BIBELEN er historiens mest utbredte bok – man anslår at det fram til nå er blitt distribuert 4,8 milliarder eksemplarer av den. Bare i 2007 ble det trykt over 64,6 millioner bibler. For å sette dette i perspektiv kan vi nevne at den skjønnlitterære boken som solgte mest det året, hadde et førsteopplag på 12 millioner i USA.

På veien mot å bli verdens mest utbredte bok har Bibelen overlevd mange farer. Opp gjennom historien er den blitt forbudt og brent, og mange som har villet oversette den, er blitt undertrykt og drept. En av de største truslene mot Bibelens fortsatte eksistens har imidlertid ikke vært plutselig forfølgelse, men tidens tann. Hvordan kan dette ha seg?

Bibelen er en samling av 66 mindre bøker. De eldste av dem ble skrevet eller samlet for over 3000 år siden av noen som tilhørte det israelittiske folk. De opprinnelige skribentene og de som laget avskrifter av tekstene, skrev ned disse budskapene fra Gud på slike forgjengelige materialer som papyrus og skinn. Hittil er ingen av originalskriftene blitt funnet. Men man har funnet tusener av svært gamle avskrifter av små og store deler av Bibelens bøker. Et fragment av Johannesevangeliet er datert til første halvdel av 100-tallet, det vil si bare noen få tiår etter at originaldokumentet var blitt skrevet av apostelen Johannes.

Hvorfor er det så spesielt at det i det hele tatt er noen av oldtidens avskrifter av Bibelen som har overlevd? Og hvor nøyaktig gjengir moderne bibeloversettelser de budskapene som ble nedskrevet av de opprinnelige skribentene?

At Bibelen har overlevd, er helt spesielt, i betraktning av det som har skjedd med skriftene til folkeslag som levde samtidig med israelittene. Et av israelittenes nabofolk i det første årtusen fvt. var fønikerne. Disse handels- og sjøfolkene spredte sitt alfabetiske skriftsystem i hele middelhavsområdet. Og de drog nytte av sin omfattende papyrushandel med Egypt og den greske verden. Men som det står i National Geographic: «De skrøpelige papyrusskriftene til fønikerne er for lengst ødelagt, så i dag kjenner vi dem bare fra fiendenes forutinntatte omtale. De sies å ha hatt en rik litteratur, som . . . gikk helt tapt i oldtiden.» – Norsk utgave, nr. 11, 2004.

Hva med skriftene til oldtidens egyptere? De hieroglyfene som ble hogd ut eller malt på tempelmurer og andre steder, er godt kjent. Egypterne er også kjent for å ha utviklet papyrus som skrivemateriale. Men når det gjelder egyptiske opptegnelser skrevet på papyrus, sier egyptologen K.A. Kitchen: «Det er blitt anslått at omkring 99 prosent av alle papyrer som ble skrevet fra cirka år 3000 og fram til den gresk-romerske tid, har gått fullstendig tapt.»

 Hva med romerske opptegnelser på papyrus? Tenk over dette eksemplet: Ifølge en bok om romerske militære opptegnelser på papyrus (Roman Military Records on Papyrus) fikk romerske soldater øyensynlig lønn tre ganger om året, og det ble ført lønningslister på papyrus. Det anslås at det i løpet av de 300 årene fra Augustus (27 fvt.–14 evt.) til Diokletian (284–305 evt.) fantes 225 millioner individuelle lønnskvitteringer. Hvor mange av dem er blitt bevart? Det er bare blitt funnet to som er leselige.

Hvorfor har så få av oldtidens papyrusdokumenter overlevd? Slike forgjengelige materialer som papyrus og et annet vanlig skrivemateriale, skinn, går raskt i oppløsning i et fuktig klima. Et oppslagsverk sier: «Klimaet gjør at papyrusdokumenter fra denne perioden [det første årtusen fvt.] sannsynligvis er bevart bare hvis de er i en tørr ørken og i en hule eller på et annet beskyttet sted.» – The Anchor Bible Dictionary.

Etter alt å dømme ble Bibelens bøker opprinnelig skrevet på materialer som var like skrøpelige som dem som fønikerne, egypterne og romerne brukte. Hvorfor har så bibeltekstene overlevd, slik at Bibelen har kunnet bli verdens mest utbredte bok? Professor James L. Kugel oppgir én grunn. Han sier at det ble laget avskrifter av originalskriftene «mange, mange ganger allerede i bibelsk tid».

Hvordan stemmer moderne bibeloversettelser overens med bibelhåndskrifter fra oldtiden? Professor Julio Trebolle Barrera, et medlem av den ekspertgruppen som har studert og offentliggjort de gamle håndskriftene som er kjent som Dødehavsrullene, sier: «Den hebraiske bibelteksten er blitt overlevert med usedvanlig stor nøyaktighet, som savner sidestykke i gresk og latinsk klassisk litteratur.» Den respekterte bibelforskeren F.F. Bruce sier: «Skriftene i vårt Nye testamente er uendelig mye bedre bevitnet enn mange skrifter til klassiske forfattere – skrifter som ingen ville komme på å betvile ektheten av.» Han sier videre: «Hvis Det nye testamente hadde vært en samling av verdslige skrifter, ville man i alminnelighet ha sett det som hevet over enhver tvil at de var ekte.» Bibelen er virkelig en enestående bok. Tar du deg tid til å lese i den hver dag? – 1. Peter 1:24, 25.