«Jeg gjør det jeg klarer»
Irma, som bor i Tyskland, er nesten 90 år gammel. På grunn av to alvorlige ulykker og en rekke operasjoner kan hun ikke lenger forkynne fra hus til hus, slik hun gjorde før. Nå forteller Irma andre om troen sin ved å skrive brev til slektninger og bekjente. De oppmuntrende brevene hennes blir satt så stor pris på at folk ofte ringer henne for å spørre om når det neste brevet kommer. Hun mottar også mange takkebrev der folk ber henne om å skrive igjen. Irma sier: «Alt dette gjør meg glad og holder meg åndelig aktiv.»
Irma sender også brev til beboere på sykehjem. Hun forteller: «En eldre kvinne ringte meg og sa at brevet mitt hadde gitt henne mye trøst etter at mannen hennes døde. Hun oppbevarer brevet i bibelen sin og leser det ofte om kvelden. En annen kvinne, som nylig hadde mistet mannen sin, sa at brevet mitt hadde hjulpet henne mer enn talen som presten holdt. Hun hadde mange spørsmål og spurte om hun kunne besøke meg.»
En bekjent av Irma som ikke er et Jehovas vitne, og som flyttet til et sted langt unna, spurte om Irma kunne skrive til henne. «Kvinnen tok vare på alle brevene mine», sier Irma. «Etter at hun døde, ringte datteren til meg. Hun sa at hun hadde lest alle brevene jeg hadde skrevet til moren, og spurte om jeg kunne være så snill å sende bibelske brev til henne også.»
Irma gleder seg veldig over det hun klarer å gjøre i tjenesten. «Jeg ber Jehova om at han må fortsette å gi meg styrke til å tjene ham», sier hun. «Jeg kan riktignok ikke gå fra hus til hus lenger, men jeg gjør det jeg klarer.»