Hvordan du kan hjelpe en venn som er syk

HENDER det at du ikke vet hva du skal si til en venn som er alvorlig syk? En slik situasjon er nok en utfordring, men det er mulig å takle den. Hvordan? Det finnes ingen faste regler for dette. Kulturelle forskjeller kan være inne i bildet, og folk kan ha svært forskjellig personlighet. Så det som kan være til trøst og oppmuntring for én syk person, behøver ikke å være det for en annen. Dessuten kan omstendighetene og følelsene variere sterkt fra den ene dagen til den andre.

Det du i første rekke må gjøre, er derfor å prøve å sette deg i en syk venns sted og finne ut hva han eller hun virkelig har behov for eller ønsker at du skal gjøre. Hvordan kan du klare det? Her er noen forslag som er basert på bibelske prinsipper.

Vær flink til å lytte

BIBELSKE PRINSIPPER:

«Ethvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale.» – JAKOB 1:19.

«Det er . . . en tid til å tie og en tid til å tale.» – FORKYNNEREN 3:1, 7.

▪ Når du besøker en syk venn, bør du lytte oppmerksomt og vise medfølelse. Vær ikke for snar til å gi råd eller til å føle at du alltid må komme med en løsning. Hvis du er for rask til å uttale deg, kan du uforvarende komme til å si noe som kan virke sårende. Din syke venn ønsker ikke nødvendigvis løsninger, men at noen skal lytte med et åpent sinn og hjerte.

La din venn få snakke åpent om det som opptar ham. Ikke avbryt ham med tomme fraser som bagatelliserer hans tilstand. «Jeg hadde hjernehinnebetennelse, og det endte med at jeg mistet synet», sier Emílio. * «Innimellom  føler jeg meg langt nede, og venner av meg prøver å trøste meg ved å si: ’Du er ikke den eneste som har problemer. Det finnes de som har det verre enn deg.’ Men de er ikke klar over at det å bagatellisere min tilstand ikke er til noen hjelp for meg. Det har stikk motsatt virkning, for det gjør meg mismodig.»

La din venn få lette sitt hjerte uten å være redd for å bli kritisert. Hvis han sier at han er engstelig, så prøv å forstå hans følelser istedenfor bare å si at han ikke må være redd. «Når jeg er bekymret over min tilstand og begynner å gråte, betyr ikke det at jeg ikke stoler på Gud lenger», sier Eliana, som kjemper med kreft. Prøv å se din venn slik han er, ikke slik du ønsker at han skal være. Ta i betraktning at han nå kan være sårbar og ikke er sitt vanlige jeg. Vær tålmodig. Hør etter – også om det betyr at du må høre de samme tingene om og om igjen. (1. Kongebok 19:9, 10, 13, 14) Det kan være at han har behov for å fortelle deg om det han går igjennom.

Vis forståelse og ta hensyn

BIBELSKE PRINSIPPER:

«Gled dere med dem som gleder seg; gråt med dem som gråter.» – ROMERNE 12:15.

«Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» – MATTEUS 7:12.

▪ Sett deg i din venns sted. Hvis han skal gjennomgå en operasjon, går til behandling eller venter på svar på prøver, er han kanskje anspent og ganske nærtagende. Prøv å forstå dette og tilpass deg humørsvingningene. Dette er kanskje ikke en tid til å stille altfor mange spørsmål, i hvert fall ikke av personlig art.

«La pasienter få snakke om sykdommen når de ønsker det, og i sitt eget tempo», sier Ana Katalifós, som er klinisk psykolog. «Når de har lyst til å snakke, så snakk med dem om et hvilket som helst tema de måtte ønske. Men når de ikke er i humør til å snakke, kan du bare sitte stille. En hånd å holde i kan være en god trøst. Eller det kan være at alt de trenger, er en skulder å gråte på.»

Ha respekt for din venns privatliv. Forfatteren Rosanne Kalick, som har hatt kreft to ganger, skriver: «Betrakt det pasienten forteller deg, som konfidensielt. Ikke gi fra deg opplysninger med mindre du blir bedt om å uttale deg på vegne av familien. Spør pasienten om hva han vil at andre skal få vite.» Edson, som også har hatt kreft, sier: «En venn av meg spredte det rykte at jeg hadde kreft, og at jeg ikke hadde lenge igjen. Jeg var riktignok nettopp blitt operert og visste at jeg hadde kreft, men jeg ventet på resultatene av vevsprøven. Det viste seg at det ikke var spredning. Men skaden var allerede skjedd. Min kone ble svært oppskaket på grunn av andres tankeløse uttalelser og spørsmål.»

Hvis din venn lurer på hva slags behandling han skal velge, må du ikke være for snar til å si hva du ville ha gjort i hans eller hennes situasjon. Skribenten Lori Hope, som selv har hatt kreft, skriver i boken Help Me Live: «Før man sender artikler eller opplysninger av noe som helst slag til en som har eller har hatt kreft, er det best å spørre om vedkommende ønsker å motta slike opplysninger. Ellers kan ditt velmente initiativ såre din venn, noe du kanskje aldri får vite.» Det er ikke alle som ønsker å bli overøst med store mengder opplysninger om forskjellige typer medisinsk behandling.

Selv om du skulle være en nær venn av den syke, bør du ikke bli altfor lenge når du er på besøk. Det er viktig at du kommer, men det er ikke sikkert din venn orker å være selskapelig. Han er kanskje sliten og har lite overskudd til å snakke eller høre på andre særlig lenge. På den annen side må du unngå å gi inntrykk av at du har hastverk med å komme deg av gårde. Din venn fortjener å se hvor mye du bryr deg om ham.

 Å ta hensyn innebærer å være likevektig og vise god dømmekraft. Før du lager et måltid til en syk venn eller gir ham blomster, kan du kanskje undersøke om det er noe han er allergisk mot. Hvis du selv er syk – forkjølet, for eksempel – vil det være hensynsfullt av deg å vente til du blir frisk, før du besøker ham.

Vær oppbyggende

BIBELSKE PRINSIPPER:

«De vises tunge er legedom.» – ORDSPRÅKENE 12:18.

«La deres tale alltid være tiltalende, krydret med salt.» – KOLOSSERNE 4:6.

▪ Hvis du bevarer et positivt syn på en venn som er syk, vil det sannsynligvis komme til uttrykk i det du sier og gjør. Tenk på din venn på samme måte som før – som den samme person og med de samme egenskaper som først gjorde at du likte ham. Forhold deg til ham, ikke til sykdommen. Hvis du snakker til din venn som til et hjelpeløst offer, kan han begynne å betrakte seg selv som det. Roberta, som har en sjelden, medfødt bensykdom, sier: «Jeg vil bli behandlet som en normal person. Jeg er funksjonshemmet, men jeg har mine meninger og ønsker. Ikke se medlidende på meg. Ikke snakk til meg som om jeg var dum.»

Husk at det som betyr noe, ikke bare er hva du sier, men også hvordan du sier det. Tonefallet ditt kan også bety mye. Kort tid etter at Ernesto fikk vite at han hadde kreft, ble han oppringt av en venn i utlandet som sa: «Jeg kan ikke tro at du har fått kreft!» Ernesto sier: «Den måten han sa ’du’ og ’kreft’ på, fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.»

Skribenten Lori Hope nevner et annet eksempel: «Når noen spør: ’Hvordan går det?’, kan det bety flere ting for en pasient. Alt avhengig av tonefall, kroppsspråk, vedkommendes forhold til pasienten og, ikke minst, valg av tidspunkt, kan spørsmålet virke trøstende, påføre smerte eller utløse en latent frykt.»

En venn som er syk, vil sannsynligvis gjerne bli vist omsorg, forståelse og respekt. Gi derfor uttrykk for at vedkommende virkelig betyr mye for deg, og at du vil være der for å hjelpe ham eller henne. Rosemary, en pasient med hjernesvulst, sier: «Noe som virkelig var til oppmuntring for meg, var at vennene mine sa at de var glad i meg, og at jeg kunne regne med dem uansett hva som skjedde.» – Ordspråkene 15:23; 25:11.

Vær hjelpsom

BIBELSK PRINSIPP:

«La oss ikke elske med ord eller med tungen, men i gjerning og sannhet.» – 1. JOHANNES 3:18.

▪ Behovene vil forandre seg etter hvert som din venn går fra diagnose til behandling. Men i hele denne perioden vil han kanskje trenge hjelp. Prøv å være konkret istedenfor å komme med et generelt tilbud som «hvis det er noe jeg kan gjøre, så bare ring». Noe du kan gjøre rent praktisk for å vise at du bryr deg, er å tilby å utføre slike daglige gjøremål som å lage mat, gjøre rent, stryke, gå ærender, handle og kjøre din venn til og fra et behandlingssted. Vær pålitelig, kom presis og hold det du lover. – Matteus 5:37.

«Uansett hva vi gjør – mye eller lite – for å bygge bro over kløften mellom pasientens sykdomsliv og hans normale liv, vil det være til stor hjelp», sier forfatteren Rosanne Kalick. Sílvia, som har hatt kreft to ganger, er enig. «Hver dag var det forskjellige venner som kjørte meg til en annen by for å få strålebehandling. Det var så avslappende og oppmuntrende! På veien dit snakket vi om forskjellige ting, og etter behandlingen stoppet vi alltid for å ta en kopp kaffe. Dette fikk meg til å føle meg normal igjen.»

Du bør imidlertid ikke gå ut fra at du vet nøyaktig hva din venn trenger. «Still spørsmål om og om igjen», foreslår Kalick. Hun sier videre: «Ikke ta kontrollen i din iver etter å  hjelpe til. Det kan virke mot sin hensikt. Hvis du ikke lar meg få gjøre noe som helst, signaliserer du kanskje at jeg ikke kan gjøre noe som helst. Jeg trenger å føle meg kompetent. Jeg trenger å føle at jeg ikke er et offer. Hjelp meg til å gjøre det jeg faktisk kan.»

Din venn trenger trolig å føle at han fortsatt duger. Adilson, som har aids, sier: «Når en er syk, vil en ikke bli satt på sidelinjen, som om en var udugelig eller fullstendig hjelpeløs. En vil gjerne være til nytte, selv om det betyr at en bare kan utføre mindre oppgaver. Det er så godt å føle at en fortsatt er i stand til å gjøre litt! Det er en spore til å leve videre. Jeg liker at andre lar meg bestemme – og at de så respekterer mine avgjørelser. Det at vi er syke, er ikke ensbetydende med at vi ikke kan fortsette å påta oss vår oppgave som far eller mor eller hva det måtte være.»

Hold kontakten

BIBELSK PRINSIPP:

«En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» – ORDSPRÅKENE 17:17.

▪ Hvis du ikke kan besøke din venn på grunn av store avstander eller andre forhold, kan du ringe ham og slå av en hyggelig prat eller sende ham et kort, et brev eller en e-post. Hva kan du skrive om? Alan D. Wolfelt, som er sorgterapeut, sier: «Nevn noen av de hyggelige stundene dere har hatt sammen. Lov . . . at du skal skrive igjen snart – og hold det du lover.»

Du behøver ikke å vegre deg for å oppmuntre en venn som er syk, av frykt for at du skal komme til å si eller gjøre noe galt. I mange tilfeller er det din tilstedeværelse som virkelig teller. Lori Hope skriver i sin bok: «Vi sier alle ting som kan oppfattes galt, eller som på en eller annen måte kan komme til å såre noen. Det er ikke det som er problemet. Problemet oppstår når du er så redd for å gjøre noe galt, at du holder deg unna en som trenger deg.»

En venn som er alvorlig syk, kan nå trenge deg mer enn noen gang. Vis deg som «en sann venn». Dine bestrebelser for å hjelpe en som er syk, fjerner kanskje ikke hans lidelse, men det kan godt være at du gjør en vanskelig situasjon lettere for en du er glad i.

[Fotnote]