Mange av dem vi har lest om på de foregående sidene, er unge mennesker som har ‘tenkt på sin Store Skaper i sin ungdoms dager’. (Fork 12:1, fotn.) Ja, en tredjedel av de 3197 pionerene i Georgia er 25 år eller yngre. Hvorfor er det så mange unge georgiere som er flinke i sannheten?

Det er flere faktorer inne i bildet. Én faktor er at georgiske familier har sterke bånd. Konstantine, som har oppdratt fem barn i sannheten, sier: «Det som gjorde meg interessert i sannheten, var at jeg følte at Jehova er en kjærlig Far. Da jeg selv ble far, hadde jeg som mål å hjelpe barna mine til å føle seg vel sammen med meg.»

Malkhazi og hans kone, som har tre barn, gjør seg store anstrengelser for å bygge opp et sterkt familiebånd. Han sier: «Fra tid til annen ber vi barna tenke  over hva de liker ved oss og søsknene sine. Så må de fortelle hva de har kommet fram til, på familiestudiekvelden. På den måten har de lært å se etter det gode hos andre og å sette pris på dem.»

Noe som hjelper mange foreldre, er at de eldste prøver å engasjere de unge i menighetens virksomhet så tidlig som mulig. Nestori, som ble døpt da han var elleve år, sier: «De eldste ga meg forskjellige mindre oppgaver fra jeg var veldig ung. Det har hjulpet meg til å føle at jeg virkelig er en del av menigheten.»

Gode forbilder og støtte fra de eldste er også viktig. Koba, en av brødrene til Nestori, forteller: «I motsetning til søsknene mine hadde jeg en turbulent tenåringstid. En ung eldste, som var et godt forbilde for meg, prøvde alltid å forstå meg, og han var ikke  fordømmende. Hans måte å være på spilte en avgjørende rolle for at jeg skulle vende tilbake til Jehova.»

I dag tjener Nestori, Koba og søsteren deres, Mari, sammen i et distrikt med større behov. Koba sier: «Nå har jeg et meningsfylt liv!»

Ved å engasjere de unge i teokratiske prosjekter prøver avdelingskontoret å støtte opp om foreldres anstrengelser for å oppdra barna sine. Et medlem av utvalget ved avdelingskontoret bemerker: «Vi setter stor pris på de unge, så vi prøver å støtte dem når de går inn for å nå åndelige mål.»

Det å samarbeide og være mye sammen med modne brødre og søstre gjør et uutslettelig inntrykk på mange unge. Mamuka, som var med på å bygge stevnehallen i Tbilisi sammen med internasjonale tjenere, sier: «Slike internasjonale prosjekter har gitt meg en fantastisk mulighet til å lære av andre. Jeg har ikke bare lært praktiske ferdigheter, men også åndelige.»

Nære familiebånd, oppmuntring fra de eldste og gode forbilder har hatt en svært positiv innflytelse på mange unge i Georgia. Foreldrene deres føler det samme for sine barn som apostelen Johannes følte for sine åndelige barn. Han skrev: «Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i sannheten.» – 3. Joh 4.

I 2013 ba det styrende råd alle avdelingskontorer om å undersøke om det var behov for publikasjoner på  andre språk i avdelingskontorets område. Hensikten var å kunne nå flere med det gode budskap.

Avdelingskontoret i Georgia bestemte derfor at det skulle oversettes noen publikasjoner til svanisk og mingrelsk, to språk som ligger så nær opp til georgisk at noen betrakter dem som dialekter.

Ivrige pionerer fra Svaneti-regionen skrev: «Folk i Svaneti er oppriktig interessert i åndelige spørsmål og har dyp respekt for Bibelen. Selv de som først nølte med å ta imot publikasjonene våre, tok likevel imot dem når de var oversatt til morsmålet deres.»

Alle de mingrelsk-talende forkynnerne ble dypt rørt da man begynte å holde møter på mingrelsk. Giga, en  ung pioner, innrømmer: «Nå kan jeg uttrykke meg med egne ord på møtene. Jeg behøver ikke å oversette det jeg tenker, før jeg skal svare.»

Zuri, en eldste i den mingrelsk-talende menigheten i Tqaia, forteller hva han følte: «Det har vært mange spesielle øyeblikk i livet mitt, både lykkelige og triste, uten at de har fått meg til å gråte. Men da Rikets sanger ble sunget på mingrelsk på møtet for første gang, var det ingen i salen som kunne holde tårene tilbake, ikke engang jeg.»

En milepæl i Jehovas vitners historie i Georgia ble nådd lørdag 6. april 2013, da David Splane fra det  styrende råd holdt talen ved innvielsen av et renovert og utvidet avdelingskontor, en stevnehall og en ny bygning som skulle brukes til bibelskoler. Mange lokale vitner åpnet både hjem og hjerte for de 338 delegatene som kom fra 24 land.

Dagen etter holdt bror Splane en spesiell tale for 15 200 tilhørere. Den ble overført til menigheter over hele landet. Dette var den største internasjonale teokratiske begivenheten som noen gang var blitt arrangert i Georgia. Det var virkelig rørende å se hvor oppmuntret og glade brødrene og søstrene var. En ung bror sa det slik: «Nå vet jeg hvordan det vil bli i den nye verden.»

Bibelskolen for kristne ektepar, som nå heter Skolen for kristne forkynnere, har vist seg å være en stor velsignelse for Jehovas folk i Georgia. Siden 2013 har det blitt uteksaminert over 200 elever. De er fylt av takknemlighet for den opplæringen de har fått, og er villige til å tjene der det måtte være behov for dem.

Takket være tidlige modige Rikets forkynneres innsats har det gode budskap blitt tilgjengelig overalt i Georgia. Deres tro, mot og initiativ og framfor alt deres uselviske kjærlighet til Jehova og til sine medmennesker er noe Jehova virkelig har velsignet.

De over 18 000 brødrene og søstrene i Georgia er glade for å kunne videreføre sine forgjengeres arbeid og hjelpe sine medmennesker til selv å erfare kraften i Guds Ord. – Fil 3:13; 4:13.