Bibelen forandrer folks liv

Hvorfor valgte en mann som lot livet dreie seg om motorsykler, narkotika og sport, å bli heltidsforkynner? Hva motiverte en mann som levde av å spille om penger, til å slutte med pengespill og forsørge sin familie ved hederlig arbeid? Hva fikk en ung kvinne som hadde vokst opp som et av Jehovas vitner, men hadde sluttet å følge Bibelens normer, til å ta livet sitt opp til ny vurdering? Tenk over det som disse personene forteller.

PROFIL

NAVN: TERRENCE J. O’BRIEN

ALDER: 57

HJEMLAND: AUSTRALIA

BAKGRUNN: EKSPERIMENTERTE MED NARKOTIKA, ELSKET MOTORSYKLER

MIN FORTID: Som barn bodde jeg i den travle byen Brisbane, hovedstaden i delstaten Queensland. Familien min var katolikker, men da jeg var åtte år, sluttet vi å gå i kirken, og vi snakket aldri om religion. Da jeg var ti, flyttet familien vår til Gold Coast, litt sør for Brisbane. Vi bodde i nærheten av stranden, og da jeg var i begynnelsen av tenårene, drev jeg mye med svømming og surfing.

Likevel hadde jeg ikke noen lykkelig oppvekst. Faren min forlot familien da jeg var åtte år, og moren min giftet seg igjen. Det var mye alkohol og krangling hjemme hos oss. En kveld jeg satt på sengen min etter en spesielt voldsom krangel mellom foreldrene mine, lovte jeg meg selv at hvis jeg noen gang giftet meg, skulle jeg aldri krangle med kona mi. Til tross for problemene hjemme var familien vår – som bestod av seks barn, mor og stefar – sammensveiset.

Da jeg var i slutten av tenårene, gjorde mange av mine jevnaldrende opprør mot autoriteter. De eksperimenterte med marihuana, tobakk og andre stoffer, og de misbrukte alkohol. Jeg hadde samme bekymringsløse livsstil som andre på min alder. Jeg likte også å kjøre motorsykkel. Selv om jeg ble innblandet i et par alvorlige ulykker, fortsatte jeg å elske motorsykler og bestemte meg for å kjøre Australia på tvers.

Til tross for all den frihet jeg hadde, ble jeg  ofte nedtrykt når jeg tenkte på forholdene i verden og på hvor lite folk flest brydde seg om menneskehetens problemer. Jeg ville så gjerne vite hva som var sant når det gjaldt Gud, religion og verdensforholdene. Men da jeg snakket med to katolske prester og stilte dem spørsmålene mine, ble jeg desillusjonert over svarene deres. Jeg snakket med forskjellige protestantiske prester om de samme tingene, men ble like skuffet over deres svar. Så sørget en venn av meg for at jeg fikk treffe Eddie, et av Jehovas vitner. Jeg pratet med Eddie fire ganger, og hver gang brukte han Bibelen for å svare på spørsmålene mine. Helt fra den første samtalen var jeg klar over at jeg hadde funnet noe spesielt. Men på det tidspunktet skjønte jeg ikke at jeg trengte å forandre livsstil på noen måte.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: På reisen tvers over Australia pratet jeg med et annet vitne jeg traff underveis. Men da jeg kom tilbake til Queensland, hadde jeg ikke noen kontakt med vitnene på seks måneder.

Så en dag, på vei hjem fra jobben, fikk jeg se to velkledde menn med vesker gå langs gaten, og jeg gjettet på at de var Jehovas vitner. Jeg gikk bort til dem, fikk bekreftet min antagelse og spurte dem så om de ville studere Bibelen med meg. Jeg begynte å gå på Jehovas vitners møter med én gang og var til og med til stede på et stort stevne som ble holdt i Sydney i 1973. Men da familien min fant ut hva jeg holdt på med, ble de veldig opprørt, særlig moren min. Av den og andre grunner sluttet jeg å være sammen med vitnene. I et år var jeg oppslukt av en annen stor interesse jeg hadde – å spille cricket.

Men etter hvert gikk det opp for meg at den eneste tiden jeg hadde følt meg ordentlig lykkelig, var da jeg studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner. Jeg tok kontakt med dem igjen og begynte å gå på møtene. Og jeg brøt kontakten med mine rusmisbrukende venner.

Det som virkelig motiverte meg til å gjøre disse forandringene, var det jeg lærte om den bibelske personen Job. Et eldre vitne som het Bill, og som var vennlig, men bestemt, drøftet regelmessig Bibelen med meg. Etter at vi hadde studert historien om Job, spurte Bill meg om hvem andre Satan har anklaget for å tjene Gud bare på en halvhjertet måte. (Job 2:3–5) Jeg ramset opp alle de bibelske personene jeg visste om, og Bill svarte tålmodig: «Ja, ja, dem også.» Så sa han, mens han så meg rett inn i øynene: «Satan sier dette om deg også!» Jeg holdt på å ramle av stolen. Før dette studiet visste jeg at det jeg lærte om Bibelens lære, var riktig. Men nå skjønte jeg hvorfor jeg måtte gjøre noe med det jeg lærte. Fire måneder senere ble jeg døpt som et av Jehovas vitner.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Jeg grøsser når jeg tenker på hvordan livet mitt sikkert hadde blitt hvis jeg ikke hadde lært å leve etter Bibelen. Høyst sannsynlig hadde jeg vært død nå. Mange av dem jeg pleide å være sammen med før, er døde som følge av narkotika- eller alkoholmisbruk. De hadde også ulykkelige ekteskap. Jeg kan bare gå ut fra at livet mitt hadde vært likedan.

Jeg er nå gift, og min kone, Margaret, og jeg gleder oss over å tjene ved Jehovas  vitners avdelingskontor her i Australia. Ingen andre i familien min har begynt å tjene Jehova. Men i årenes løp har Margaret og jeg hatt gleden av å studere Bibelen med en rekke personer og par som har gjort omfattende forandringer i livet sitt, slik jeg gjorde. Underveis har vi fått mange flotte venner. I tillegg har Margaret, som har vokst opp som et vitne, hjulpet meg til å holde det løftet jeg gav meg selv for nesten 40 år siden. Vi har vært lykkelig gift i over 25 år. Selv om vi ikke alltid er enige, har vi hittil ikke hatt en eneste krangel. Vi føler begge to at vi har Bibelen å takke for det.

PROFIL

NAVN: MASAHIRO OKABAYASHI

ALDER: 39

HJEMLAND: JAPAN

BAKGRUNN: LEVDE AV Å SPILLE OM PENGER

MIN FORTID: Jeg vokste opp i Iwakura, et forholdsvis lite sted en halvtimes tid med tog fra Nagoya. Jeg husker at jeg syntes begge foreldrene mine var veldig snille mennesker. Men senere fikk jeg vite at faren min var en yakuza, eller gangster, som en tid forsørget vår familie på fem ved å svindle. Han drakk tett hver dag, og da jeg var 20 år, døde han av skrumplever.

Faren min var koreaner, så familien vår ble ofte diskriminert av de andre i lokalsamfunnet. Dette og andre problemer gjorde at tenårene var forferdelige for meg. Jeg begynte på videregående, men var på skolen bare av og til og sluttet etter ett år. Jeg var allerede kjent av politiet, og det kombinert med at jeg var halvt koreansk, gjorde det vanskelig for meg å få jobb. Til slutt fant jeg meg en jobb, men så skadet jeg knærne og kunne ikke utføre fysisk arbeid.

Jeg begynte å livnære meg ved å spille pachinko, en form for pengespill der man bruker en maskin som ligner på flipperspill. På den tiden bodde jeg sammen med en jente som ville at jeg skulle finne meg en skikkelig jobb og gifte meg med henne. Men jeg gjorde gode penger på å spille, og jeg ville ikke forandre livsstil.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: En dag kom et av Jehovas vitner på døren vår, og jeg fikk boken Livet – et resultat av utvikling eller skapelse? Jeg hadde aldri tenkt over det spørsmålet før. Men etter at jeg hadde lest boken, gikk jeg med på å lære mer om Bibelen. Jeg hadde alltid lurt på hva som skjer når vi dør. De klare svarene jeg fikk ut fra Bibelen når det gjaldt dette og andre emner, åpnet virkelig øynene mine.

Jeg skjønte at jeg måtte leve etter det jeg lærte ut fra Bibelen. Så jeg giftet meg med samboeren min, sluttet å røyke, klipte det lange håret, som jeg hadde farget blondt, og ble mer velstelt. Jeg sluttet også å spille om penger.

 Ingen av disse forandringene var det lett å gjøre. Jeg kunne for eksempel ikke slutte å røyke av egen kraft. Men oppriktige bønner og tillit til Jehova Gud gjorde at jeg klarte det. Den første jobben jeg fikk etter at jeg sluttet med pachinko, var også en stor utfordring for meg. Jeg tjente bare halvparten av det jeg hadde tjent på spillingen, og arbeidet var hardt og stressende. Noen ord i Bibelen som hjalp meg gjennom denne vanskelige tiden, var det som står i Filipperne 4:6, 7: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» Jeg har erfart mange ganger at dette løftet er blitt oppfylt.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Da jeg begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, var ikke min kone glad for det. Men da hun så i hvilken grad jeg forandret oppførsel, ble hun med på bibelstudiet og begynte å gå på Jehovas vitners møter sammen med meg. Nå er vi Jehovas vitner begge to. Det er så fint å kunne tjene Gud sammen!

Før jeg studerte Bibelen, trodde jeg at jeg var lykkelig. Men nå vet jeg hva sann lykke er. Det å leve etter Bibelens normer er ikke akkurat lett, men jeg er overbevist om at det er den beste måten å leve på.

PROFIL

NAVN: ELIZABETH JANE SCHOFIELD

ALDER: 35

HJEMLAND: STORBRITANNIA

BAKGRUNN: LEVDE FOR HELGENE

MIN FORTID: Jeg vokste opp i Hardgate, en liten by like utenfor Glasgow i Skottland. Da jeg var sju år, begynte moren min, som var blitt et av Jehovas vitner, å lære meg om Bibelen. Men da jeg var 17, var jeg blitt mer interessert i å vanke sammen med skolekameratene mine – å gå på nattklubber, høre på heavy metal-musikk og drikke alkohol. Ingenting var mer fjernt for meg enn alt som hadde med Gud og Bibelen å gjøre. Jeg levde for helgene. Men alt det forandret seg da jeg var 21.

Jeg drog for å besøke noen slektninger av meg i Nord-Irland. Mens jeg var der, så jeg en  av marsjene til den protestantiske Orangeordenen. Hatet og trangsyntheten som jeg tydelig så komme til uttrykk mellom protestanter og katolikker ved den anledningen, sjokkerte meg. Jeg ble faktisk så rystet at jeg kom til sans og samling. Jeg husket de tingene som moren min hadde lært meg ut fra Bibelen, og visste at Gud aldri ville godkjenne dem som lar være å følge hans kjærlige normer. Så gikk det opp for meg at jeg bare hadde vært opptatt av mine egne interesser og ikke hadde brydd meg om hvordan Gud ville at jeg skulle leve. Jeg bestemte meg for at når jeg kom hjem til Skottland, skulle jeg for alvor undersøke hva Bibelen lærer.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Første gang jeg igjen gikk på et av Jehovas vitners møter i hjembyen min, var jeg usikker og nervøs. Men alle fikk meg til å føle meg velkommen. Jeg begynte å leve etter det jeg lærte ut fra Bibelen, og en svært vennlig søster i menigheten var spesielt oppmerksom mot meg. Hun hjalp meg virkelig til å føle meg som en del av menigheten igjen. De vennene jeg hadde vanket sammen med før, fortsatte å be meg ut på nattklubb, men jeg fortalte dem at jeg mente det alvorlig når jeg sa at jeg ville leve etter Bibelens normer. Etter hvert sluttet de å ta kontakt med meg.

Tidligere hadde jeg sett på Bibelen som ikke stort annet enn en regelbok. Nå forandret jeg holdning. Jeg begynte å se personene i Bibelen som virkelige mennesker som hadde følelser og svakheter, akkurat som meg. De gjorde feil, slik som meg, men Jehova Gud tilgav dem når de var oppriktig lei for det de hadde gjort. Jeg fikk tillit til at selv om jeg hadde vendt Gud ryggen da jeg var yngre, ville han tilgi meg og glemme mine tidligere feil hvis jeg gjorde så godt jeg kunne for å glede ham.

Det gjorde også dypt inntrykk på meg å se den livsførsel moren min hadde. Selv om jeg hadde sviktet Gud, gjorde aldri hun det. Hun fortsatte å være lojal, og hennes stødige eksempel fikk meg til å skjønne at det å tjene Jehova var verdt anstrengelsene. Da jeg var yngre og gikk og forkynte fra dør til dør sammen med moren min, likte jeg aldri å gjøre det, og det kunne ikke falle meg inn å forkynne for folk time etter time. Men nå bestemte jeg meg for å sette Jesu løfte i Matteus 6:31–33 på prøve. Jesus sa: «Vær . . . aldri bekymret og si: ’Hva skal vi spise?’, eller: ’Hva skal vi drikke?’, eller: ’Hva skal vi kle oss med?’ . . . Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette. Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» Kort tid etter at jeg ble døpt som et av Jehovas vitner, sluttet jeg i den heltidsjobben jeg hadde, fikk meg en deltidsjobb og ble heltidsforkynner.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Da jeg var yngre og bare levde for helgene, var jeg aldri tilfreds. Livet var tomt. Nå som jeg engasjerer meg fullt og helt i tjenesten for Jehova, føler jeg glede og tilfredshet. Livet har fått innhold og mening. Jeg er nå gift, og mannen min og jeg reiser til forskjellige menigheter av Jehovas vitner hver uke for å oppmuntre dem. Jeg ser på dette arbeidet som det største privilegium i mitt liv. Jeg er så takknemlig mot Jehova for at han gav meg en sjanse til!

[Uthevet tekst på side 27]

«Helt fra den første samtalen var jeg klar over at jeg hadde funnet noe spesielt. Men på det tidspunktet skjønte jeg ikke at jeg trengte å forandre livsstil på noen måte»

[Uthevet tekst på side 29]

«Jeg kunne . . . ikke slutte å røyke av egen kraft. Men oppriktige bønner og tillit til Jehova Gud gjorde at jeg klarte det»

[Uthevet tekst på side 30]

«Tidligere hadde jeg sett på Bibelen som ikke stort annet enn en regelbok. Nå forandret jeg holdning. Jeg begynte å se personene i Bibelen som virkelige mennesker som hadde følelser og svakheter, akkurat som meg»