Han bidrog til at Bibelen ble utbredt

HÅNDSKREVNE bøker og bokruller så dagens lys for flere tusen år siden. De trykte bøkenes historie, derimot, går ikke så langt tilbake i tid. De første kjente trykte bøkene, eller bokrullene, ble framstilt i Kina i 868 evt. ved at man gjorde avtrykk fra utskårne treplater. Omkring 1455 oppfant Johann Gutenberg i Tyskland løse typer av metall, og han trykte den første bibel på latin.

 Det var imidlertid først noen år senere, etter at bokproduksjon var blitt en etablert industri, at man begynte å trykke og utgi bibler og andre bøker i stort omfang. Nürnberg ble sentrum for den tyske trykkerivirksomheten, og Anton Koberger, som var fra den byen, kan ha vært den første som trykte og utgav bibler i stort opplag og i internasjonal målestokk.

Folk fra alle kulturer står i gjeld til de tidlige bibelutgiverne, deriblant Anton Koberger. La oss derfor se litt nærmere på det han utrettet.

’Bibelen – hans hjertebarn’

Koberger åpnet Nürnbergs første trykkeri i 1470. Da selskapet hans var på høyden, drev det 24 trykkpresser samtidig, og han hadde 100 boktrykkere, håndverkere og andre arbeidere ansatt i Basel, Strasbourg, Lyon og andre europeiske byer. Koberger utgav skrifter på middelalderlatin, og han stod for utgivelsen av store deler av den vitenskapelige litteraturen på den tiden. Han produserte i alt 236 forskjellige verker. Noen av dem var på flere hundre sider, som ble trykt én og én på hånddrevne trykkpresser.

Kobergers skrifttyper var av høy kvalitet, og det gjorde at bøkene hans ble kjent for å være både vakre og lette å lese. «Koberger insisterte alltid på å bruke nystøpte, skarpe typer», skriver historikeren Alfred Börckel. «Det var ikke lov å bruke slitte skrifttyper.» Mange av Kobergers bøker og bibler ble også illustrert med detaljerte tresnitt.

Gjennom hele Kobergers yrkesliv «var det én bok – Bibelen – som var hans hjertebarn», skrev biografen hans, Oscar Hase. Koberger og medarbeiderne hans nedla mye arbeid i å finne de mest nøyaktige bibeltekstene som forelå. Men det var nok ingen enkel oppgave. Mange av de pergamenthåndskriftene de ville kopiere, var visse klostres høyt verdsatte klenodier, og de ble bare lånt ut for en kort tid, hvis de i det hele tatt ble lånt ut.

Latinske og tyske bibler

Koberger trykte 15 forskjellige opplag av Biblia Latina Vulgata, og den første utgaven ble utgitt i 1475. Noen utgaver inneholdt illustrasjoner av Noahs ark, De ti bud og Salomos tempel. I 1483 trykte Koberger sin Biblia Germanica i et opplag på omkring 1500 – et stort opplag på den tiden. Denne bibelen hadde over 100 tresnitt. Det gjorde det mer interessant for leserne, klargjorde teksten og minnet dem som ikke kunne lese, om kjente bibelske beretninger. Bildene hadde stor innflytelse på senere bibelillustratører, spesielt på dem som illustrerte tyske oversettelser.

Den tyske bibelen Koberger trykte i 1483, ble populær, men den skulle vise seg å bli den eneste tyske bibelutgaven fra hans hånd. Selv om ordlyden i denne oversettelsen var omhyggelig tilpasset slik at den skulle være i samsvar med den latinske Vulgata, som kirken godkjente, hadde Koberger basert utgaven på en valdensisk oversettelse fra 1500-tallet, som var forbudt. * Året etter gikk pave Innocens VIII inn for å utrydde de valdensiske samfunnene. Deretter fortsatte kirken med økt styrke kampen mot bibler på de språkene folk snakket. Den 22. mars 1485 utstedte den tyske erkebiskopen Berthold av Mainz et edikt som forbød oversettelse av Bibelen til tysk. Den 4. januar året etter stadfestet Berthold ediktet. I denne giftige atmosfæren våget Koberger aldri mer å trykke Bibelen på tysk.

Men Anton Koberger hadde ikke arbeidet forgjeves. Han tok ledelsen i å bruke den nyoppfunne trykkekunsten for å gjøre mange forskjellige bøker mer tilgjengelige i Europa. Kobergers arbeid bidrog derfor til at den vanlige mann fikk en bibel.

[Fotnote]

[Bilder på side 26]

Fra venstre: Tresnitt av Daniel i løvegraven; initial i bladgull; skarpe typer

[Bilde på side 26]

Koberger

[Bilder på side 26]

Detaljer i Kobergers latinske og tyske bibler: Illuminerte sider og kommentar til 1. Mosebok 1:1.

[Bilderettigheter på side 26]

All Bible photos: Courtesy American Bible Society Library; Koberger: Mit freundlicher Genehmigung der Linotype GmbH