Etter at David hadde drept Goliat, gjorde kong Saul ham til leder for hæren. David vant mange kriger og ble veldig populær. Når David kom hjem fra krig, pleide kvinnene å komme ut og danse og å synge: «Saul har slått tusener, og David har slått titusener!» Saul ble misunnelig på David og ville drepe ham.

David var veldig flink til å spille harpe. En dag mens David spilte harpe for Saul, kastet Saul spydet sitt mot ham. David dukket unna akkurat i tide, og spydet traff veggen. Saul gjorde flere forsøk på å drepe David, så til slutt flyktet David og gjemte seg i ødemarken.

Saul tok med seg 3000 soldater og dro for å finne David og ta ham. En dag gikk han tilfeldigvis inn i akkurat den hulen som David og mennene hans gjemte  seg i. Davids menn hvisket: «Nå har du sjansen til å drepe Saul.» David listet seg bort til Saul og skar av en bit av kappen hans. Saul merket ingenting. Men David fikk dårlig samvittighet for at han ikke hadde vist respekt for Jehovas utvalgte konge. Han sa til mennene sine at de ikke fikk angripe Saul. Da Saul hadde gått ut av hulen, ropte David til ham og sa at han nettopp kunne ha drept ham, men ikke gjorde det. Kom Saul nå til å bli snillere mot David?

Nei. Saul fortsatte jakten på David. En natt snek David og hans nevø Abisjai seg inn i leiren til Saul. Alle lå og sov, til og med Abner, livvakten til Saul. Abisjai sa: «Nå har vi sjansen! La meg drepe Saul.» David svarte: «Nei, det er Jehova som skal ta seg av Saul. La oss bare ta spydet og vannkrukken hans og gå.»

David gikk opp på et fjell som lå i nærheten. Derfra kunne han se leiren til Saul. Han ropte: «Abner, hvorfor beskyttet du ikke kongen din? Hvor er spydet og vannkrukken til Saul?» Saul kjente igjen stemmen til David og sa: «Du kunne ha tatt livet av meg, men gjorde det ikke. Jeg vet at du kommer til å bli den neste kongen i Israel.» Så dro Saul hjem til slottet sitt. Men det var ikke alle i familien til Saul som hatet David.