Under covid-19-pandemien har våre brødre og søstre justert forkynnelsesmetodene sine. Istedenfor at de har gjort folk kjent med Bibelens trøstende budskap ved å forkynne offentlig eller ved å gå fra hus til hus, har de først og fremst forkynt via telefon og brev. a Mange mennesker har satt stor pris på dette, og det er tydelig at Jehova har velsignet de anstrengelsene forkynnerne har gjort seg. (Ordspråkene 16:3, 4) Her er noen opplevelser fra et land som består av mange øyer.

 Før pandemien besøkte Helen en ung kvinne regelmessig, og hun hadde tilbudt henne et bibelkurs flere ganger. Men kvinnen hadde alltid avslått tilbudet. Dagen før landet stengte ned på grunn av covid-19, hadde Helen imidlertid gitt henne en bibel og boken Hva kan Bibelen lære oss? Under nedstengningen tilbød Helen henne et bibelkurs enda en gang, og hun forklarte at de måtte ha det over telefon. Denne gangen tok hun imot tilbudet. Hun likte samtalene veldig godt, og snart spurte hun Helen om hun kunne studere med henne hver dag! Kvinnen begynte også å høre på møtene regelmessig over telefon. I tillegg til at hun følger Bibelens lære i livet sitt, har hun begynt å fortelle andre om det hun lærer.

 Noen forkynnere i en menighet skrev brev til politimenn i lokalsamfunnet for å fortelle at de satte stor pris på den verdifulle jobben de gjorde. Politimennene ble positivt overrasket over brevene. En av dem sa til Jefferson, en eldste i menigheten: «Jeg trodde at Jehovas vitner ikke likte politiet.» Jefferson oppklarte misforståelsen. Politimennene var så glade for den positive tonen i brevene at de hengte dem opp ved inngangen til politistasjonen. «Det kan hjelpe andre til å få en positiv holdning til oss», sa en annen politimann.

 Edna og Ednalyn er begge alminnelige pionerer. b Siden de ikke har internett hjemme, kunne de ikke overvære møtene via videokonferanse. Derfor ringte de til naboen sin, som ikke er et Jehovas vitne, for å spørre om de kunne få bruke det trådløse nettverket hennes. De tilbød seg å betale utgiftene for tjenesten, men naboen var så vennlig å la dem få bruke nettverket hennes gratis. Da Edna og Ednalyn inviterte henne til å være med på møtene, takket hun ja til det. Nå har naboen, et av barna hennes og to barnebarn begynt å studere Bibelen med vitnene, og de kommer regelmessig på møtene.

 Noen lokale brødre og søstre inviterte naboene, kolleger og andre til å overvære et offentlig foredrag som skulle holdes via videokonferanse. Ellaine, som jobber på et sykehus i området, nølte først med å invitere kollegene sine. Hun tenkte at noen leger kan ha hatt et negativt syn på Jehovas vitner. Men hun sendte likevel vennlige tekstmeldinger til leger på sykehuset for å invitere dem. Det var spesielt to leger – et ektepar – hun gruet seg for å invitere. Men etter å ha bedt og tenkt over saken sendte hun dem en tekstmelding med en invitasjon. Kona svarte: «Så du vil at jeg skal bli et Jehovas vitne?» Ellaine sa at møtene er åpne for alle, ikke bare for Jehovas vitner. Dagen etter ble Ellaine overrasket over å se at ekteparet hadde koblet seg opp til møtet tidlig. Hun sier: «Før møtet var ferdig, fikk jeg en tekstmelding fra kona, der det sto: ‘Dette er første gang jeg er med på et møte hos Jehovas vitner. Det var så fint. Takk for at du inviterte meg!’»

 Ellaine inviterte 20 leger til å koble seg opp til møtet og ble veldig glad da hun fikk vite at 16 av dem hadde gjort det. Hun siterer apostelen Paulus og sier: «Jeg er glad for at jeg ‘tok mot til meg’ og forkynte ‘Guds gode budskap’ for kollegene mine.» – 1. Tessaloniker 2:2.

 Pandemien har vært vanskelig for alle. Men våre brødre og søstre i dette landet og andre steder har klart å bevare gleden og fortsette å ha en positiv innstilling ved å gjøre det de kan for å trøste og hjelpe andre. – Apostlenes gjerninger 20:35.