«Av alle klassiske greske filosofer er Platon den som har øvd størst innflytelse på de tradisjonelle oppfatninger av helvete.» – Histoire des enfers av Georges Minois, side 50.

«Fra midten av det andre århundre e.Kr. begynte kristne som hadde fått en viss opplæring i gresk filosofi, å føle behov for å uttrykke sin tro i filosofiske vendinger . . . Den filosofi som passet dem best, var platonismen.» – The New Encyclopædia Britannica (1988), bind 25, side 890.

«Kirkens lære bekrefter at helvetet finnes, og at det er evigvarende. Sjelene til dem som dør i dødssynd, stiger umiddelbart etter døden ned i helvetet hvor de gjennomgår helvetets straff, ’den evige ild’. Helvetets verste straff består i å være adskilt fra Gud for alltid.» – Den Katolske Kirkes Katekisme, utgitt i 1994, side 259.

«For de levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting, . . . for det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjeol, det sted som du går til.» – Forkynneren 9:5, 10.

I de fleste norske bibeloversettelser blir det hebraiske ordet sje’ọl gjengitt med «dødsriket», men i enkelte oversettelser blir det gjengitt med «helvete». Hva forteller dette bibelverset om de dødes tilstand? Blir de døde pint i «Sjeol» for å gjøre opp for sine synder? Nei, for de «vet slett ingen ting». Det er grunnen til at patriarken Job, da han gjennomgikk store lidelser som følge av en alvorlig sykdom, bønnfalt Gud: «Å, om du ville gjemme meg og holde meg skjult i dødsriket [hebraisk: sje’ọl].» (Job 14:13, NO 1978/85) Hva ville meningen med hans bønn ha vært hvis «dødsriket» var et sted med evig pine? Når ordet «dødsriket» blir brukt i Bibelen, står det rett og slett for menneskehetens felles grav, hvor all virksomhet har opphørt.

Er ikke denne definisjonen av dødsriket mer logisk og i harmoni med Bibelen? Hvilken forbrytelse, hvor grusom den enn måtte være, kunne vel få en kjærlig Gud til å pine en person i all evighet? (1. Johannes 4:8) Men hvis det er en myte at det finnes et brennende helvete, hva så med himmelen?

Sammenlign disse bibelversene: Salme 146:3, 4; Apostlenes gjerninger 2:25–27; Romerne 6:7, 23