De ti bud er lover som Gud ga nasjonen Israel i gammel tid. Disse lovene er også kjent som De ti ord, som er en bokstavelig oversettelse av det hebraiske uttrykket ʽasẹreth haddevarịm. Dette uttrykket forekommer tre ganger i Pentateuken (Toraen), de første fem bøkene i Bibelen. (2. Mosebok 34:28; 5. Mosebok 4:13; 10:4) Det tilsvarende uttrykket på gresk er dẹka (ti) lọgous (ord), som er grunnlaget for betegnelsen «dekalogen».

 Gud skrev De ti bud på to steintavler og ga dem til sin profet Moses på Sinai-fjellet. (2. Mosebok 24:12–18) De ti bud står i 2. Mosebok 20:1–17 og i 5. Mosebok 5:6–21.

•  De ti bud

•  Hvorfor varierer inndelingen og rekkefølgen av De ti bud?

•  Hva var formålet med De ti bud?

•  Må de kristne holde De ti bud?

•  Er De ti bud aktuelle i dag?

•  Prinsipper i De ti bud som vi finner igjen i Det nye testamente

1.   Det er bare Jehova Gud du skal tilbe. – 2. Mosebok 20:3.

2.   Du skal ikke tilbe avguder. – 2. Mosebok 20:4–6.

3.   Du skal ikke bruke Guds navn på en uverdig måte. – 2. Mosebok 20:7.

4.   Du skal holde sabbaten. – 2. Mosebok 20:8–11.

5.   Du skal ære foreldrene dine. – 2. Mosebok 20:12.

6.   Du skal ikke myrde. – 2. Mosebok 20:13.

7.   Du skal ikke være utro mot ektefellen din. – 2. Mosebok 20:14.

8.   Du skal ikke stjele. – 2. Mosebok 20:15.

9.   Du skal ikke vitne falskt. – 2. Mosebok 20:16.

10.   Du skal ikke begjære. – 2. Mosebok 20:17.

 Bibelen nummererer ikke budene. Derfor er det delte meninger om hvordan budene bør stilles opp. Gjengivelsen ovenfor er en alminnelig måte å gjøre det på. Men noen deler inn De ti bud på en annen måte, og da er det som regel det første, det andre og det siste budet som er berørt. a

 De ti bud var en del av Moseloven. Den inneholdt over 600 andre bud og utgjorde betingelsene for en avtale, eller pakt, mellom Gud og nasjonen Israel i gammel tid. (2. Mosebok 34:27) Gud lovte Israels folk at det ville gå bra med dem hvis de fulgte Moseloven. (5. Mosebok 28:1–14) Men det viktigste formålet med Loven var å forberede israelittene på å ta imot den lovte Messias, eller Kristus. – Galaterne 3:24.

 Nei. Gud ga Moseloven, innbefattet De ti bud, til nasjonen Israel i gammel tid. (5. Mosebok 5:2, 3; Salme 147:19, 20) De kristne er ikke pålagt å holde Moseloven, og til og med jøder som ble kristne, ble «løst fra Loven». (Romerne 7:6) b Moseloven ble erstattet av «Kristi lov», som omfatter alt det Jesus befalte disiplene sine å gjøre. – Galaterne 6:2; Matteus 28:19, 20.

 Ja. Fordi De ti bud viser hvordan Gud tenker, kan vi ha nytte av å studere dem. (2. Timoteus 3:16, 17) De ti bud er basert på pålitelige prinsipper som aldri går ut på dato. (Salme 111:7, 8) Ja, mange av disse prinsippene utgjør grunnlaget for den læren vi finner i det som vanligvis kalles Det nye testamente. – Se « Prinsipper fra De ti bud som gjenspeiles i Det nye testamente».

 Jesus lærte andre at hele Moseloven, også De ti bud, hvilte på to grunnleggende bud. Han sa: «‘Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.’ Dette er det viktigste og første budet. Det andre, et lignende bud, er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele Loven.» (Matteus 22:34–40) Så selv om de kristne ikke er forpliktet til å holde Moseloven, har de fått påbud om å elske Gud og sine medmennesker. – Johannes 13:34; 1. Johannes 4:20, 21.