1. Hvem har skapt alt liv?

«JEHOVA er i sannhet Gud,» skrev profeten Jeremia. «Han er den levende Gud.» (Jeremia 10: 10) Jehova Gud er også den som har skapt alt liv. Skapninger i himmelen sa til ham: «Du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» (Åpenbaringen 4: 11) I en lovsang til Gud sa kong David: «Hos deg er livets kilde.» (Salme 36: 9) Ja, livet er en gave fra Gud.

2. Hva har Gud gjort for å opprettholde livet vårt?

² I tillegg til at Jehova har gitt oss livet, holder han oss i live. (Apostlenes gjerninger 17: 28) Han har skapt jorden vi bor på, og han har skaffet til veie maten vi spiser, vannet vi drikker, og luften vi puster i. (Apostlenes gjerninger 14: 15—17) Han har gjort dette på en måte som gjør at vi kan glede oss over livet. Men for å kunne nyte livet fullt ut må vi lære om Guds lover og holde dem. — Jesaja 48: 17, 18.

3. Hvordan så Gud på mordet på Abel?

³ Gud vil at vi skal ha respekt for livet — både vårt eget og andres. Tenk for eksempel på hva han gjorde da Kain, Adam og Evas sønn, ble rasende på sin yngre bror Abel. Jehova advarte Kain om at hans sinne kunne føre til at han begikk en alvorlig synd. Men Kain brydde seg ikke om  advarselen. Han «gikk løs på sin bror Abel og drepte ham». (1. Mosebok 4: 3—8) Jehova straffet Kain fordi han hadde myrdet sin bror. — 1. Mosebok 4: 9—11.

4. Hvordan viste Gud gjennom Moseloven hva som er det rette syn på livet?

⁴ Over 2000 år senere gav Jehova israelittene lover som skulle hjelpe dem til å tjene ham på den måten han godkjente. Fordi denne lovsamlingen ble gitt gjennom profeten Moses, blir den ofte kalt Moseloven. I Moseloven het det blant annet: «Du skal ikke myrde.» (5. Mosebok 5: 17) Dette viste israelittene at Gud setter et menneskeliv høyt, og at vi mennesker også må sette hverandres liv høyt.

5. Hvordan bør vi se på det å ta abort?

⁵ Hva med livet til et ufødt barn? Ifølge Moseloven var det galt å forårsake at et barn døde i mors liv. Ja, selv livet til et foster er dyrebart i Jehovas øyne. (2. Mosebok 21: 22, 23; Salme 127: 3) Dette betyr at det er galt å få framkalt abort.

6. Hvorfor må vi ikke hate våre medmennesker?

⁶ Å ha respekt for livet vil også si å ha det rette syn på sine medmennesker. Bibelen sier: «Enhver som hater sin bror, er en manndraper, og dere vet at ingen manndraper har evig liv blivende i seg.» (1. Johannes 3: 15) Hvis vi ønsker å få evig liv, må det hat vi måtte nære til noen, rykkes opp med roten. Hat er jo den dypereliggende årsaken til det meste av den volden som skjer. (1. Johannes 3: 11, 12) Det er helt nødvendig at vi lærer å elske hverandre.

7. Nevn noen vaner som vitner om mangel på respekt for livet.

⁷ Hva med det å vise respekt for vårt eget liv? Normalt ønsker ikke folk å dø, men noen risikerer livet for fornøyelsens skyld. Det er for eksempel mange som bruker tobakk eller misbruker narkotika, noe som er skadelig for kroppen og ofte medfører døden. De som gjør det til en vane å bruke slike stoffer, ser ikke på livet som noe hellig. De gjør noe som er urent i Guds øyne. (Romerne 6: 19; 12: 1;  2. Korinter 7: 1) For å kunne tjene Gud på den måten han godkjenner, må de slutte med slike ting. Det kan være svært vanskelig å klare det, men Jehova kan gi dem den hjelpen de trenger. Og han er glad for at de anstrenger seg for å vise at de betrakter livet som en dyrebar gave fra ham.

8. Hvorfor bør vi være sikkerhetsbevisste?

⁸ Hvis vi har respekt for livet, vil vi være sikkerhetsbevisste. Vi vil ikke være skjødesløse og ikke ta risikoer bare for moro skyld eller for å oppnå spenning. Vi vil ikke kjøre uforsvarlig eller delta i voldelig eller farlig sport. (Salme 11: 5) I den loven Gud gav det gamle Israel, het det: «Dersom du bygger et nytt hus [med flatt tak], skal du også lage et rekkverk til taket ditt, for at du ikke skal føre blodskyld over ditt hus, ettersom en som faller, kunne falle ned fra det.» (5. Mosebok 22: 8) I tråd med prinsippet i denne loven bør du holde trapper og lignende i hjemmet ditt i god stand, slik at man ikke snubler og faller og skader seg alvorlig. Har du bil, så sørg for at den er i forsvarlig stand. La verken hjemmet ditt eller bilen din være en fare for deg selv eller andre.

9. Hvordan vil vi behandle dyr hvis vi har respekt for livet?

⁹ Hva med livet til et dyr? Det er også hellig i Skaperens øyne. Gud tillater at vi dreper dyr for å skaffe oss mat og klær eller for å beskytte folk mot fare. (1. Mosebok 3: 21; 9: 3; 2. Mosebok 21: 28) Men det er galt å mishandle dyr og å drepe dem bare for sportens skyld. Det vitner i høy grad om manglende respekt for livets hellighet. — Ordspråkene 12: 10.

10. Hvordan har Gud vist at det er en forbindelse mellom livet og blodet?

¹⁰ Etter at Kain hadde drept Abel, sa Jehova til Kain: «Din brors blod roper til meg fra jorden.» (1. Mosebok 4: 10) Da  Gud snakket om Abels blod, var det Abels liv han siktet til. Kain hadde tatt Abels liv, og nå måtte Kain straffes for det. Det var som om Abels blod, eller liv, ropte til Jehova om rettferdighet. At det er en slik forbindelse mellom livet og blodet, ble også vist etter vannflommen på Noahs tid. Før vannflommen spiste menneskene bare frukt, grønnsaker, korn og nøtter. Men etter vannflommen sa Jehova til Noah og sønnene hans: «Hvert dyr som beveger seg og lever, kan tjene til føde for dere. Liksom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette.» Men han kom med denne restriksjonen: «Kjøtt med dets sjel [eller: liv] — dets blod — skal dere ikke spise.» (1. Mosebok 1: 29; 9: 3, 4) Det er tydelig at Jehova knytter en skapnings liv direkte til skapningens blod.

11. Hvilket forbud som Jehova hadde kommet med på Noahs tid, ble gjentatt i Loven til israelittene?

¹¹ Vi viser respekt for blodet ved ikke å spise det. I den Loven Jehova gav israelittene, sa han: «Når det gjelder en hvilken som helst mann . . . som under jakt fanger et vilt dyr eller en fugl som kan spises, så skal han la blodet renne ut og dekke det til med støv. . . . jeg [sa] til Israels sønner: ’Dere skal ikke spise blodet av noe som helst slags kjød.’» (3. Mosebok 17: 13, 14) Det forbudet mot å spise dyreblod som Jehova hadde gitt til Noah omkring 800 år tidligere, stod altså fortsatt ved makt. Jehovas syn var klart: Hans tjenere kunne spise dyrekjøtt, men ikke blodet. De skulle helle blodet ut på bakken for på en måte å gi dyrets liv tilbake til Gud.

12. Hvilket bud som ble gitt av den hellige ånd i det første århundre angående blod, gjelder fortsatt?

¹² De kristne har fått et lignende bud. Apostlene og de andre mennene som tok ledelsen blant Jesu disipler i det første århundre, møttes for å avgjøre hvilke bud som alle i den kristne menighet måtte holde. De kom fram til dette:  «Den hellige ånd og vi selv har besluttet ikke å legge noen ytterligere byrde på dere, bortsett fra disse nødvendige ting: at dere fortsetter å avholde dere fra ting som er ofret til avguder, og fra blod og fra det som er kvalt [fordi blodet fortsatt er i kjøttet], og fra utukt.» (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; 21: 25) Vi må altså ’fortsette å avholde oss fra blod’. I Guds øyne er dette like viktig som at vi holder oss borte fra avgudsdyrkelse og seksuell umoral.

13. Nevn et eksempel som belyser hvorfor budet om å avholde seg fra blod innbefatter blodoverføring.

¹³ Omfatter budet om å avholde seg fra blod også blodoverføring? Ja. Vi kan illustrere det med et eksempel: Tenk deg at en lege sa til deg at du måtte avholde deg fra alkohol. Ville det bare bety at du ikke måtte drikke alkohol, men at du godt kunne få det ført direkte inn i årene? Selvfølgelig ikke. Det at vi skal avholde oss fra blod, betyr på lignende måte at vi ikke skal føre det inn i kroppen i det hele tatt. Forbudet mot blod innebærer altså at vi ikke tar imot blodoverføring.

14, 15. Hvordan vil en kristen reagere hvis leger sier at han må få blodoverføring, og hvorfor vil han reagere slik?

¹⁴ Men hva om en kristen blir alvorlig skadet eller trenger å gjennomgå en større operasjon? Sett at legene sier at han kommer til å dø hvis han ikke får blodoverføring. Han ønsker naturligvis ikke å dø. For å forsøke å beholde livet, som er en dyrebar gave fra Gud, vil han gå med på andre former for behandling, som ikke innebærer bruk av blod. Det finnes en rekke forskjellige medisinske alternativer til blodoverføring, og han vil derfor søke slik behandling.

¹⁵ Vil en kristen bryte Guds lov for å holde seg i live litt lenger i den nåværende verden? Jesus sa: «Enhver som vil redde sin sjel [sitt liv], skal miste den; men enhver som mister sin sjel for min skyld, skal finne den.» (Matteus 16:  25) Vi ønsker ikke å dø. Men hvis vi prøvde å redde vårt nåværende liv ved å bryte Guds lov, ville vi stå i fare for å miste det evige liv. Vi gjør derfor klokt i å stole på at Guds lov er rett og riktig, og ha full tillit til at hvis vi skulle dø av en eller annen årsak, vil vår Livgiver huske oss i oppstandelsen og gi oss tilbake den dyrebare gaven som livet er. — Johannes 5: 28, 29; Hebreerne 11: 6.

16. Hva er Guds tjenere fast bestemt på når det gjelder blod?

¹⁶ Guds trofaste tjenere i vår tid er fast bestemt på å følge hans befaling når det gjelder blod. De vil ikke spise blod i noen som helst form. De vil heller ikke ta imot blod av medisinske grunner. * De er overbevist om at han som har skapt blodet, vet hva som er best for dem. Er du også overbevist om det?

17. Hva var den eneste måten Jehova Gud godkjente at man brukte blod på i det gamle Israel?

¹⁷ Moseloven framhevet hva som er den eneste riktige bruken av blod. Jehova sa i forbindelse med den tilbedelse som israelittene i gammel tid måtte utøve: «Kjødets sjel [liv] er i blodet, og jeg har selv gitt dere det på alteret  for å gjøre soning for deres sjeler, for det er blodet som gjør soning.» (3. Mosebok 17: 11) Når israelittene syndet, kunne de få tilgivelse ved å ofre et dyr og sørge for at noe av blodet fra dyret ble strøket på alteret i tabernaklet eller — senere i historien — på alteret i Guds tempel. Den eneste riktige måten å bruke blod på var i forbindelse med slike ofre.

18. Hvilke goder og velsignelser kan vi oppnå på grunn av Jesu utøste blod?

¹⁸ De kristne er ikke underlagt Moseloven, og derfor ofrer de ikke dyr og stryker ikke blodet av dyr på et alter. (Hebreerne 10: 1) Men bruken av blod på alteret i det gamle Israel var et forbilde på det dyrebare offeret til Guds Sønn, Jesus Kristus. Som vi lærte i kapittel 5, gav Jesus sitt menneskeliv for oss ved å la sitt blod bli utøst som et  offer. Så steg han opp til himmelen, hvor han én gang for alle framstilte for Gud verdien av sitt utøste blod. (Hebreerne 9: 11, 12) Det la grunnlaget for at vi kan få tilgivelse for våre synder, og åpnet muligheten for at vi kan få evig liv. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16) Denne bruken av blod har virkelig vist seg å være av største verdi! (1. Peter 1: 18, 19) Det er bare ved å tro på verdien av Jesu utøste blod at vi kan oppnå frelse.

19. Hva må vi gjøre for å være ’rene for alles blod’?

¹⁹ Vi har virkelig grunn til å være takknemlig mot Jehova Gud for at han i sin store kjærlighet har gitt oss livet! Og burde ikke dette motivere oss til å fortelle andre om muligheten til å få evig liv ved å vise tro på Jesu offer? Omtanke for våre medmenneskers liv vil få oss til å gjøre dette med iver og glød. (Esekiel 3: 17—21) Hvis vi går inn for å påta oss dette ansvaret, vil vi kunne si det samme som apostelen Paulus, som sa: «Jeg er ren for alles blod, for jeg har ikke unnlatt å fortelle dere hele Guds råd.» (Apostlenes gjerninger 20: 26, 27) Når vi forteller andre om Gud og hans hensikter, viser vi på en fin måte at vi har den største respekt for livet og blodet.