fra før. De spanske jordeierne utnyttet situasjonen ved først å betale kirkeskatten for mayaene og deretter tvinge dem til å arbeide for seg for å betale gjelden, en ordning som praktisk talt gjorde mayaene til slaver.

Prestene tok også betaling for religiøse tjenester, for eksempel dåp, vielser og begravelser. Ved å ta mayaenes jord, pålegge dem koppskatt og ta betaling for tjenester beriket kirken seg selv på deres bekostning. Jordbruksarbeiderne ble betraktet som overtroiske og uvitende av natur. Prestene og andre som hadde myndighet, mente derfor at de hadde rett til å piske mayaene for å holde disiplin og for å befri dem for overtro.

Kastekrigen

I begynnelsen svarte mayaene ved å unndra kirkeskatter, ta barna sine ut av skoler som kirken drev, holde seg borte fra katekismeundervisningen og nekte å arbeide på haciendaene, plantasjene. Men dette førte bare til at de ble enda verre behandlet. I 1847, da mayaene hadde vært underlagt spansk herredømme i omkring 300 år, var stemningen på kokepunktet, og de reiste seg mot de «hvite» i den såkalte Kastekrigen.

Som samlingssted brukte noen opprørsledere et orakel som ble kalt «det talende kors». Det var et kors som en buktaler snakket gjennom, og budskapet var at mayaene skulle kjempe til siste blodsdråpe. Krigen ble en katastrofe for mayaene. I 1853, da den offisielt tok slutt, var omkring 40 prosent av mayaene på Yucatán-halvøya blitt drept. Fiendtlighetene fortsatte imidlertid mer eller mindre i 55 år. Til slutt klarte mayaene å frigjøre seg fra spaniernes åk, og det ble innført en jordreform. Men hva med frihet på det religiøse området?

Ingen sann frihet

Verken innføringen av katolisismen, da spanierne erobret landet, eller Kastekrigen førte til sann frihet for mayaene. Den dag i dag praktiseres det en slags blandingsreligion (synkretisme) der førspanske skikker er blandet med tradisjoner fra den romersk-katolske kirke.

Om vår tids mayaer sies det i boken The Mayas—3000 Years of Civilization: «Mayaene viser sine gamle naturguder og sine forfedre ærbødighet i marker, huler og fjell . . . og tilber samtidig helgener i kirken.» Guden Quetzalcóatl, eller Cuculcan, blir sidestilt med Jesus, og månegudinnen med jomfru Maria. Videre er tilbedelsen av det hellige kapoktreet blitt avløst av ærbødigheten for korset, som folk fortsatt vanner som om det var et levende tre. I stedet for at kors er utstyrt med Jesus-figurer, er de pyntet med blomster fra kapoktreet.

Sann frihet til slutt!

I de senere årene har Jehovas vitner i Mexico iverksatt en storstilt kampanje for å gi mayaene bibelundervisning. Bibelske publikasjoner, for eksempel dette bladet, er blitt gjort tilgjengelig for mayaene på morsmålet deres for å hjelpe dem til å forstå Guds hensikt med menneskene. Hva har dette ført til? I skrivende stund er det omkring 6600 mayatalende forkynnere av det gode budskap om Riket i dette området, og de er tilsluttet 241 av Jehovas vitners menigheter. Har det vært lett for mayaene å frigjøre seg fra de tradisjonelle trosoppfatningene og gå helt inn for sannheten fra Bibelen?

For mange oppriktige mayaer har det vært en kamp. En mann som heter Marcelino, og hans kone, Margarita, betraktet seg som gode katolikker. Hvert år æret de korset ved å bære det fra kirken til hjemmet sitt, der de så frambar dyreofre og spiste dem sammen med slektninger og venner. Men så en dag kom Jehovas vitner på besøk og begynte å studere Bibelen med dem. Ekteparet forteller: «Vi forstod at det vi lærte, var sannheten, men vi trodde at vi ville bli angrepet av åndene hvis vi gav avkall på vår tidligere tro.» De fortsatte likevel å studere Bibelen. Marcelino sier: «Litt etter litt nådde sannheten fra Bibelen hjertet vårt. Det gav oss mot til å snakke med familie og venner om det vi hadde lært fra Bibelen. Vi er glad for at vi nå er kvitt de overtroiske oppfatningene vi hadde vært slaver av. Vi angrer bare på at vi ikke begynte tidligere. Vi ønsker å ta igjen det forsømte ved å gjøre alt vi kan for å fortelle andre om de enestående sannhetene Bibelen inneholder.»

Alfonso, som er 73 år, var tidligere en from katolikk. Han pleide å arrangere byens religiøse festivaler med blant annet katolske messer og dans foruten mat og drikke til alle tilstedeværende. Tyrefekting hørte også med. «Man kunne regne med at disse festivalene endte med fyllebråk,» forteller han. «Jeg likte festivalene, men jeg følte at det var noe som manglet i min religion.» Da Jehovas vitner forkynte for Alfonso, tok han imot tilbudet om et bibelstudium. Til tross for dårlig helse begynte han å gå på møtene i Rikets sal. Nå har han sluttet med alle de religiøse skikkene han fulgte tidligere, og han benytter alle anledninger til å fortelle dem som besøker ham, om sin nye tro.

Dette er bare noen få eksempler på de mange rettsindige mayaene som har erfart sann frihet på det religiøse området. Ja, etterkommerne av dem som bygde de imponerende pyramidene på Yucatán-halvøya, finnes fortsatt her. De snakker fremdeles det samme språket. Mange bor omtrent slik forfedrene deres gjorde, i hus laget av flettverk tettet med leire og med tak av palmeblad. De dyrker mais og bomull, fortsatt ved hjelp av svibruk. Men nå har sannheten fra Guds Ord frigjort mange av mayaene fra trelldommen under religiøse usannheter og overtro. De forstår og verdsetter virkelig Jesu kraftfulle ord: «Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» — Johannes 8: 32.

[Fotnote]

^ avsn. 6 En real er en eldre spansk myntenhet.

[Kart på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

Område med mayasivilisasjon i gammel tid

Mexicogolfen

MEXICO

Yucatán-halvøya

Chichén Itzá

Cobá

BELIZE

GUATEMALA

HONDURAS

EL SALVADOR

[Bilde på side 13]

Mayaruiner i Chichén Itzá

[Bilde på side 15]

Marcelino og hans kone, Margarita, forkynner det gode budskap i Yucatán