1. Hvorfor var hele Sjilo i sorg?

SAMUEL følte sorgen i Sjilo. Byen var full av tårer. I hus etter hus hørtes lyden av kvinner og barn som gråt og sørget over meldingen om at fedre, ektemenn, sønner og brødre aldri mer ville komme hjem. Israel hadde nettopp lidd et knusende nederlag for filisterne og mistet omkring 30 000 soldater, og like før hadde de mistet 4000 i et annet slag. – 1. Sam 4:1, 2, 10.

2, 3. Hvilke tragedier hadde ført til at Sjilo ble mer forbundet med skam enn med ære?

² Disse nederlagene var bare to av en rekke tragedier. Øverstepresten Elis to onde sønner, Hofni og Pinehas, hadde tatt med seg den hellige paktsarken ut av Sjilo. Denne dyrebare kisten, som var et symbol på Guds nærvær, ble vanligvis oppbevart i Det aller helligste i tabernaklet. Folket hadde den uforstandige oppfatning at Arken ville bringe lykke og gi dem seier, og de tok den derfor med seg i striden. Men filisterne tok Arken og drepte Hofni og Pinehas. – 1. Sam 4:3–11.

³ Arken hadde stått i tabernaklet i Sjilo i flere hundre år. Nå var den borte. Da den 98 år gamle Eli fikk melding om dette, falt han baklengs ned av stolen sin og døde. Hans svigerdatter, som mistet mannen sin samme dag, døde rett etter at hun hadde født en sønn. Før hun døde, sa hun: «Herligheten er gått i landflyktighet fra Israel.» Ja, det skulle aldri bli som før i Sjilo. – 1. Sam 4:12–22.

4. Hva skal vi se på i dette kapitlet?

⁴ Hvordan ville Samuel takle disse tragediene? Ville hans tro være sterk nok til å tåle den utfordringen det var å skulle hjelpe et folk som hadde mistet Jehovas beskyttelse og gunst? Fra tid til annen kan vi alle møte vanskeligheter og skuffelser som utgjør en prøve på vår tro. La oss derfor se hva mer vi kan lære av Samuel.

5, 6. Hva fokuserer Bibelens beretning på når det gjelder en 20 år lang periode, og hva var Samuel opptatt med i disse årene?

⁵ Bibelens beretning forlater nå Samuel og følger den hellige  Arken. Beretningen viser hvordan filisterne led fordi de hadde tatt Arken, og hvordan de ble tvunget til å levere den tilbake. Neste gang vi hører om Samuel, har det gått omkring 20 år. (1. Sam 7:2) Hva holdt han på med i disse årene? Det trenger vi ikke å være i tvil om.

⁶ Før denne perioden begynte, var det slik at «Samuels ord fortsatte å komme til hele Israel». (1. Sam 4:1) Etter at perioden var over, pleide Samuel ifølge beretningen å dra rundt til tre byer i Israel hvert år for å behandle saker og avgjøre stridsspørsmål. Deretter vendte han tilbake til sin hjemby, Rama. (1. Sam 7:15–17) Samuel var tydeligvis alltid travelt opptatt og hadde åpenbart også mye å gjøre i den 20 år lange mellomperioden.

7, 8. (a) Hvilket budskap overbrakte Samuel til folket etter 20 år med hardt arbeid? (b) Hvordan reagerte folket på det Samuel sa?

⁷ Det at Elis sønner var umoralske og korrupte, hadde brutt ned folkets tro. Det ser ut til at mange begynte å dyrke avguder som følge av dette. Etter 20 års hardt arbeid overbrakte imidlertid Samuel dette budskapet til folket: «Hvis det er av hele deres hjerte dere vender om til Jehova, så fjern de fremmede gudene fra deres midte, og likeså Asjtoret-bildene, og rett deres hjerte urokkelig mot Jehova og tjen ham alene, så skal han utfri dere av filisternes hånd.» – 1. Sam 7:3.

⁸ «Filisternes hånd» hadde kommet til å ligge tungt på folket. Etter at Israels hær var blitt grundig slått, følte filisterne at de uhindret kunne undertrykke Guds folk. Men Samuel forsikret israelittene om at situasjonen ville forandre seg hvis de bare vendte om til Jehova. Ville de gjøre det? Til Samuels store glede kvittet de seg med avgudene sine og «begynte å tjene Jehova alene». Samuel bad folket samle seg i Mispa, en by i fjellområdet nord for Jerusalem. De kom sammen, fastet og angret de mange syndene de hadde begått ved sin avgudsdyrkelse. – Les 1. Samuelsbok 7:4–6.

9. Hvilken anledning benyttet filisterne seg av, og hvordan reagerte Guds folk på den faren som truet?

⁹ Filisterne, som hørte at israelittene hadde samlet seg i Mispa, benyttet anledningen og sendte sine styrker dit for å knuse disse tilbederne av Jehova. Da israelittene fikk vite om den faren som nå truet, ble de redde og ville at Samuel skulle be for dem.  Det gjorde han, og han frambar også et offer. Filisterhæren rykket fram mot Mispa midt under denne hellige seremonien. Da besvarte Jehova Samuels bønn. Han gav uttrykk for sin harme ved å la det «tordne med et kraftig drønn mot filisterne». – 1. Sam 7:7–10.

10, 11. (a) Hvorfor må det ha vært noe helt spesielt ved det tordenbraket som Jehova sendte mot filisternes hær? (b) Hva ble resultatet av det slaget som begynte ved Mispa?

¹⁰ Det gjorde filisterne redde og forvirret. Hvorfor? Var de som små barn som blir skremt og løper og gjemmer seg bak moren sin når de hører et tordenskrall? Nei, dette var tøffe, hardbarkede soldater. Det må ha vært noe helt spesielt ved dette kraftige tordenbraket. Var det selve lydstyrken? Kom det fra klar himmel, eller gav det en forvirrende gjenlyd fra fjellsidene? Uansett ble filisterne vettskremte og fullstendig forvirret. På et øyeblikk gikk de fra å være brutale angripere til selv å bli angrepsmål. Israelittene strømmet ut fra Mispa, beseiret dem og forfulgte dem i flere kilometer til et sted sørvest for Jerusalem. – 1. Sam 7:11.

¹¹ Dette slaget ble et vendepunkt. Filisterne var på vikende front i resten av Samuels tid som dommer. By etter by kom igjen under Guds folks kontroll. – 1. Sam 7:13, 14.

12. Hva betyr det at Samuel «øvde rettferdighet», og hvilke egenskaper hjalp ham til å fortsette å gjøre dette på en god måte?

¹² Mange hundre år senere ble Samuel nevnt av apostelen Paulus blant de trofaste dommerne og profetene som «øvde rettferdighet». (Hebr 11:32, 33) Samuel fremmet virkelig det som var godt og rett i Guds øyne. Han fortsatte å gjøre dette på en god måte fordi han tålmodig ventet på Jehova og trofast ivaretok sine oppgaver til tross for skuffelser. Han viste også at han hadde en takknemlig innstilling. Etter seieren ved Mispa sørget han for at det ble reist en steinstøtte til minne om den måten Jehova hadde hjulpet sitt folk på. – 1. Sam 7:12.

13. (a) Hvilke egenskaper trenger vi hvis vi skal etterligne Samuel? (b) Når tror du at det er klokt å utvikle slike personlighetstrekk?

¹³ Ønsker du å ‘øve rettferdighet’? I så fall bør du lære av Samuels tålmodighet og hans ydmyke, takknemlige innstilling. (Les 1. Peter 5:6.) Hvem av oss trenger ikke å ha slike egenskaper? Det var godt for Samuel å utvikle slike personlighetstrekk mens  han var relativt ung, for han opplevde større skuffelser da han ble gammel.

14, 15. (a) Hvilken alvorlig skuffelse opplevde Samuel etter at han «var blitt gammel»? (b) Kunne Samuel klandres for sine sønners handlemåte, slik tilfellet var med Eli? Forklar.

¹⁴ Neste gang vi møter Samuel, er han «blitt gammel» og har to voksne sønner, Joel og Abija, som han har betrodd det ansvar å hjelpe ham med å dømme. Samuels sønner var dessverre ikke hans tillit verdig. Samuel var hederlig og rettferdig, men sønnene brukte sin posisjon til å fremme selviske interesser. De fordreide retten og tok imot bestikkelser. – 1. Sam 8:1–3.

¹⁵ En dag kom Israels eldste til den gamle profeten for å beklage seg. «Dine sønner har ikke vandret på dine veier», sa de. (1. Sam 8:4, 5) Var Samuel oppmerksom på problemet? Det sier ikke beretningen noe om. Men i motsetning til Eli kunne Samuel utvilsomt ikke klandres for sønnenes atferd. Jehova hadde refset og straffet Eli fordi han hadde unnlatt å irettesette sønnene sine for deres ondskap og hadde æret dem mer enn Gud. (1. Sam 2:27–29) Jehova kritiserte aldri Samuel for det samme.

16. Hva slags følelser blir foreldre ofte plaget av når barna blir opprørske, og hvordan kan foreldre finne trøst og veiledning i Samuels eksempel?

 ¹⁶ Beretningen forteller ikke noe om den skam, bekymring eller skuffelse Samuel må ha følt da han hørte om sønnenes onde handlemåte. Men mange foreldre kan bare så altfor godt forestille seg hvordan han følte det. I den vanskelige tiden vi lever i, er det vanlig at unge setter seg opp mot foreldrenes myndighet og tilrettevisning. (Les 2. Timoteus 3:1–5.) Foreldre som opplever den smerte dette fører med seg, kan finne trøst og veiledning i Samuels eksempel. Han lot ikke sønnenes troløse handlemåte endre hans egen kurs i livet det aller minste. Husk at foreldres eksempel har stor kraft selv om de ikke har nådd barnas hjerte med ord og tilrettevisning. Og foreldre har alltid mulighet til å gjøre sin egen Far, Jehova Gud, stolt – slik Samuel gjorde.

17. Hva krevde Israels eldste at Samuel skulle gjøre, og hvordan reagerte han?

¹⁷ Samuels sønner hadde nok ikke sett for seg hvor store konsekvenser deres griskhet og selviskhet ville få. Israels eldste sa videre til Samuel: «Innsett nå en konge for oss til å dømme oss, slik som alle nasjonene har!» Oppfattet Samuel dette kravet som en avvisning av ham selv? Han hadde jo dømt dette folket på Jehovas vegne i flere tiår. Nå ville de at en konge, ikke bare en profet som Samuel, skulle være dommer over dem. Nasjonene omkring Israel hadde konger, og nå ville israelittene også ha det. Hvordan reagerte Samuel? Vi leser: «Dette var ondt i Samuels øyne.» – 1. Sam 8:5, 6.

18. Hvordan trøstet Jehova Samuel, samtidig som han viste hvor alvorlig israelittene hadde syndet?

¹⁸ Legg merke til hvordan Jehova reagerte da Samuel la saken fram for ham i bønn: «Lytt til folkets røst i alt det de sier til deg; for det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.» Dette må ha vært til stor trøst for Samuel, men tenk over hvor grovt disse menneskene hadde krenket Den Allmektige Gud! Jehova bad sin profet om å advare israelittene om hvilken høy pris de ville måtte betale for å ha en jordisk konge. Samuel gjorde dette, men de insisterte: «Nei, en konge skal det være over oss.» Samuel var som alltid lydig mot Gud og salvet så den kongen Jehova utvalgte. – 1. Sam 8:7–19.

19, 20. (a) På hvilke måter adlød Samuel Jehovas befaling om å salve Saul til konge i Israel? (b) Hvordan fortsatte Samuel å hjelpe Jehovas folk?

¹⁹ Hvordan adlød Samuel? Var han ergerlig og likegyldig?  Tillot han at skuffelse fikk forgifte hjertet hans, slik at han ble bitter? Mange ville kanskje ha reagert på den måten i en slik situasjon, men ikke Samuel. Han salvet Saul og erkjente at det var Jehova som hadde utvalgt denne mannen. Han kysset Saul, et tegn på at han ønsket den nye kongen velkommen og underordnet seg under ham. Og han sa til folket: «Har dere sett ham som Jehova har utvalgt, at det ikke er noen som ham blant hele folket?» – 1. Sam 10:1, 24.

²⁰ Samuel fokuserte på de gode sidene til den mannen Jehova hadde utvalgt, ikke på hans feil og mangler. Når det gjaldt ham selv, var han mer opptatt av å være ulastelig overfor Gud enn av å bli godtatt av ustadige mennesker. (1. Sam 12:1–4) Han tok også trofast hånd om det oppdraget han hadde fått, ved å gi Guds folk veiledning om de åndelige farene de stod overfor, og oppmuntre dem til å være trofaste mot Jehova. Samuels veiledning nådde deres hjerte, og de bad ham innstendig om å be for dem. Han gav dem dette rørende svaret: «For meg er det utenkelig å synde mot Jehova ved å holde opp med å be for dere; og jeg skal lære dere den gode og rette vei.» – 1. Sam 12:21–24.

21. Hvordan kan Samuels eksempel være til hjelp hvis du blir skuffet når en annen får en stilling eller et privilegium?

²¹ Har det hendt at du er blitt skuffet fordi en annen har fått en bestemt stilling eller et bestemt privilegium? Samuels eksempel er en kraftig påminnelse om at vi aldri må la misunnelse eller bitterhet slå rot i hjertet vårt. (Les Ordspråkene 14:30.) Gud har rikelig med givende og meningsfylt arbeid til alle sine trofaste tjenere.

22. Hvorfor var det til å begynne med riktig av Samuel å fokusere på Sauls gode sider?

²² Det var riktig av Samuel å fokusere på Sauls gode sider. Saul var virkelig en mann som utmerket seg. Han var høy og staselig, modig og rådsnar og til å begynne med også ydmyk og beskjeden. (1. Sam 10:22, 23, 27) Dessuten hadde han en svært verdifull gave – en fri vilje, evnen til å velge kurs i livet og treffe egne avgjørelser. (5. Mos 30:19) Brukte han denne gaven på en god måte?

23. Hvilken verdifull egenskap var den første Saul mistet, og hvordan viste han at han ble mer og mer hovmodig?

 ²³ Når et menneske nettopp har fått makt og soler seg i glansen av dette, er beskjedenheten dessverre ofte den første egenskapen som forsvinner. Etter relativt kort tid begynte Saul å bli hovmodig. Han valgte å være ulydig mot Jehovas befalinger, som Samuel overbrakte ham. En gang ble Saul utålmodig og frambar et offer som Samuel hadde til hensikt å frambære. Samuel måtte irettesette ham strengt og forutsa at kongedømmet ikke ville fortsette å tilhøre Sauls slekt. Istedenfor å lære av tukten begikk Saul senere enda alvorligere synder i ulydighet mot Gud. – 1. Sam 13:8, 9, 13, 14.

24. (a) Hvordan var Saul ulydig mot Jehova i forbindelse med krigen mot amalekittene? (b) Hvordan reagerte Saul da han ble irettesatt, og hva var Jehovas beslutning?

²⁴ Gjennom Samuel sa Jehova til Saul at han skulle føre krig mot amalekittene. Jehovas befalinger innbefattet et påbud om å henrette deres onde konge, Agag. Men Saul sparte Agag og det beste av krigsbyttet, som skulle tilintetgjøres. Da Samuel kom for å irettesette ham, viste Saul hvor mye han hadde forandret seg. Han tok ikke ydmykt imot veiledningen, men kom med en bortforklaring, unnskyldte seg, forsvarte sine handlinger, svarte unnvikende og prøvde å skylde på folket. Da Saul prøvde å avvise irettesettelsen ved å hevde at noe av byttet skulle ofres til Jehova, uttalte Samuel de kjente ordene: «Se, å adlyde er bedre enn slaktoffer.» Samuel refset ham modig og kunngjorde Jehovas beslutning: Kongedømmet skulle bli revet bort fra Saul og bli gitt til en annen – en bedre mann. * – 1. Sam 15:1–33.

25, 26. (a) Hvorfor sørget Samuel over Saul, og hvilken mild tilrettevisning gav Jehova sin profet? (b) Hva lærte Samuel da han kom til Isais hus?

²⁵ Det at Saul sviktet, gjorde Samuel svært opprørt. Han ropte til Jehova hele natten. Ja, han sørget dypt over Saul. Samuel hadde sett at Saul hadde et stort potensial,  at det var mye godt i ham, men nå var disse forhåpningene knust. Den mannen han en gang kjente, hadde forandret seg – han hadde mistet sine beste egenskaper og vendt seg mot Jehova. Samuel ville aldri mer se Saul. Men etter en tid fikk Samuel denne milde tilrettevisningen av Jehova: «Hvor lenge skal du sørge over Saul, når jeg for min del har forkastet ham, så han ikke skal herske som konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå av sted. Jeg skal sende deg til betlehemitten Isai, for blant hans sønner har jeg skaffet meg en konge.» – 1. Sam 15:34, 35; 16:1.

²⁶ Gjennomføringen av Jehovas hensikt er ikke avhengig av ufullkomne mennesker, som kan komme til å bli illojale. Hvis én blir troløs, vil Jehova finne en annen som kan gjennomføre hans vilje. Den aldrende Samuel sluttet derfor å sørge over Saul. På Jehovas befaling gikk Samuel til Isai i Betlehem, hvor han traff flere av sønnene hans, som hadde et flott utseende. Men allerede da Samuel fikk se den første av dem, minnet Jehova ham om at det ikke var utseendet han skulle være opptatt av. (Les 1. Samuelsbok 16:7.) Til slutt møtte Samuel den yngste sønnen, David. Han var den Jehova hadde valgt!

27. (a) Hva bidrog til at Samuels tro ble stadig sterkere? (b) Hva synes du om Samuels eksempel?

²⁷ I de siste årene av sitt liv så Samuel enda klarere hvor riktig det hadde vært av Jehova å erstatte Saul med David. Saul sank dypt – han ble morderisk sjalu og frafallen. David, derimot, la svært gode egenskaper for dagen – mot, ulastelighet, tro og lojalitet. Da Samuels liv gikk mot slutten, vokste hans tro seg enda sterkere. Han hadde sett at selv om man kan oppleve store skuffelser, vil Jehova alltid kunne lege sårene, løse problemet eller til og med snu det hele til en velsignelse. Til slutt døde Samuel. Gjennom hele sitt nesten hundre år lange liv hadde han gjort seg bemerket som en trofast mann. Det er lett å forstå at hele Israel sørget over hans død. Den dag i dag gjør Jehovas tjenere vel i å spørre seg selv: Etterligner jeg Samuels tro?