Spørsmål 3: Hvordan kan Gud tillate at jeg har det så vondt?
EN SOM heter Ian, hadde en far som drakk tett. Selv om Ian i oppveksten hadde det han trengte materielt sett, manglet han den følelsesmessige støtten han lengtet etter å få fra faren sin. «Jeg ble aldri ordentlig glad i ham, først og fremst på grunn av drikkingen hans og den måten han behandlet mor på», sier Ian. Etter hvert som Ian ble eldre, begynte han å tvile på at det fantes en Gud. «Hvis Gud virkelig er til», tenkte han, «hvorfor tillater han da at mennesker lider og dør?»
Hvorfor er det naturlig å stille det spørsmålet?
Det kan være at ditt eget liv er relativt problemfritt, men din rettferdighetssans reagerer nok når du ser uskyldige mennesker lide. Spørsmålet om hvorfor Gud tillater lidelser, blir imidlertid særlig påtrengende hvis du i likhet med Ian personlig blir utsatt for store påkjenninger, eller hvis en du er glad i, blir alvorlig syk eller dør.
Hva sier noen at svaret er?
Noen mener at Gud tillater lidelser for å prøve oss og for å lære oss å være ydmyke og medfølende. Andre tror at når noen lider i dette liv, er det på grunn av synder de har begått i et tidligere liv.
Hva antyder disse svarene?
At Gud er uberørt av at mennesker lider, at dette gjør det vanskelig å elske ham, og at Gud er grusom.
Hva lærer Bibelen?
Bibelen sier ganske enkelt at det ikke er Gud som har skylden for at mennesker lider. «La ingen si når han blir prøvd: ‘Jeg blir prøvd av Gud.’ For Gud kan ikke prøves med onde ting, og han prøver heller ikke selv noen med onde ting.» (Jakob 1:13) Den tanken at det er Gud som har skylden for at mennesker lider, er faktisk ikke i harmoni med den beskrivelsen Bibelen gir av Guds personlighet. Hvordan kan vi si det?
En av Guds fremste egenskaper er kjærlighet. (1. Johannes 4:8) For å understreke det poenget framstiller Bibelen Gud som en person med følelser som ligner på dem en ammende mor har. «Kan en hustru glemme sitt diebarn, så hun ikke skulle ha medlidenhet med sitt morslivs sønn?» spør Gud, og han fortsetter: «Selv disse kvinnene kan glemme, men jeg – jeg skal ikke glemme deg.» (Jesaja 49:15) Kan du forestille deg at en kjærlig mor med vilje ville skade barnet sitt? Nei, en omsorgsfull forelder ville tvert imot gjøre alt for å lindre sitt barns lidelser. I tråd med dette påfører ikke Gud uskyldige mennesker lidelse. – 1. Mosebok 18:25.
Likevel er det nå slik at uskyldige mennesker lider. Derfor spør du kanskje: Hvis Gud bryr seg om oss og er allmektig, hvorfor fjerner han ikke da årsakene til lidelse?
Gud har gode grunner for å tillate at lidelsene fortsetter. Tenk over bare én grunn: Det er ofte mennesker som er årsak til at andre har det vondt. Mange bøller og tyranner som påfører andre smerte og lidelse, er ikke villige til å forandre seg. For å kunne fjerne en viktig årsak til lidelse vil Gud derfor måtte tilintetgjøre slike mennesker.
Apostelen Peter forklarte hvorfor Jehova Gud ennå ikke har tilintetgjort dem som begår urette handlinger: «Jehova er ikke sen med hensyn til sitt løfte, slik noen betrakter senhet, men han er tålmodig med dere, ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger.» (2. Peter 3:9) Jehovas tålmodighet vitner om hans kjærlige og barmhjertige personlighet.
Jehova Gud kommer imidlertid snart til å gå til handling. Han skal «gi dem som volder [uskyldige mennesker] trengsel, trengsel til gjengjeld». De som er årsak til at andre lider urettferdig, skal «lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse». – 2. Tessaloniker 1:6–9.
Ian, som er sitert i begynnelsen av denne artikkelen, fant tilfredsstillende svar på sine spørsmål om hvorfor det er så mye lidelser i verden. Det han lærte, forandret hans syn på livet. Les hans beretning i den neste artikkelen, som heter «Bibelen forandrer folks liv».
