Synd er enhver handling, følelse eller tanke som er i strid med Guds normer. Å synde innbefatter å bryte Guds lov ved å gjøre noe som er galt, eller urettferdig, i Guds øyne. (1. Johannes 3:4; 5:17) Bibelen snakker også om unnlatelsessynder, det vil si synder som består i at man lar være å gjøre det som er rett. – Jakob 4:17.

 På Bibelens grunnspråk betyr ordene for synd «å forfeile målet», det vil si å bomme på eller ikke treffe et mål. I det gamle Israel var det for eksempel noen soldater som var så dyktige til å kaste steiner med slynge at de «ikke bommet». Hvis dette uttrykket ble oversatt bokstavelig, ville det lyde: «ikke syndet». (Dommerne 20:16) Å synde er altså å ikke treffe målet, å ikke nå opp til Guds fullkomne normer.

 Som Skaperen har Gud rett til å fastsette normer for oss mennesker. (Åpenbaringen 4:11) Vi må stå til regnskap overfor ham for det vi gjør. – Romerne 14:12.

Er det mulig å unngå å synde?

 Nei. Bibelen sier: «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet.» (Romerne 3:23; 1. Kongebok 8:46; Forkynneren 7:20; 1. Johannes 1:8) Hvorfor er det slik?

 De første menneskene, Adam og Eva, var syndfrie til å begynne med. Dette var fordi de var skapt fullkomne, i Guds bilde. (1. Mosebok 1:27) Men fordi de var ulydige mot Gud, mistet de fullkommenheten. (1. Mosebok 3:5, 6, 17–19) Da de fikk barn, ble synd og ufullkommenhet ført videre som arvelige defekter. Bibelen sier: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, ... og døden ... spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» – Romerne 5:12; Salme 51:5.

Er noen synder verre enn andre?

 Ja. Bibelen sier for eksempel at mennene i oldtidens Sodoma «var onde og syndet grovt», og at deres synd var «meget stor». (1. Mosebok 13:13; 18:20) Tenk over tre faktorer som avgjør hvor grov en synd er:

1.   Alvorlighetsgrad. Bibelen advarer oss mot å begå slike alvorlige synder som seksuell umoral, avgudsdyrkelse, tyveri, alkoholmisbruk, utpressing, mord og utøvelse av okkultisme. (1. Korinter 6:9–11; Åpenbaringen 21:8) Bibelen nevner slike synder som en kontrast til tankeløse synder som ikke blir gjort med vilje – det kan for eksempel være ord eller handlinger som sårer andre. (Ordspråkene 12:18; Efeserne 4:31, 32) Bibelen oppfordrer oss likevel til ikke å bagatellisere noen som helst synd, siden en mindre alvorlig synd kan føre til mer alvorlige brudd på Guds lover. – Matteus 5:27, 28.

2.   Motiv. Noen synder blir begått i uvitenhet, altså fordi man ikke vet hva Gud venter av oss mennesker. (Apostlenes gjerninger 17:30; 1. Timoteus 1:13) Bibelen unnskylder ikke slike synder, men den skiller mellom dem og synder som innebærer at man med vilje bryter Guds lover. (4. Mosebok 15:30, 31) Synder som blir gjort med vilje, kommer fra et ‘ondt hjerte’. – Jeremia 16:12.

3.   Hyppighet. Bibelen skiller også mellom det å begå en synd én gang og det å praktisere synd i lengre tid. (1. Johannes 3:4–8) De som «med vilje praktiserer synd», selv etter at de har lært hvordan de skal gjøre det som er rett, vil bli dømt av Gud. – Hebreerne 10:26, 27.

 De som har begått alvorlige synder, kan føle seg overveldet av skyldfølelse. Kong David i det gamle Israel skrev for eksempel: «Mine misgjerninger har gått over mitt hode; som en tung byrde er de for tunge for meg.» (Salme 38:4) Men Bibelen gir håp, for den sier: «La den onde forlate sin vei, og den mann som volder skade, sine tanker; og la ham vende om til Jehova, som vil ha barmhjertighet med ham, og til vår Gud, for han vil tilgi i rikt mål.» – Jesaja 55:7.