Den første delen av Ny verden-oversettelsen ble utgitt på engelsk i 1950. Siden den gang har noen kommentert eller dratt i tvil nøyaktigheten til Ny verden-oversettelsen a fordi den enkelte steder skiller seg ut fra andre oversettelser av Bibelen. Grunnene til disse forskjellene faller vanligvis innenfor en av de følgende kategoriene:

•   Pålitelighet. Ny verden-oversettelsen er basert på nyere forskningsarbeid og de mest pålitelige gamle håndskriftene. Som en kontrast til det ble den autoriserte engelske oversettelsen King James Version fra 1611 basert på håndskrifter som ofte var mindre nøyaktige og ikke så gamle som dem som ble brukt som grunnlag for Ny verden-oversettelsen.

•   Trofasthet. Ny verden-oversettelsen søker å gjengi det opprinnelige budskapet som ble inspirert av Gud, på en trofast måte. (2. Timoteus 3:16) Mange bibeloversettere legger større vekt på å følge menneskelige tradisjoner enn på å være trofaste mot Guds budskap, for eksempel ved å erstatte Guds personlige navn, Jehova, med slike titler som Herren eller Gud.

•   Bokstavelig gjengivelse. I motsetning til bibelparafraser, eller frie oversettelser, gjengir Ny verden-oversettelsen ord bokstavelig så lenge dette ikke fører til et klossete språk eller gjør det vanskelig å forstå tanken i de opprinnelige skriftene. Oversettelser som gjengir Bibelens opprinnelige tekst på en fri måte, kan komme til å innføre menneskers meninger eller utelate viktige detaljer.

 Utelatte bøker. Den romersk-katolske kirke og de ortodokse kirkesamfunnene har med bøker som er kjent som apokryfer, i sine bibler. Men disse bøkene ble ikke godkjent som en del av den jødiske kanon, og det er verdt å merke seg at det ifølge Bibelen var jødene som ble «betrodd Guds hellige utsagn». (Romerne 3:1, 2) Ny verden-oversettelsen og mange andre moderne bibeloversettelser utelater derfor med rette de apokryfiske bøkene.

 Utelatte vers. I noen oversettelser er det føyd til vers og passasjer som ikke står i de eldste tilgjengelige bibelhåndskriftene, men Ny verden-oversettelsen har ikke med slike tilføyelser. Mange moderne oversettelser har enten utelatt disse senere tilføyelsene eller markert at de mangler støtte i de mest autoritative kildene. b

 Annerledes ordlyd. Det hender at ord-for-ord-gjengivelser kan være uklare eller misvisende. For eksempel blir Jesu uttalelse i Matteus 5:3 ofte gjengitt slik: «Salige er de som er fattige i ånden.» (NO 2011) Mange synes at den bokstavelige gjengivelsen «fattige i ånden» er uklar, og noen tror at Jesus la vekt på verdien av ydmykhet eller fattigdom. Men Jesu poeng var at sann lykke kommer av at man er klar over behovet for Guds veiledning. Ny verden-oversettelsen gjengir denne tanken på en presis måte med ordene «de som er klar over sitt åndelige behov». – Matteus 5:3. c

•   I et brev datert 8. desember 1950 skrev den kjente bibeloversetteren og bibelforskeren Edgar J. Goodspeed om Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter: «Jeg er interessert i det misjonsarbeid dere utfører i verdensomfattende målestokk. Den ledige og kraftfulle oversettelsen deres tiltaler meg i høy grad. Den vitner om en omfattende, solid seriøs lærdom, noe jeg kan bevitne.»

•   Professor Allen Wikgren ved Chicago universitet henviste til Ny verden-oversettelsen som et eksempel på en moderne oversettelse som i stedet for å bygge på andre oversettelser ofte har «gode selvstendige gjengivelser». – The Interpreter’s Bible, bind I, side 99.

•   I en kommentar til Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter skrev den britiske bibelkritikeren Alexander Thomson: «Oversettelsen er et verk av dyktige greskkyndige som har forsøkt å overbringe så mye av den greske tekstens innhold som det er mulig å uttrykke på engelsk.» – The Differentiator, april 1952, side 52.

•   Forfatteren Charles Francis Potter påpekte det han mente var noen uvanlige gjengivelser, men sa likevel: «De anonyme oversetterne har utvilsomt gjengitt de beste bibelhåndskriftene, både de greske og de hebraiske, med fagmessig kyndighet og teft.» – The Faiths Men Live By, side 300.

•   Robert M. McCoy mente at Ny verden-oversettelsen både hadde merkelige trekk og positive trekk, men avsluttet uansett sin omtale av den med å si: «Oversettelsen av Det nye testamente er et vitnesbyrd om at det innen bevegelsen [Jehovas vitner] finnes fagfolk som med dyktighet mestrer de mange problemene som bibeloversetting byr på.» – Andover Newton Quarterly, januar 1963, side 31.

•   Professor S. MacLean Gilmour var uenig i enkelte av gjengivelsene i Ny verden-oversettelsen, men erkjente likevel at oversetterne var «uvanlig dyktige i gresk». – Andover Newton Quarterly, september 1966, side 26.

•   I sin omtale av Ny verden-oversettelsen som en del av Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures skrev førsteamanuensis Thomas N. Winter: «Den oversettelsen den anonyme komiteen har laget, er helt igjennom up to date og gjennomført nøyaktig.» – The Classical Journal, april/mai 1974, side 376.

•   Den hebraiskkyndige israelske professoren Benjamin Kedar-Kopfstein sa i 1989: «I min språkvitenskapelige forskning i forbindelse med den hebraiske bibel og oversettelser av den går jeg ofte til den engelske utgaven av Ny verden-oversettelsen. Når jeg gjør det, får jeg stadig bekreftet det inntrykk at dette verket gjenspeiler et oppriktig forsøk på å nå fram til en forståelse av teksten som er så nøyaktig som mulig.»

•   Basert på sin analyse av ni kjente engelske oversettelser skrev Jason David BeDuhn, førsteamanuensis i religionsforskning: «NW [Ny verden-oversettelsen] framstår som den mest nøyaktige av de oversettelsene som var med i sammenligningen.» BeDuhn påpeker at folk flest og mange bibelkommentatorer antar at avvikende gjengivelser i Ny verden-oversettelsen skyldes oversetternes spesielle religiøse oppfatninger. Han sier imidlertid: «De fleste avvikene skyldes at NW er mer nøyaktig, og det er på grunn av dens bokstavelige og konservative oversettelse av de opprinnelige uttrykkene som ble brukt av Det nye testamentes skribenter.» – Truth in Translation, sidene 163, 165.